Maler. Foreldre: Kjøpmann Peder Hans Rom (1862–1914) og Karoline Bogstad (1865–1923). Gift 1928 med Ingeborg Heyerdahl (10.7.1901–11.8.1997), datter av kaptein, cand.jur. Johan Schou Heyerdahl (1862–1954; bror av Hieronymus Heyerdahl, 1867–1959) og Sophie Rye (1868–1954; datter av Diderik Hegermann Rye, 1832–1914; se NBL1, bd. 12). Bror av Henrik Rom (1887–1919; se NBL1, bd. 11).

Per Rom var aktiv som maler gjennom et langt liv. Men han var også kunsthandler i sitt eget Galleri Per 1940–53, stifter av tidsskriftet Kunsten idag, som han redigerte 1946–73, og Riksgalleriets leder 1953–73.

Rom gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, var elev på Axel Revolds malerskole 1924–25 og ved Académie Montparnasse i Paris 1926–27 under Per Krohg. Han debuterte på Høstutstillingen allerede 1925, og på sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet 1932 ble han berømmet for pittoreske motiver fra sørfranske gatepartier, sirkusmotiver, stemningsbilder, bilder av havsnød og skibbrudd og landskaper fra Brøtsøy.

1940 startet Rom et galleri for moderne kunst, Galleri Per, på Tullinløkka i Oslo. Det var en usikker tid for kunsthandel, og i tillegg satset han på utstillinger av ukjente kunstnere. 1953 ble Galleri Per gjort om til selveiende institusjon.

Under den annen verdenskrig begynte Rom også å tumle med tanken på å starte et tidsskrift rettet mot dagens kunst. 1946 lånte han 15 000 kroner, og første nummer av Kunsten idag gikk i trykken samme vinter på eget forlag. Utgivelsen var et hasardiøst foretagende, og Rom arbeidet 24 timer i døgnet, uten noen bokkunstnerisk skolering, men med et godt samarbeid med setterne på trykkeriet. Pengene hans gikk tapt med første nummer, men han klarte å skape et kvalitetstidsskrift med tallrike og spesiallagede illustrasjoner. Med gode engelske oversettelser av alle artikler hadde tidsskriftet allerede 1950 bl.a. 40 amerikanske universiteter og biblioteker blant abonnentene. Per Rom var redaktør og utgiver helt frem til siste nummer 1973, med Henning Gran som medredaktør 1958–61.

1926–29 hadde Rom vakt oppmerksomhet med ekspressive figurbilder med dramatiske motiver. Maleriene han stilte ut, bl.a. i Galleri Per 1951, var preget av ro og stillhet i landskapsbilder fra vinterferiene i Åmotsdal i Seljord og somrene på Kjellsøy ved Brekkestø, med titler som Aften i Blindleia og Sommermorgen, utarbeidet med sterk forenkling, både i form og farge. Omkring 1958 ble han “søkkende lei av å male sjøbuer og sjø og himmel og trær” og begynte å gjengi naturen i abstrakte fargevisjoner. Han var kommet dit at han tenkte i farger – hele tiden med naturopplevelsen i umiddelbar nærhet, og fra 1961 arbeidet han med “det rene maleri”. Ved utstillinger i Galerie Creuze i Paris 1962 og 1965 fikk han rosende omtale av byens forvente kritikere. I en gruppe lyriske tolkninger fra 1970-årene ble landskap og flora igjen delvis gjenkjennelige.

Ved starten 1952 var Riksgalleriet et så ukjent fenomen og krevde så mye nyskapende tankegang, praktisk legning, kvalitetssans og folkelig forståelse at Per Rom ble et naturlig valg som direktør. Med kontorer på Fornebu gård bygde han, sammen med Jan Askeland, opp en institusjon som var enestående i verdensmålestokk. Riksgalleriet besøkte hvert år fra 150 til 200 steder i Norge, med varierte utstillinger og med en fast stab av utstillingsmedarbeidere ute i felten. Det måtte bl.a. tegnes og produseres eget utstillingsmateriell som kunne brukes i alle typer utstillingssteder.

Per Rom påtok seg også en rekke oppgaver og verv i norske kunstnerorganisasjoner og internasjonale juryer og kulturdelegasjoner. Og hele tiden malte han og stilte ut. Når han ble spurt hvordan han fikk tid, svarte han: “Jeg syns alt er moro, det er hele forklaringen.”

Siste nummer av Kunsten idag 1973 var viet Per Rom med en innledende hyllest av Johan Borgen: “Per, du lyver ikke!” Samme år overlot han roret i Riksgalleriet til Jan Askeland. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1973 og var ridder av Dannebrogordenen.

    Utsmykninger

  • Fem veggfelter i tesalongen Peer Gynt, Avenue de Messine, Paris, 1926 (senere fjernet)
  • veggfelt i Odd Fellow-gårdens festsal, Oslo, 1949

    Malerier (et utvalg)

  • Brann i Steen og Strøm, 1931, NG
  • Aften i Blindleia, 1951, NG
  • Kirsebærblomster, 1974, NG
  • J. Borgen: “Per, du lyver ikke!”, i Kunsten idag 1973, s. 5–11
  • HEH 1979
  • E. Hebbe-Johnsrud i Aftenp. 9.10.1985
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Tegning av Hans Bendix, 1960; gjengitt i Kunsten idag, hf. 105/106, 1973, s. 8
  • Portrett av Ludvig Eikaas, 1973; gjengitt sst., s. 4
  • Tegnet selvportrett, 1973; forsideillustrasjon sst
  • Tegning av Kjell Pahr-Iversen; gjengitt i Stavanger Aftenblad 21.11.1973