Sjøoffiser. Foreldre: Underfogd, kommandersersjant Carl Askim (1843–1922) og Alette Henrikke Kristiansen (1846–1909). Gift 1) 1906 med telegrafist Anna Marie Hanssen (16.4.1881–30.9.1935), datter av verksmester Christian Hanssen (1849–1905) og Marie Kristine Olsen (1854–1944); 2) 1937 med Signe Hanssen (28.6.1894–?), søster av kone nr. 1.

Per Askim var sjef for panserskipavdelingen i Nord-Norge under angrepet på Narvik 9. april 1940.

Etter eksamen fra Sjøkrigsskolen ble han utnevnt til sekondløytnant 1901, og tok eksamen ved Sjøkrigsskolens øverste avdeling som premierløytnant 1904. Han avanserte deretter til kaptein 1910 og til kommandørkaptein 1934. Høsten 1934 ble han overført til “Overgangsetaten” og innvilget avskjed 28. februar 1936. 3. juli 1940, etter at felttoget i Nord-Norge var slutt, ble han utnevnt til kommandør.

Askim var sjef for torpedobåt fra 1905 og flaggadjutant ved eskadreøvelsene 1925, 1927 og 1928. 1905–07 arbeidet han i Forsvarsdepartementets Marinestyrelse, 1907–11 bestyrte han Larvik Sjømannsskole, og han var inspeksjonsoffiser og lærer ved Sjøkrigsskolen 1911–19. Deretter var han i Admiralstaben 1921–30, da han tiltrådte som sjøkyndig avdelingssjef i Fyrvesenet for periodene 1930–39 og 1945–52.

Slik tilfellet er for en rekke av hans samtidige kollegaer, er Per Askims navn uløselig knyttet til rikshistorien gjennom begivenhetene 9. april 1940. Under nøytralitetsvakten 1939–40 gikk han tilbake til marinen som sjef for panserskipsavdelingen. Den bestod av panserskipene Eidsvold og Norge, undervannsbåtene B1 og B3 med moderskipet Lyngen, oppsynsskipene Michael Sars og Senja og bevoktningsfartøyet Kelt. Avdelingen ble sendt til Nord-Norge i desember 1939 under betegnelsen Ofotenavdelingen. Askim var også skipssjef på Norge og fungerende sjef for 3. Sjøforsvarsdistrikt fra 4. april 1940.

Den 8. april mottok han ordre om å møte et angrep på Narvik med makt, men ikke beskyte britiske fartøyer. Om natten 9. april innløp meldinger om at tyske orlogsfartøyer var på vei mot Narvik. Da de nådde Narvik havn, kontaktet en delegasjon sjefen på Eidsvold, kommandørkaptein O. I. Willoch, med krav om at de norske marinestyrkene skulle overgi seg. I samsvar med sine ordrer avviste Askim over radio dette kravet og beordret ild. Etter sjømilitær skikk ville Eidsvold vente med å åpne ild til parlamentærene var på god avstand. De gav imidlertid lyssignal, og tyskerne avfyrte en torpedo mot Eidsvold som sendte henne til bunns med 178 mann. Omtrent samtidig senket tyske jagere Norge, og 105 mann omkom. Det norske folk hadde dermed opplevd sin største kjente militære enkeltkatastrofe.

Etter felttoget gikk Per Askim i landflyktighet og var marineattaché i Washington fra 1940 til desember 1943. Da ble han tilsatt som sjef for Planavdelingen (Avd. III) i Forsvarets Overkommando, som skulle forberede alliert overtakelse i Norge og gjenoppbyggingen av Forsvaret.

Askim fulgte med på den første britiske konvoien til Murmansk høsten 1944. Han skulle skaffe informasjoner om situasjonen i Nord-Russland og Nord-Norge med tanke på forsyningsekspedisjoner til Finnmark.

Et høydepunkt i sin militære karriere opplevde han som representant i den allierte overgivelseskommisjon (Surrender Commission) på Lillehammer 8. mai 1945, da de tyske styrkene i Norge undertegnet kapitulasjonsdokumentene.

Fra mai til desember 1945, da han nådde militær aldersgrense, var Per Askim sjef for Marinekommando Øst (MKØ). Han vendte da tilbake til sin sivile stilling i Fyrvesenet, hvor han ble værende til oppnådd pensjonsalder.

  • Beretning om Den norske sjøkrigsskoles virksomhet 1817–1917, 1917
  • Oslo Skoleskib. 50 årsjubileum 1931, 1931
  • Norsk-engelsk maritim-teknisk ordbok, 1936
  • Det tyske angrep på Narvik. Kommandør Askims beretning, 1947
  • Engelsk-norsk maritim-teknisk ordbok, 1953
  • Militærkalender for den norske armé og marine, div. årganger
  • B. Keyser Barth: Norske Militære Embedsmenn 1929, 1930
  • E. A. Steen: Norges Sjøkrig, bd. 1–7, 1954–69
  • HEH 1959
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964, Horten 1965