Bergverksdirektør. Foreldre: Bergskriver Peder Henningsen Hjort (1655–1716) og Johanna Hansdatter Ogman (død 1730). Ugift.

Peder Hjort var proviantskriver, bergskriver og til sist direktør ved Røros kobberverk. Han ledet kobberverket i en tid da driften hadde et stort omfang og for det meste god lønnsomhet. Den nåværende kirken på Røros ble bygd under Hjorts ledelse. Hans formue dannet en stiftelse som frem til våre dager har bidratt til understøttelse av fattige i Røros-området.

Som så mange borgere i Trondheim kom Hjorts far opprinnelig fra Flensburg. Han ble ansatt som bergskriver på Røros 1689. Sønnen reiste etter skolegang på Røros og i Trondheim til København, der han utdannet seg som teolog og tok eksamen 1737. Han arbeidet deretter et par år ved Det Kongelige Bibliotek før han vendte tilbake til Røros. Der overtok han stillingen som proviantskriver 1742. 1762 ble han bergskriver, dvs. kasserer med en sentral stilling i verkets ledelse. Hjort overtok lederfunksjonen under direktør Leonhard Christian Borchgrevinks sykdom, gikk inn i overdireksjonen 1768 og ble direktør 1772.

Kobberverket hadde noen vanskelige år i Hjorts tid, men krisen ble raskt overvunnet, og produksjonen kulminerte 1774. Verket satset denne tiden blant annet på omfattende malmleting. En rekke smeltehytter var i drift over et stort område fra Gauldalen til Femunden. Kobberverket var stort sett en meget god forretning for de private eierne, partisipantene, de fleste av dem kjøpmenn i Trondheim. Hjort hadde også en andel og ervervet store eiendommer på Røros. Han skal allerede fra sin tid som proviantskriver ha vært høyt respektert og avholdt blant arbeiderne og befolkningen på Røros. Han tok initiativ til og ledet oppføringen av stedets nye kirke, “Bergstadens Ziir”, som ble innviet 1784.

Hjort hadde litterære og vitenskapelige interesser og bygde opp samlinger av bøker, kart og mineraler. Han førte en omfattende korrespondanse og hadde et nært forhold til fremstående lærde i det vitenskapelige miljøet i Trondheim, der han 1768 ble medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Hjort forfattet et skrift om Røros kobberverks historie, som ble utgitt etter hans død.

De økende fattigdomsproblemene på 1700-tallet ble møtt med både offentlige og private tiltak. Mange velhavende borgere opprettet stiftelser til understøttelse av fattige. En av de største ble opprettet av Thomas Angell i Trondheim, en av eierne av Røros kobberverk. Direktør Hjort, som levde ugift, testamenterte det meste av sin formue til en stiftelse som skulle gi støtte og sysselsetting til fattige på Røros. Stiftelsen har vært aktiv frem til i dag. De årlige utdelinger har funnet sted i det gravkapellet som Hjort fikk bygd for seg og sine slektninger ved Røros kirke.

Peder Hjort fremstår som en bedriftsleder som dominerte sitt verkssamfunn i patriarkalsk ånd, samtidig som han var preget av de nye tankeretninger som fikk fotfeste i Europa i opplysningstiden.

  • Historisk Beretning om Røraas Kobberværk, fra dets første Udfindelse og Anlæg 1646 indtil Aar 1679, i Journal for Politik, Natur- og Menneske-Kundskab juli 1819, s. 1–42
  • Efterretninger om Røros Kobberverk og Prestegjeld (sm.m. P. E. Krag), 1846
  • C. J. G. Steenstrup: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • O. Kvikne: Teologen i bergmannskittel. Direktør Peder Hiort ved Røros Kobberverk, 1945
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; i Hiorts Stiftelse, Røros; gjengitt i O. Kvikne 1945