Fiolinist og komponist. Foreldre: Musiker Per Mathiasen Bolstad (1833–1910) og Ragnhild Nikoline Roald (1845–1905). Gift med Sofie Rødseth (25.9.1871–14.11.1955), datter av fisker Elias Rødseth og hustru Anne.

Per Bolstad var felespiller og komponist, komponerte slåtter og annen dansemusikk, mest kjent er valsen Fagre Stryn.

Per Bolstad ble født inn i en familie med sterke musikktradisjoner. Han tok raskt opp arven etter faren Per M. Bolstad, og begynte allerede som 4-åring å spille fiolin. I 6-årsalderen kunne han noter, og før han fylte 15 hadde han laget sin første komposisjon. Hans første læremester var organisten i byen, men han døde allerede da Bolstad var 6 år, og faren, Per Mathiasen Bolstad, overtok læremesterrollen. P. M. Bolstad var en godt kjent musiker i Ålesund, både som habil fiolinist, og som folkemusiker med sterke røtter. Han ble tidlig interessert både i slåttetradisjonen og den tyske Schrammelmusik-tradisjonen. Som 16-åring drog han ned til Bergen for å lære mer, og begynte som “løpegutt” på Ole Bulls teater. Senere flyttet han til Ålesund, og ble fast dansemusiker ved distriktets bryllup og ball sammen med klarinettisten Knut Almaas. Repertoaret var stort sett tysk ballmusikk, noter som han selv bestilte fra Tyskland.

I tillegg til denne tradisjonen vokste Per Bolstad opp med sterke bånd til den tradisjonelle musikken. Hjem til seg i Ålesund inviterte P. M. Bolstad ofte omreisende spelemenn. Også Loms-Jakup var hjemme hos Bolstad-familien.

Sønnen tok dermed vare på to tradisjoner, både den tyske ballstilen, og de gamle slåttene etter faren. I begynnelsen var det nok den klassiske tyske ballmusikken som fenget mest, og lokalt fikk han tilnavnet “Strauss”. Allerede som 15-åring dannet han sitt første orkester. Besetningen varierte, men ofte bestod den av to fioliner, fløyte eller klarinett, og cello. Etter hvert fikk han nok av den “uniformerte” tyske musikken, og begynte å komponere selv. I den europeiske tradisjonen ville han lage ny norsk dansemusikk. Med Krunebrura, som han laget 1892, viste han et sjeldent musikalsk talent både når det gjelder komposisjon og fiolinteknikk. Utover på 1900-tallet komponerte han mye, og hadde ofte spilleoppdrag rundt om i landet. Han kunne også komponere en slått til det stedet han besøkte, som en hilsen til publikum, eller som betaling for overnatting og forpleining. Med en produksjon på nær 600 slåtter, vil vi i dag regne han som en av de viktigste bygdekomponistene i Norge. Av de mest kjente komposisjonene finner vi – foruten Fagre Stryn – En aften på Mork, Det glade Ålesund, Meistervalsen og En aften på Erdal.

De mange radiosendingene kom også til å bety mye for Bolstads popularitet, spesielt i samspillet med niesen, pianisten Reidun Sætre. Per Bolstads ensemble ble også mye å høre i radio fra og med sommeren 1935, med en besetning på to feler, klarinett eller fløyte og piano. Etter krigen trappet Per Bolstad ned virksomheten som utøver, og Alfred Maurstad var en mange som tok opp arven. I dag er det spesielt Arne M. Sølvberg som fører Bolstad-tradisjonen på fele videre.

Sønnen Per Bolstad junior (1899–1931) betydde mye for faren og hans kone Sofie. Per Bolstad junior ble tidlig regnet som et usedvanlig stort fiolintalent, og debuterte allerede som 19-åring i Kristiania. “Et slikt talent har ikke Norge fostret siden Ole Bulls dager,” skrev anmelderen i Aftenposten. Foreldrene ble sønnens agenter og reiste med han på flere turneer, bl.a. til Budapest og Amerika. Per Bolstad junior døde imidlertid brått i 1931.

Etter at han hadde passert 50 år begynte synet til Per Bolstad å svekkes, i 1928 var det siste gang han kunne skrive noter selv, og det varte ikke lenge før han mistet synet helt.

  • Lette bygdeslåttar, 1927
  • Slåttar frå gamle dage, 1928
  • Slåtter i gammel stil, 1946–57

    Lydopptak

  • NRK – folkemusikksamlingen
  • Opplysninger fra Sven Nyhus, Arne M. Sølvberg og Inge Bolstad
  • informantskjema fra Norsk Folkemusikksamling, UiO, Musikkavdelingen
  • R. Myklebust: Femti år med folkemusikk, 1982
  • A. Hoksnes: Vals til Tusen – Gammaldansmusikken gjennom 200 år, 1988

    Kunstneriske portretter

  • Portrettrelieff (bronse) av Skule Waksvik, 1990; på bautastein i Stryn sentrum