Komponist. Foreldre: Regjeringsadvokat Christian Otto Carl Lasson (1830–93; se NBL1, bd. 8) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81). Ugift. Sønnesønn av Peder Carl Lasson (1798–1873); dattersønns sønn og sønnedatters sønn av Bredo Morgenstierne (1774–1835); brorsønn av Bredo Henrik Lasson (1838–88; se NBL1, bd. 8); bror av Oda Krohg (1860–1935) og Bokken Lasson (1871–1970).

Da Per Lasson døde av kreft 24 år gammel, skrev Nordisk Musik-Tidende at han “var en saa musikalsk begavet Natur og eiede et saa lovende Talent, at hans tidlige Bortgang i en ganske ung Alder ikke alene beklages af Slægt og Venner, der stode ham nærmest, men af Alle, der levende interessere sig for vor Kunst, og som til ham knyttede ikke ringe Forventninger”.

Lasson ble født inn i en rikt kunstnerisk begavet slekt. Bestefaren, høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson, var en dyktig amatørmusiker og en meget habil komponist. Komponistene og dirigentene Bredo Lasson og Niels Lasson var hans onkler, Halfdan Kjerulf var en annen slektning. Faren kjøpte 1869 eiendommen Soenerløkken i Homansbyen, som i mange år var et kulturelt midtpunkt der tidens kjente malere, komponister og forfattere vanket. Per var den nest eldste av 10 søsken. Av hans 8 søstre ble Oda en berømt maler og Bokken en betydelig kabaretkunstner, mens Alexandra ble gift med maleren Frits Thaulow og Soffi med den danske dikteren Holger Drachmann.

Kreativitet, utforskertrang og levende interesse for musikk og kunst preget det lassonske hjem. Solid økonomi og stø sosial grunn styrket utviklingsmulighetene. Per utviklet tidlig rike musikalske evner. Han fikk en tid undervisning av onkelen Bredo og noen timer harmonilære av Johan Svendsen. Men i hovedsak var han autodidakt både som komponist og pianist. Bredo Lasson omtalte ham slik i sine memoarer: “Han var så full av musikk at det sprudlet og fosset ut av ham ... musikkens gud var i hans blod og nerver, sinn og sanser.”

Det var meningen at han skulle bli jurist, som var tradisjon i slekten, og etter examen artium 1876 begynte han på jusstudiene i Kristiania. Men sommeren 1882 fikk han en ondartet svulst i ganen. Han ble operert, både i Norge og i Tyskland, men døde året etter på reisen hjem fra et kuropphold i Bad Kreuznach. Et par måneder senere skrev Bjørnson i et brev til T. J. Heftye: “Jeg tænker så ofte på Christian Lasson. Jeg tror ikke, der går mange dager uten at dette med ham og den præktige søn, han mistede, følger med mig på mine spaser-turer.”

Lassons musikalske verden var dominert av den tyske romantikken, med Schumann, Brahms og etter hvert Wagner som forbilder. Tross sitt beskjedne antall (15 sanger og 9 klaverstykker foruten en ouverture for orkester) og sin formale knapphet viser Lassons komposisjoner en utvetydig begavelse og store ambisjoner, foruten et bemerkelsesverdig godt grep om det håndverksmessige.

Klaversatsen er forholdsvis komplisert, formen vel avrundet, melodikken ofte kromatisk. Harmonikken er typisk for tidens romantiske klaverstil med altererte akkorder. Best lykkes han i de fine tonebildene til Bjørnstjerne Bjørnsons tekster, som Tonen, Over de høje Fjelde ('Undrer mig paa') og Træet. Hans i dag mest kjente komposisjon er klaverstykket Crescendo; både dette og sangen Træet ble svært populære, likedan den feiende “Grisemarsjen”, skrevet til ordenspromosjonen i Studentersamfundet i Kristiania 1882.

    For orkester

  • Ungt blod, ouverture til teaterstykke av G. A. Dahl, 1881

    For klaver

  • Festmarsch ved Ordenskapitlet i Studentersamfundet i Anledning H. M. Grisens 5te Fødselsdag d. 18de Marts 1882, utg. 1882 (også arr. for orkester)
  • Une demande, utg. i Ny Illustreret Tidende 1882
  • Crescendo!, utg. 1886
  • Piano-Album. 9 Piano compositioner (bl.a. Crescendo!, Une demande og Festmarsch), utg. 1888

    For sang og klaver

  • 2 Lieder aus “Vom Stamme Asra” av L. Ganghofer, utg. 1881
  • God Nat (H. Wergeland), utg. 1883
  • Lasson-Album. 15 Sange med Klaveraccompagnement (bl.a. Tonen, Over de høje Fjelde og Træet med tekst av B. Bjørnson), utg. 1883
  • Nordisk Musik-Tidende nr. 6/1883, s. 81f.
  • Stud. 1876, 1901
  • B. Lasson: Slik var det den gang, 1938
  • U. Mørk: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • S. H. Finne-Grønn: Slekten Lasson, 1939
  • K. Bjørnstad: Oda!, 1983