Kooperasjonsleder. Foreldre: Murer, senere telegrafansatt Gabriel Pedersen (f. 1889) og Marta Nilsdatter (f. 1891). Gift 1939 med Ingjerd (“Inge”) (26.4.1909–).

Peder Søiland ble en gang av en avis kalt “forbrukergeneralen”. Det var ikke uten grunn. I mer enn 40 år var han knyttet til forbrukerkooperasjonen, de siste 20 årene som formann i Norges Kooperative Landsforening (NKL).

Søiland ble født i Nærbø på Jæren i en stor familie med sterke kooperative tradisjoner. Faren, som var ansatt i telegrafverket, flyttet 1926 med familien til Stavanger og tre år senere til Oslo, til en stilling ved Lambertseter kringkaster. Det aktive politiske miljøet på Lambertseter kom til å få stor betydning for den unge Peders videre utvikling. Han ble med i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), først som medlem av arbeiderungdomslaget på Østre Nordstrand. Senere fikk han mange tillitsverv sentralt. 1934–39 var han formann i Akers krets av AUF, og 1937–46 satt han i AUFs sentralstyre.

I en tid med stor arbeidsløshet var Peder Søiland heldig. Han ble ansatt ved Televerkets anleggskontor og var med på å montere radiomaster rundt om i landet. Sin første kontorjobb fikk han 1931 ved Hoffs felleskontor for grossister og fabrikker, der han var frem til 1936. Kveldene brukte han til mer skolegang. Våren 1938 ble han ansatt som assistent i NKLs bokholderi. Det ble innledningen på en lang karriere i kooperasjonen.

Like etter krigsutbruddet 1940 meldte Søiland seg til tjeneste og deltok aktivt i kampene inntil kapitulasjonen. Sist i mai 1940 var han tilbake på NKLs hovedkontor i Oslo. Der tok han initiativet til den illegale avisen London-nytt, og etter hvert ble hovedkontoret et sentralt sted for produksjon og distribusjon av avisen. Februar 1943 ble Søiland arrestert og havnet på Grini. Derfra ble han sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Søiland kom tilbake til Norge i slutten av mai 1945 og begynte umiddelbart i NKL, nå i organisasjonsavdelingen. Der var det god bruk for hans arbeidskraft de første travle etterkrigsårene. Han startet og redigerte bladet Forbrukeren, reiste land og strand rundt, agiterte, organiserte og etablerte nye samvirkelag. 1948 ble han valgt sekretær i NKLs styre og sjef for organisasjonsavdelingen.

Hans forsøk på å omorganisere og effektivisere organisasjonen ble ikke like godt mottatt på alle hold. Søiland ønsket blant annet planmessig samspill mellom kooperasjonens ulike virksomheter. For å muliggjøre utbygging og vekst ville han ha et sentralisert fagstyre i ledelsen som kunne samordne utnyttelsen av kooperasjonens ressurser. Han ønsket også å satse sterkere på opplysnings- og organisasjonsarbeid.

I kampens hete oppstod det motsetninger som kunne vanskeliggjøre samarbeidet i styret, og på kongressen 1958 trakk Søiland seg og ble isteden direktør for forsikringsselskapet Samvirke. Det skulle likevel bare gå et par år før han var tilbake i NKL. På kongressen 1960 ble han valgt til styreformann med overveldende flertall. Han satt i dette vervet til han gikk av for aldersgrensen 1980.

Gjennom årene hadde Søiland en lang rekke tillitsverv, også utenfor Norges grenser. En betydelig innsats gjorde han i Den Internasjonale Kooperative Allianse (ICA), der han fra 1975 var visepresident. Særlig var han opptatt av forholdene i afrikanske land. Som pensjonist arbeidet han aktivt med u-hjelp, blant annet som president i hjelpeorganisasjonen Care.

Søiland har vært beskrevet som en mann med enorm arbeidskapasitet, impulsiv og krevende, men også snill og sjenerøs. Under sin formannsperiode var han med på å gjøre NKL til en moderne bedrift og startet omstruktureringen fra mange små lag til færre og større lag. I denne vanskelige prosessen kom hans talegaver og vinnende vesen til god nytte. Han var heller ikke redd for å ta upopulære beslutninger, som da hans dobbeltstemme i bedriftsforsamlingen i Viking Dekk ble avgjørende for å få igjennom nedleggelsen.

I løpet av hans år i NKL fikk forbrukerkooperasjonen i Norge en kraftig vekst. Mye av denne skyldtes Søilands utrettelige engasjement og evne til å inspirere sine medarbeidere.

1980 ble Peder Søiland utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • HEH 1979
  • B. Bjørnsen: Vår historie, 1998
  • G. C. Aakvaag: Forbrukersamvirket og medlemmene 1970–2004. Mellom sosialdemokratisk modernisering og nyliberal individualisering, 2004
  • klipparkivene i Arb.bl./Dagsavisen og AAB