Maler, illustratør og forfatter. Foreldre: Snekkermester Andreas Olsen Valstad (1828–1911) og Lisa Johansdatter Solstad (1836–1906). Gift 29.3.1893 med forfatter og journalist Mathilde Georgine (“Tilla”) Christiansen (1871–1957; se Tilla Valstad).

Otto Valstad malte portretter og landskaper, var illustratør og skrev bl.a. flere barnebøker. Ekteparet Tilla og Otto Valstads hjem, gården Øvre Valstad i Asker, ble et kultursenter med bl.a. en samling av gamle stuer, kunstgalleri og prydhage, i dag Asker Museum Valstads Samlinger.

Otto Valstad vokste opp på Øvre Valstad gård, som faren hadde ervervet og opparbeidet i 1850-årene. Som faren utdannet han seg til møbelsnekker og som lærer ved Asker seminar, men ønsket var å tegne og male. Han arbeidet som lærer i Asker 1884–87 og i Tønsberg 1887–98, der han møtte sin tilkommende kone, Tilla. Han debuterte som delvis uskolert på Høstutstillingen 1890.

Valstad ble ettertraktet som portrettmaler på tross av manglende formell utdannelse og malte og tegnet bl.a. en del fra fotografier. Tilla, som hadde lærerinneutdannelse, sørget som nygift 1893 for at han fikk et opphold ved Académie Julian i Paris. Han var også elev ved Den kgl. Tegneskole 1898, før han 1899 kunne oppgi læreryrket. Ekteparet flyttet til hans barndomshjem i Asker, og 1902 overtok de gården.

Valstads malerier er holdt innenfor en strengt naturalistisk malemåte, med hang til romantisering, både i portretter, landskapsbilder og frodige sjangerskildringer fra Asker. Blant hans tegninger fremheves eventyrtegningene og dyre- og barneskildringene, treffende Asker-portretter og flere illustrasjonsarbeider. 1937 bygde han et eget kunstgalleri for bl.a. egne arbeider.

Otto Valstad skrev fem bøker for barn, med egne illustrasjoner. Han malte også motiver hentet fra egne bøker. Som snekkersvenn hos faren var han tidlig blitt interessert i antikviteter og kulturhistoriske gjenstander, og han ble etter hvert en pasjonert samler. Hjemmet i Asker vitner om et våkent blikk for tingenes lokalhistoriske verdi, bl.a. er tekstiler fra foreldrenes tid, tepper, duker og stoltrekk, vevd av moren Lisa. Fra stipendreiser til Italia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia brakte ekteparet kunst og håndverk med seg hjem. Da de hadde bestemt seg for at gården skulle bli et bygdemuseum, ble det jaktet på gjenstander særlig fra Asker, men også fra andre bygder i Norge, bl.a. tømmerstue, loft, to stabbur fra Telemark og et lite kapell fra Nordfjord. 1949 ble eiendommen overdratt som gave til Asker kommune og drives i dag som et lokalt museum, under navnet Asker Museum, Valstads Samlinger.

I 1930-årene engasjerte Valstad seg i restaureringen av Asker kirke og tok seg av arbeidet med interiører og malerier. Han fikk den gamle prekestolen, altertavlen og døpefonten tilbake fra deponering i Folkemuseet og tegnet antependium til alteret og veggteppe til sakristiet. Tilla vevde begge deler. De bekostet også en ny himling over prekestolen og lysestake til døpefonten.

En rekke kunstnere holdt til i Hvalstaddalen, og Otto og Tilla Valstads hjem ble midtpunktet i bygdas sammensatte kunstnerkoloni. Gjester på gården var en rekke av tidens kjente malere, komponister, forfattere og skuespillere. Anne Grimdalen bodde der et par år, noe gårdens mange bjørn-, ulv- og ørneskulpturer vitner om. En uvurderlig hjelp var Gunhild Bakke, som kom til familien 17 år gammel og var museets bestyrer 1957–70.

Valstad betegnet seg selv om politisk radikal, med særlig interesse for sosiale tiltak. 1921 skapte han bl.a. et internat, Vangen, for syke hovedstadsbarn. Det ble senere overtatt av Oslo Sanitetsforening. En kjær gjest i hjemmet, Inga Bjørnson, gav impulser til kjøp av en Gausdal-stue og en tomt til utflukter for byens gamle, og 1932 kjøpte Otto Valstad 10 mål på Vakås av staten og forærte området til Asker kommune som “leikarvoll”, noe han syntes bygda manglet.

Otto Valstads bok Ola Mangfoldig er en slags selvbiografi om en mann med mange talenter. Valstad var engasjert i flere kunstnerorganisasjone, og var bl.a. medlem av Den Norske Forfatterforening, medlem av Den Faste Jury i flere år og æresmedlem av Tegnerforbundet, og han deltok i byggekomiteen for Kunstnernes Hus og satt i Asker herredsstyre.

    Eget forfatterskap

  • Juletræet, 1891
  • Smaakarer, 1910
  • Ola Enfoldig, 1916
  • Ola Mangfoldig, 1923
  • Kjærlighet i by og på land, 1932 (alle med egne ill.)
  • red. Asker herredsstyre gjennom 100 år. 1837–14. jan.–1937 (sm.m. H. Torgersen og H. Blom Svendsen), Asker 1936
  • Torvills saga, 1939 (egne ill.)
  • Kunst og kritik, i Arb.bl. 12.3.1938
  • Odelsgutt og legdegutt, 1952

    Illustrasjonsarbeider (et utvalg)

  • R. Løland: Kvitebjørnen, 1906
  • S. Frich: Smaafolk, 1908
  • A. Garborg: Kolbotn-brev, 1911
  • T. og O. Valstad (red.): Æsops fabler, 1918
  • M. Munthe: Sanger om dyrene, 1922
  • S. Balstad: Med farfar på seteren, 1922

    Malerier (et utvalg)

  • Fra Gjellebekk, 1875, Asker Museum Valstads Samlinger
  • Reidar Sendemands overgivelse, 1887–99, Bjørn Farmand Undervisning (tidligere Tønsberg høyere almenskole), Tønsberg
  • Kristianiamotiv, 1899, Asker Museum Valstads Samlinger
  • Fru Lina Brun, portrett, 1901, NG
  • Vakåssletta, 1920, Asker Museum Valstads Samlinger
  • Karifjøset, 1929, sst.
  • Tilla Valstad, portrett, 1930, sst.
  • utsmykning, 1930, Asker kirke
  • Fløtere i fossen, Valdres 1940, Asker Museum Valstads Samlinger
  • ordførerportretter, Asker Rådhus
  • Theis Lundegaard, portrett, u.å., Stortingets Eidsvollsgalleri
  • K. Nilsen: Blant kunstnere i det gamle Asker, Asker 1979
  • G. Alfsen m.fl.: biografi i NKL, bd. 4, 1986 (med bibliografi)
  • I. Aastebøl: Tilla Valstad. Kreativ kvinne i kulturens tjeneste, Asker 1995
  • I. Alver (red.): Asker Museum. Valstads Samlinger, Asker 1999

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Anne Grimdalen, 1932; Asker Museum
  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i Aftenp. 10.12.1932

    Fotografiske portretter

  • Otto Valstad i sitt atelier; gjengitt i I. Aastebøl 1995, s. 8
  • Tilla og Otto Valstad sammen med Gunhild Bakke i salongen på Øvre Valstad, 1946; gjengitt sst. s. 22
  • Otto Valstad ved staffeliet, 1924; gjengitt i Alver 1999 (se ovenfor, avsnittet Kilder)