Kjøpmann og trelasthandler. Foreldre: Sersjant, senere gårdbruker Ole Johannessen (f. 1720) og Elisabeth Sophie Olsdatter Thrane (1722–1800). Gift 1) 1778 i Fredrikshald med Kristine Marie Dørcker (1758 (døpt 20.10.)–21.3.1795), datter av kjøpmann David Dørcker (1727–70) og Dorothea von Bessen (1736–74); 2) 25.8.1795 i Christiania med Judithe Abigael Clausen (11.8.1775–30.1.1833), datter av kjøpmann Paul Clausen (1738–1822) og Anne Marie Sand (1744–1833). Far til Waldemar Thrane (1790–1828); farfar til Marcus Thrane (1817–90); svigerfar til Hans Christian Petersen (1793–1862).

Paul Thrane kom til Christiania som ung mann og opparbeidet i løpet av kort tid sin forretning til en av byens største. Han fikk betrodde stillinger innen offentlig administrasjon og spilte en ledende rolle innen byens kulturliv.

Thrane vokste opp i små kår og startet sin karriere på kontoret til Peder Elieson på Hafslund gods, hvor han etter hvert fikk en betrodd stilling. Etter et år som bordskriver i Fredrikstad fikk han samme stilling på Bordtomtene i Christiania 1780. Han kjøpte en gård i Vaterland og fikk kongelig bevilling til å drive handel på like fot med kjøpmennene inne i byen. Som kompensasjon måtte han betale 300 riksdaler til nye gatelykter. 1786 flyttet Thrane til Storgaten 3, som hadde frukt- og urtehage og en stor tilliggende løkke som omfattet det nåværende Youngstorget. Hans bolig finnes innebygd i dagens nr. 3. Fra bondehandel gikk han over til kornhandel og trelasthandel.

Allerede 1794 ble Thrane valgt inn i borgerforsamlingen, de 12 eligerede menn, et verv han sa fra seg 7 år senere. 1801 ble Christiania Borgervæbning opprettet på nytt, og Thrane ble dens første stadshauptmann til 1809. Han var forlikskommissær 1809–12. Under napoleonskrigene ble han medlem av provideringskommisjonen, som hadde ansvar for landets forsyninger. Med tomme kornmagasiner og uår nedla han et stort og uegennyttig arbeid. Under den største nøden stod det daglig et langbord med grøt, melk og brød på gårdsplassen i Storgaten til hjelp for sultne medborgere. Han ble påskjønnet for sin innsats med ærestittelen justisråd og ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden.

Paul Thrane og hans tallrike familie – han hadde 20 barn, hvorav fire døde som små – stod sentralt i Christianias selskapsliv. Gjestfriheten var stor både i byen og på løkken Henningslyst på Bygdøy, som han hadde kjøpt 1802. Det var en praktfull eiendom på 250 mål og ble 1819 solgt til kong Karl Johan. Hans nærmeste nabo og gode venn var stattholderen, prins Friedrich av Hessen på Bygdøy kongsgård. Da prinsen giftet seg med baronesse Clara von Liliencron 1813, var Thrane hans forlover. Han var ellers i opposisjon til kongemakt og myndigheter, sterkt påvirket som han var av den franske revolusjons tanker og ideer.

Thrane var begavet med en sjelden musikalitet. Allerede mens han bodde i Vaterland, averterte han “Musicalier og Skuespil” til salgs. Han lot sine barn lære forskjellige instrumenter, slik at de etter hvert dannet et familieorkester. Hver lørdag ble det holdt konserter i husets store sal, og det ble spilt både Mozart og Haydn. Dette ble forløperen til stiftelsen av Det musicalske Lyceum 1810, byens første faste musikkselskap, der sønnen Waldemar kom til å spille en sentral rolle.

Teater hørte også med til Thranes interesser, og han var med på å stifte Det dramatiske Selskab 1799. Han opptrådte som skuespiller og var medlem av styret og selskapets musikalske direktør.

Med årene ønsket Thrane seg tilbake til Østfold og kjøpte 1815 Borregaard med gårdsbruk, sag, mølle, teglverk, brennevinsbrenneri og noen bondegårder. Etter brannen på Bordtomtene 1819 gikk Thrane, som så mange trelasthandlere, konkurs. Da solgte han Storgaten 3 til Jørgen Young og flyttet fra Christiania for godt – til Borregaard.

På den tiden ble all trelast skipet ut fra Fredrikstad. Dette ble dyrt for brukseierne høyere opp ved Glomma, som måtte ha egen lagerplass i byen. På egen bekostning lot Thrane elven lodde opp og fikk et stort seilskip til å seile en prøvetur. Det var et stolt øyeblikk da skipet seilte helt opp til Sannesund, som fra nå av ble utskipningshavn. Eksportvilkårene for trelast ble dermed mye gunstigere enn tidligere.

1828 måtte Thrane selge Borregaard. Sine siste år tilbrakte han på gården Ny Nygaard ved Fredrikstad, og her døde han 1830 etter lengre tids sykdom.

  • H. J. Huitfeldt: Christiania Musikhistorie, København 1876
  • L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
  • C. Dunker: Gamle Dage, 2. utg., 1909
  • Oberstinde Rehbinder: Barndom- og Ungdomserindringer, 1915
  • NPT, bd. 2, 1920, s. 298
  • G. Worm-Müller: Christiania efter Napoleonskrigene, 1922
  • Oslo Bymuseum: Fra dets samlinger, bd. 1, 1949, s. 28
  • H. Haugstøl: Storgaten, 1950
  • S. Engelstad i Mgbl. 15.7.1950
  • B. Kirkeby: Enebakk, bd. 3, Enebakk 1991
  • Maleri av H. C. Hosenfelder, 1791 el. 1792; Oslo Bymuseum
  • Billedteppe (Paul Thrane taler bøndenes sak på Lilletorvet i Vaterland) av Kåre Mikkelsen Jonsborg, 1950; Oslo Rådhus