Maler. Foreldre: Gårdbruker Peder Østensen (Lille-Aadnes) (1712–82) og Anne Haraldsdatter Viker (1711–73). Gift 1773 med Ingeborg Jonsdatter fra Trygstad (Trøgstad) i Norderhov (ca. 1753–30.3.1823).

Peder Aadnes utviklet seg som kunstner fra han begynte med dekorativmaling på gjenstander til han endte som profesjonell portrettmaler. Han malte møbler og annet innbo, veggmalerier, altertavler og portretter fra tidlig i ungdommen til sin død. Produksjonen var stor, selv om ikke alt som tilskrives ham er sikre attribueringer. Han malte i en frodig og humørfylt stil med kraftige dekorative anslag. Motivene var ofte blomster, trær, landskaper, ruiner, rokokkokartusjer og figurer.

Det er få sikre opplysninger om de første årene i Peder Aadnes' liv. En viktig hendelse i hans kunstneriske utvikling var at maleren Eggert Munch fra Vågå ble engasjert til å male i kirkene i Land-distriktet 1752 og 1754–57. Munch bodde store deler av sitt liv i Danmark og har fått æren av å være den som brakte rokokkostilen til Østlandet. Peder Aadnes fullførte altertavlene i Fluberg og Lunde kirke etter Eggert Munch. Ellers malte han i kirkene i Hov og Nordsinni.

Munch var antakelig den som lærte Peder Aadnes å male etter kobberstikk. Ytterligere undervisning i kunsten å kopiere etter utenlandske forbilder fikk han da han gikk i lære hos den danskfødte maleren Niels Thaaning 1770. Det var lenge tvil om hvor Aadnes hadde gått i lære. De første kunsthistorikerne som skrev om ham, var sikre på at han hadde vært i utlandet; Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia ble nevnt. 1901 ble regnskapsboken som Peder Aadnes førte i årene 1768–84, kjent. Den viste at han hadde gått i lære i Christiania. Flere kunsthistorikere på den tiden mente det var positivt at han kun hadde vært i Norge og at dette gjorde ham mer norsk og opprinnelig.

1770 malte Aadnes justisråd Christopher Blix Hammer og nevøen Andreas O. Hammer. Bildene ble stukket i kobber av Jonas Haas i København. Deretter gikk det mange år før Aadnes igjen malte portretter. I disse arbeidene viste han at han hadde utviklet seg som kunstner. Det var her han fikk vist sin bredde og sin dekorative kraft fullt ut. I de siste årene av sitt liv malte han mer enn 20 portretter av storbønder og prester med fruer.

Peder Aadnes har dekorert veggene på flere storgårder i Vest-Oppland og på Ringerike. Dekorasjonene inngår som en del av en helhet i tråd med rokokkoens stilideal. Maleriene dekket det meste av veggene med figur- og landskapsbilder, ofte med allegoriske fremstillinger av årstidene og de fem sansene som motiv. Dette gjelder Hesselberg på Ringerike, som han malte 1774, nabogården Vaker (ødelagt av brann 1949) og Thomlebygningen fra Nordre Land (nå i Lands Museum), som inneholder to værelser malt omkring 1768 og 1776. I tillegg malte han på Nærstad på Ringerike 1777; gården brant i begynnelsen av 1900-tallet. 1778 malte han på Bjellum på Jevnaker; disse dekorasjonene befinner seg i dag i Myttingstua på Maihaugen. 1781 malte han dekorasjoner til bygningen som senere ble Gladtvet hotell på Hønefoss; disse dekorasjonene ble ødelagt av brann 1941. På Bjellum og på Gladtvet malte han også prospekter av gårdene og området omkring.

Peder Aadnes viser seg i portretter og veggdekorasjoner som en dekorativ begavelse. Professor Carl W. Schnitler mente at han hadde en frodig malerisk opprinnelighet som ingen annen norskfødt kunstner på 1700-tallet og at han derfor maktet å gi en umiskjennelig hjemlig tone til hvert portrett og veggmaleri, for i ham “pulserte det norske temperament friskere enn hos noen anden av tidens kunstnere”. Aadnes blir fremhevet som en spesielt lykkelig krysning mellom kulturkretsene i land og by. Oppmerksomheten rundt Peder Aadnes har variert og var spesielt stor i årene etter unionsoppløsningen 1905. Han ble sett på som en representant for det norske og fikk av den grunn mye positiv omtale.

    Et utvalg

  • Veggmalerier på Thomle gård, Nordre Land, 1768–76, nå i Thomlebygningen, Lands Museum, Nordre Land
  • Niels Dorph, 1769, Fluberg kirke
  • Christopher Hammer, 1770, to versjoner, DKNVS og NG
  • toppstykke til altertavle, 1772, Lunde kirke, Søndre Land
  • veggmalerier De fire årstider, 1774, Hesselberg gård, Ringerike
  • veggdekorasjoner på Bjellum gård, Jevnaker, 1778, nå i Myttingstua i De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
  • altertavle, 1782, Hov kirke, Søndre Land

    Etterlatte papirer

  • Peder Aadnes' regnskapsbok 1768–84, p.e. (deponert i Lands Museum, Nordre Land)
  • Aadnes' brev til broren Østen Pedersøn Røen 1774, i NF
  • Ingeborg Jonsdatters brev av 21.6.1792 til familien i forbindelse med Aadnes' død, p.e.
  • Aadnes' skissebok finnes i NF
  • P. M. Søegaard: “Peder Aadness”, i Skilling-Magazin nr. 46/1879, s. 718–719
  • L. Dietrichson: “En norsk bondemaler i det 18.de århundrede”, i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm 1892, s. 1–13
  • A. Aubert: Norsk kultur og norsk kunst, 1917
  • C. W. Schnitler: Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, 1920
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • d.s.: “Malerkunsten i det 18. Aarhundrede”, i Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927
  • P. Anker: “Rosemaling, skurd og vevnad”, i I. Semmingsen (hovedred.): Norges kulturhistorie, bd. 3: Fra forfall til ny vekst, 1980, s. 271–280
  • Ø. Reisegg: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • J. S. Ugelstad: Peder Aadnes. En portrettmaler på 1700-tallet, h.oppg. UiO, 1995
  • d.s.: “De fire årstider på Hesselberg gård. En diskusjon om funksjon og intensjon i et verk fra 1700-tallet”, i A. Engen (red.): Folkekunst. By og bygd. Norsk Folkemuseums årbok 1999, 1999, s. 77–87
  • K. B. Moen: Peder Aadnes. Veggdekorasjoner 1768–1781, h.oppg. UiO, 2003
  • d.s.: “Veggdekorasjonene i Tomlebygningen på Lands Museum”, i Landingen. Årbok for Land, 2004, s. 12–22
  • Selvportrett, gjengitt i Skilling-Magazin nr. 46/1879, forsiden
  • Selvportrett; gjengitt i VG 29.6.1918