Skuespiller og forfatter. Foreldre: Sogneprest, senere biskop og statsråd Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909) og Anna Beata Nilssen (1853–1942). Gift 1) 1919 med Kally (“Nanna”) Bachke f. Løchen (15.7.1891–5.12.1943; hun gift 1) med arkitekt Frits Morten Anker Bachke, 1885–1941; se NBL1, bd. 1), datter av maler og skuespiller Kalle Løchen (1865–93) og skuespiller Anna Brun (1864–92), ekteskapet oppløst 1931; 2) 1932 med skuespiller Sigrun Svenningsen (23.6.1902–24.2.1971), datter av handelsreisende Sigurd Svenningsen (f. 1875) og Karen Beate Hoff (f. 1869). Grandnevø (brorsønns sønn) av Marie Wexelsen (1832–1911); fetter av Gunnar Jahn (1883–1971); morbror til Karl Evang (1902–81).

Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag.

Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig.

Vidar Wexelsen tok examen artium som privatist 1909 og ble samme år engasjert som elev ved Fahlstrøms Teater, hvor han debuterte under eget navn. Han fant imidlertid ut at talentet ikke holdt mål og drog til sjøs som dekksgutt. I to år var han på langfart med fullriggeren Mafalda, en erfaring han hadde stor glede av videre i livet. “Siden har jeg aldri vært doven,” sa han selv.

Etter at Wexelsen kom tilbake til Kristiania 1912, fikk han en stilling som kontorist, og året etter ble han salgssjef i F. W. Holtermanns antikvitetshandel, samtidig som han var redaktør av vittighetsbladet Tyrihans og så smått begynte å skrive viser for Bokken Lassons kabaret Chat Noir. Fra 1914 var han tidvis tilknyttet Chat Noir, og 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter. Det var her han tok i bruk pseudonymet Per Kvist, som skulle bli det navn han ble landskjent under. Hans store vise fra 1917, KNS ('Rosenkrantz von Nilsen'), var så velskrevet at Nordahl Grieg senere tok den med i sitt scenedrama Vår ære og vår makt. Hans Hannevig-vise til tonene fra Stars and Stripes ble sunget av hele byen.

Per Kvist skrev 1922 sin første komplette revy, Midt i planeten, sammen med Arne Svendsen. Dette ble den første av mange revyer de to skrev sammen på Chat Noir i 1920-årene. Kvist skrev også barnekomedien Hans og Grethe med musikk av Kristian Hauger. Utover mot slutten av 1920-årene skrev han også en del populære guttebøker, Glade gutteår, Stud. midd. Nils, Nils dekksgutt og Den røde hånds liga.

1927 åpnet Per Kvist sin egen kabaret i Oslo, To små kroner, først i Brødrene Hals' lokaler da Chat Noir flyttet derfra, og senere i Tivolis portalbygning. Her fikk han blant annet perfeksjonert sitt naturlige talent for konferansierfaget. Hans spontane dialoger med publikum var berømte, og man kan nesten kalle ham en av Norges første stand-up-komikere.

I 1930-årene var Per Kvist igjen tilknyttet Chat Noir og igjen som både skuespiller og tekstforfatter. 1942 hentet Leif Juster ham som eneforfatter av åpningsrevyen Saker og ting på det nye revyteateret Edderkoppen i Oslo. Dette ble en kjempemessig suksess, og Kvist forble husforfatter på Edderkoppen til revyen Det går over 1946/47. I Edderkoppen-tiden skrev han sin fantastisk musikalske tekst I Valdres, der han lekte fritt med Valdresmarsjen, og like elegant skrev han om to krigsskomakere til komposisjonen Danse Macabre.

En av Per Kvists siste store tekster var Leve de forenede Nasjoner, som var en glitrende satirisk vise om det nylig stiftede FN. Han skrev også en siste barnekomedie, Pers fødselsdag, 1946.

I 1920- og 1930-årene hadde Per Kvist også roller i en rekke norske filmer, bl.a. spilte han Finberg i Fjeldeventyret, Gunnar Erlind i Syv dager for Elisabeth, Elias i Fantegutten og Mathias i De vergeløse.

  • 16 cabaretviser, Bergen 1920
  • Tolv viser, Trondheim 1923
  • Glade gutteår. Fortelling, 1925
  • Stud. midd. Nils. Fortelling, 1926
  • Nils dekksgutt. Sjøfortelling for gutter, 1927
  • Tyve av mine beste viser fra “Chat noir” og “De to små kroner”, 1928
  • Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne, 1929
  • red.: Når katten er ute ..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift, 1942
  • Lillegutts dagbok. For småpiker og smågutter, 1943
  • Stud. 1909, 1934, 1959
  • HEH 1938 og 1948
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • H. B. Nielson: Revystjerner i 1920-årenes Kristiania, 1970
  • Ø. Anker: biografi (Vidar Wexelsen), i NBL1, bd. 19, 1983