Kunstner og kunsthåndverker. Foreldre: Reindriftssame Henrik Persen Hætta (1885–1950) og Anna Persdatter Sara (1881–1957). Gift 1939 med Berit Kirsten Klemetsdatter Buen (1910–89), datter av Klemet Andersen Buen (1864–1950) og Elvira Benoni Kåren (1870–1951).

Per Hætta var samisk kunstner og kunsthåndverker. Som reindriftssame hentet han inspirasjon fra flyttsamenes næringsliv og forestillingsverden. Han arbeidet i horn, ben og treskurd og tok utgangspunkt i tradisjonelle samiske motiver, som han også fornyet.

Hætta var født under vårflyttingen med rein og vokste opp i reindriftsmiljø, en bakgrunn som preget hele hans liv og verdisyn. Begge foreldrene var født i Kautokeino, men flyttet til Karasjok reinsogn. Sommerbeitene var på Márrenjárga i Måsøy kommune, og vinterlandet var på viddene sør for Kárášjohka. Per var eldst i en søskenflokk på to gutter og to jenter som alle fant sin levevei i reindriften.

8 år gammel ble Per Hætta angrepet av tuberkulose i hoften, og han var pasient på Kysthospitalet i Vadsø i hele 9 år (1921–30). Under oppholdet der fikk han omkring tre års undervisning på folkeskolenivå. Deretter gikk han tilbake til reindriftsmiljøet og arbeidet i familiens reindrift i 11 år, avbrutt av et halvt års handelsskole i Harstad og halvannet år som ekspeditør for den lokale bussruten i Karasjok. 1938–39 var han også konstituert som tolk og kirkesanger i Karasjok. Fra 1941 bosatte han seg fast i hjembygda; sviktende helse gjorde det umulig å vende tilbake til flyttsamelivet.

Hættas hovedbeskjeftigelse var kunsthåndverket (duodji), særlig benskurd. Han skar i horn og ben av reinsdyr, men også i andre materialer, bl.a. hvaltenner. Det finnes flere små skulpturer og relieffer fra hans hånd. Han tegnet også mye, ofte situasjonsbilder og portretter som han gav bort, og han malte akvareller. I kortere perioder var han engasjert som kurslærer i horn- og bensløyd ved Den Samiske Folkehøgskole i Karasjok og ved framhaldsskolene i Karasjok og Polmak. Per Hætta var dessuten mye benyttet som herrefrisør, en vennegjerning som han tok liten betaling for, men som gav ham mulighet til å dyrke samtalekunsten, som han i høy grad behersket. Det var neppe noen begivenheter i Karasjok reinsogn som unngikk hans oppmerksomhet.

Reindriftssamene i Karasjok benyttet i stor utstrekning Hætta som tolk og sekretær. Han var medlem av kommunestyret i tre perioder og av skolestyret i to perioder, og han var formann i arbeids- og tiltaksnemnda. Oppbyggingen av et samisk museum i Karasjok var en av hans hjertesaker. Da Norsk kulturråd ble opprettet 1965, ble Hætta oppnevnt som varamann og deltok i flere møter inntil han døde midt i perioden.

Per Hætta har bidratt sterkt til å høyne respekten for samisk kunsthåndverk. Han var både tradisjonsbærer og nyskaper. Han fant frem til nye ornamentelle kombinasjoner, som i flere tilfeller har gitt et godt helhetsinntrykk av samisk formtradisjon, og han er opphavsmann til flere salgsgjenstander i form av husflidsmønstre og dekorative gjenstander.

Sviktende helse og svak økonomi begrenset Hættas kunstneriske virksomhet og vekst. Etter søknad fra en rekke personer i Karasjok fikk han 5000 kroner i årlig arbeidsstipend fra 1964 til sin død 1967.

Hætta behersket både sitt samiske morsmål og det norske språk. Han var både berømt og fryktet for sine skarpe replikker og treffende karakteristikker. Under langtekkelige møter kunne han si de forløsende ord, liksom han gjerne supplerte med treffende karikaturer av møtedeltakerne på saksdokumentene.

Per Hætta døde på Tromsø Museum mens han forberedte en utstilling av egne arbeider. Han ble gravlagt i Karasjok og fulgt til graven av en stor skare bygdefolk og tilreisende venner.

  • Joiker ved Per Hætta, i International Folkway Records
  • permanent miniutstilling i De Samiske Samlinger, Samiid Vuorká-Dávvirat, Karasjok
  • R. Graff: “Den samiske joik”, i Sameliv. Samisk Selskaps Årbok 1956–58, 1958
  • B. Aarseth: “Per Hætta fyller 50 år”, i Finmarksposten 27.4.1962
  • d.s.: “Kunstneren Per Hætta”, i Nordlys 1.7.1967
  • d.s.: “Per Hættas gravferd i Karasjok”, i Finmarksposten 3.7.1967
  • d.s.: minneord om Per Hætta sst.
  • Ø. Vorren: Per Hætta – minneutstilling, katalog Tromsø Museum, 1967
  • E. S. Blix: Karasjokslekter, 1987

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett 23.6.1966; p.e. (B. Aarseth)