Litteraturkritiker, bibliograf og bibliotekar. Foreldre: Omgangsskolelærer Hans Paulsen (1802–?) og Ragnhild Johannesdatter Botten (1802–45). Gift 1861 med Johanne Evine Karine Elisabeth Sang (27.2.1833–1917), datter av sogneprest Ole Christian Sang og Petronelle Elisabeth Kreutz.

I dag huskes Paul Botten-Hansen først og fremst som litteraturkritiker, bibliograf og boksamler, foruten for den støtte han var for Henrik Ibsen i hans unge år.

Paul Botten-Hansen var født utenfor ekteskap og vokste opp hos morens foreldre på selveierplassen Botten i Sel. Hans gode evner ble oppdaget av omgangsskolelæreren i bygda, Hans Pillarviken, og sognepresten i Vågå, H. P. S. Krag. 15 år gammel kom Botten-Hansen 1839 til Lillehammer, der han i åtte år hadde butikk- og kontorposter, la grunnlaget til sin store belesthet og av venner ble hjulpet til å forberede seg til examen artium.

1847 flyttet han til Christiania, ble student samme år, var huslærer i Valdres 1847–48 og underviste ved en privatskole i Christiania 1848–51. Fra 1851 har han tydeligvis forsøkt å slå seg gjennom som fri litterat, samtidig som han prøvde seg som dikter og bygde opp en omfattende privat boksamling. Han hadde, som han selv skriver i en parodisk selvbiografi 1856, “lagt sig efter Bogsamlerhaandværket, istedet for et solid Brødstudium, spiste hver 14de Dag og levede i Mellemtiden deels af Glæden over de Bøger han havde faaet, deels af Tanken om dem han havde i vente”.

Sammen med to andre begavede unge menn i samme livssituasjon – Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje – utgav Botten-Hansen 1851 det “æstetisk-politisk-satiriske” tidsskriftet Andhrimner (først kalt Manden) etter mønster av dansken Meïr Goldschmidts Corsaren. Her offentliggjorde Botten-Hansen sine skjønnlitterære hovedarbeider, novellefragmentet Norske Mysterier og Huldrebryllupet. Dramatisk Eventyrdigtning, begge preget av samtidige danske og tyske litterære mønstre (Heine, Tieck, Goldschmidt og J. L.Heiberg). Først og fremst interesserer Huldrebryllupet i dag på grunn av de forbindelselinjer som lar seg trekke fra dette til Ibsens Peer Gynt; ifølge L. Daae står Huldrebryllupet i et “prototypisk Forhold til Peer Gynt”.

For den unge Ibsen ble Botten-Hansen en avgjørende støtte i en vanskelig periode. I den rikt begavede vennekretsen av unge menn, “Det lærde Holland”, som samlet seg i Botten-Hansens bokoverfylte ungkarsleilighet i Rådhusgaten 28, møtte den unge Ibsen forståelse og praktisk hjelp. Både Fru Inger til Østraad, Hærmændene på Helgeland og Kjærlighedens Komedie ble for første gang trykt i – eller som tilleggshefter til – Illustreret Nyhedsblad, der Botten-Hansen var redaktør 1851–64 og 1865–66. Det var også Botten-Hansen som 1863 samme sted skrev den første, grunnleggende Ibsen-biografien.

Allerede i Andhrimner opptrer han som litteraturkritiker i en serie ironiske, halvt blaserte “Litteraturskizzer” under tittelen Det unge Tyskland, sterkt preget av beundring for Heine og dennes “Weltschmerz”. Men det er først og fremst i Illustreret Nyhedsblad han gjør sin grunnleggende innsats i norsk kritikkhistorie. Det er her han ble Norges “litterære skifteforvalter”, som Vinje uttrykte det. For første gang får vi en kompetent kritiker som følger hele bokproduksjonen i Norge og Danmark og er i stand til i korte, fyndige karakteristikker å plassere det enkelte verk. I norsk tidsskrifthistorie markerer Illustreret Nyhedsblad et tidsskille, både på grunn av bladets høye kvalitet, varighet og den store utbredelsen det fikk (på det høyeste ca. 1400 abonnenter). Illustreret Nyhedblad skulle, skriver Botten-Hansen i 1. årgang, holde seg utenfor politiske og personlige stridigheter.

I sin kritiske praksis søker Botten-Hansen – som den franske kritikeren Sainte-Beuve – først og fremst å finne det verdifulle i verket under devisen “Sandhed og Naturlighed”. I en diskusjon om avstanden mellom sin egen og Vinjes stil peker Botten-Hansen på “Forskjellen mellem den Ting at skrive aandrigt og den Ting at skrive faktisk”.

Også som bibliograf er Botten-Hansen en pioner i norsk sammenheng. Han utarbeidet Norsk Bogfortegnelse 1848–65 (utkom 1867–70) og La Norvège litteraire, den første utførlige systematisk-kritiske bibliografien over norsk litteratur fra de eldste tider, utgitt som katalog til et utvalg av Botten-Hansens bibliotek som ble fremlagt på den norske avdelingen ved verdensutstillingen i Paris 1867. Botten-Hansen samlet i årenes løp et fremragende bibliotek på 14 000 bind, som etter hans død ble innkjøpt til Bergen, der det kom til å danne grunnstokken i Bergens offentlige bibliotek.

1856 ble Botten-Hansen tilsatt som assistent i Riksarkivet og 1860 som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. 1864 ble han utnevnt til universitetsbibliotekar, en stilling han satt i til han ble revet bort av en lungebetennelse 45 år gammel.

I løpet av sitt korte liv beveget Botten-Hansen seg sosialt fra beskjedne kår til en sentral og iøynefallende posisjon i norsk kulturliv. Han bevarte likevel “i stilføring og i tale præg av det milieu hvori han vokste op”, skrev Leiv Amundsen i biografien om ham i NBL1. – Det har flere ganger vært planer om en utgivelse av et utvalg av Botten-Hansens litterære artikler, uten at dette hittil har lykkes.

Verker

    Publikasjoner

  • Bibliografi i NFL, bd. 1, 1885, s. 418–420
  • Andhrimner (“Manden”) (red. sm.m. H. Ibsen og Aa. O. Vinje), 1851
  • Norske Mysterier, i Andhrimner, 1851
  • Huldrebrylluppet. Dramatisk Eventyrdigtning, 1851
  • Norsk illustreret Kalender, 1.–3. årg., 1853–55
  • Studentertog til Upsala 1856 fra Christiania, Kjöbenhavn og Lund, 1856
  • Johan Nordahl Bruns Biographie, særtrykk av Berømte Nordmænd nr. 10, 1856
  • Eidsvolds-Galleri. Med en kortfattet Eidsvoldshistorie og Biographier, hf. 1–25, 1856–60
  • Illustreret Nyhedsblad (red.), 1.–13. og 15. årg., 1851–64 og 1865–66
  • Peter Andreas Munch, i NFH, Anden Hovedafdeling, bd. 2, 1863
  • Norsk Bogfortegnelse 1848–1865 (sm.m. Siegwart Petersen), 1867–70
  • La Norvège litteraire, 1868

    Skriftlig, ikke-publisert materiale

  • I et Bondebryllup. Sangspil i en Act, u.å.; nevnt i en liste over Botten-Hansens etterlatte manuskripter, RA

Kilder og litteratur

  • J. B. Halvorsen: “Paul Botten Hansen”, i Illustreret Tidende, 10. årg. nr. 515, København 1869 (opptrykt i A. C. Drolsum: Universitets-bibliotheket 1811-1911, 1911)
  • L. Daae: Paul Botten Hansen, 1917 (oppr. trykt i Vidar 1888, s. 307–357)
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • F. Ording: Henrik Ibsens vennekreds. Det lærde Holland. Et kapitel i norsk kulturliv, 1927
  • F. Bull: omtale av Botten-Hansen i NLH/Bull, bd. 4, 1960, s. 189–195

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Xylografi av ukjent kunstner; gjengitt i Illustreret Tidende nr. 515 (1869) og i NLH/Bull, bd. 4, 1960, s. 192

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.