Misjonær og språkforsker. Foreldre: Bokbinder og handelsmann Otto Christian Dahl (1853–1920) og Jensine Olsen (1861–1953). Gift 1) 1929 med Mathilde Petersen (9.2.1906–8.10.1930), datter av maskinist Gustav Oskar Petersen (1878–1949) og Martha Johnsen (1882–1944); 2) 1933 med jordmor Maria Nome (5.8.1903–desember 1991), datter av gårdbruker Ole Johnsen Nome (1868–1946) og Veline Olsdatter Oudal (1883–1955).

Otto Christian Dahl var misjonær på Madagaskar 1929–57 og har i en rekke arbeider behandlet madagassisk språk og dets historie. Gjennom sitt språkvitenskapelige arbeid har han ytet et vesentlig bidrag til madagassisk selvbevissthet og nasjonalfølelse.

Dahl vokste opp i Namsos som det sjette og yngste barn i en kjøpmannsfamilie med sterk misjonsinteresse. Fra misjonærer som ofte overnattet i hjemmet mottok han tidlig en dragning mot den store verden utenfor. Hans mor bidrog til en åndelig utvikling mot et avgjort kall til misjonærtjeneste, og 1921–27 tok han Misjonsskolen i Stavanger.

1929 ble han sendt til Vest-Madagaskar som misjonsprest i Det Norske Misjonsselskap (NMS), en tjeneste han kom til å inneha til 1957, avbrutt av to norgesopphold 1935–37 og 1947–52. Som misjonær var Dahl kjennetegnet av sin uvanlige tilegnelse av madagassisk språk og kultur og av sin varme og levende interesse for mennesker og folkeliv. Som distriktstyrer (prost) i Morombe og Manja (1929–35) og senere som tilsynsmann (biskop) på Vest-Madagaskar (1952–57) og president i Den madagassisk-lutherske kirke var han ofte på reise. Han spurte og tok systematiske notater, et materiale som skulle bli av stor vitenskapelig betydning.

Under sitt første norgesopphold kunne Dahl realisere et ønske om å studere lingvistikk. Artikkelen Le système phonologique du protomalgache gav ham muligheter til et studieopphold i Hamburg. Her ble han gjort oppmerksom på noen nyoppdagede sammenhenger mellom madagassisk og et stammespråk fra Sørøst-Borneo, ma'anyan. Dette utviklet Dahl videre i sin doktoravhandling 1952, Malgache et Maanjan. Une comparaison linguistique. Viktig er også den videreførende artikkelen Étude de phonologie et de phonétique malgaches. Arbeidet var banebrytende for forståelsen av madagassisk språk og identitet, og avhandlingen brukes fremdeles som et standardverk for studenter ved universitetet i Antananarivo. Ut fra lingvistisk analyse dokumenterer den bl.a. at proto-madagasserne innvandret til Madagaskar fra Indonesia.

Etter en ny travel periode som misjonsprest og kirkeleder på Madagaskar 1952–57 ble Dahl kalt til stillingen som feltsekretær ved hovedadministrasjonen (dvs. leder av NMSs utearbeid), 1958–66. Som misjonsleder stod han midt i en viktig overgangstid fra misjonsstyre til selvstendig kirke ute på misjonsfeltene og en teologisk brytningstid innen den internasjonale misjonsbevegelse. Perioden kjennetegnes av en nærmere integrasjon av misjon og kirke og av de unge (misjons)kirkenes oppkomst som fullverdige medlemmer av det verdensvide kirkefellesskap.

Gjennom tildelingen av et statsstipend 1966 fikk Dahl anledning til å drive språkforskning på heltid. En rekke avhandlinger og artikler fulgte, bl.a. en samling madagassiske eventyr og to studier om den austronesiske språkfamilie. Dahl anså disse verkene som sine viktigste språkvitenskapelige bidrag.

I artikkelen Bantu substratum in Malagasy hevder Dahl bl.a. at det sannsynligvis var et bantu substrat på Madagaskar før de indonesiske innvandringer. Selve innvandringsproblematikken tar han opp til fornyet behandling i avhandlingen Migration from Kalimantan to Madagaskar. Her setter Dahl innvandringene til Madagaskar bl.a. i forbindelse med islamiseringen av Sørøst-Asia og tidfester den til ca. 700 e.Kr. Like til sin død leverte Dahl vitenskapelige artikler i inn- og utland, og fremstod som et ledende internasjonalt navn innen studiet av austronesisk språk.

Gjennom hele sitt yrkesaktive liv stod Dahl i en dobbelt tjeneste: først og fremst for misjonen, dernest for språkvitenskapen. Periodevis var konsentrasjonen om det ene sterkere enn det andre. Dahl hadde imidlertid en unik evne til å la arbeidet på det ene aktivitetsfeltet styrke og utdype arbeidet på det andre. I et viktig skjæringspunkt mellom de to tjenester stod det madagassiske folk. Dahls bidrag til madagassisk selvbevissthet og nasjonalfølelse kan vanskelig overvurderes. Under et opphold i Paris 1952 ble han invitert hjem til sentrale madagassiske nasjonalistledere, som hadde planlagt opprøret 1947 som ledet frem til Madagaskars uavhengighet 1960. Dahls kommentar var: “De behandlet meg som en gassisk nasjonalist.” 1977 deltok han som foredragsholder i det madagassiske vitenskapsakademi. Som den eneste holdt Dahl sitt fordrag på madagassisk. Dahl ble ved denne anledning kreditert for at han hadde vist madagassiske forskere at det madagassiske språk var et like effektivt redskap for vitenskapelig kommunikasjon som noe europeisk språk.

I årene 1979–92 mottok han fire ganger Ordre national malgache, opp til graden Grand Officier. Dahl fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull og var medlem av det madagassiske og Det Norske Videnskaps-Akademi. Otto Christian Dahl døde i Stavanger 1995, 92 år gammel.

  • Le système phonologique du proto-malgache, i Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap, 1937, s.189–235
  • Misjon og kultur, i Ki&K,1948, s. 476–489
  • Bibelen på Madagaskar, i H. Chr. Mamen: Norske misjonærer som bibeloversettere,1950, s. 128–173
  • Malgache et maanjan. Une comparaison linguistique, dr.avh. 1951
  • Étude de phonologie et de phonétique malgaches, i Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap 1951, s. 148–200
  • Contes Malgaches en dialecte sakalava. Textes, traduction, grammaire et lexique, 1968
  • Proto-Austronesian, i Scandinavian Institute of Asian Studies Monograph series, No 15,Lund 1973
  • La subdivision de la famille Barito et la place du malgache, i Acta Orientalia1977, s. 77–134
  • Early phonetic and phonemic changes in Austronesian, 1981
  • En dør mellom tanker. Misjon og språk, 1987
  • Migration from Kalimantan to Madagascar, 1991

    Ikke utgitt materiale

  • Korrespondanse, rapporter o.l. materiale knyttet til stilling som misjonær og misjonsleder i Misjonshøgskolens arkiv i Stavanger
  • et betydelig privat arkivmateriale i Misjonshøgskolens arkiv, ikke katalogisert
  • E. Danbolt: Det Norske Misjonsselskaps Misjonærer 1842–1948,Stavanger 1948
  • Norsk Misjonsleksikon,bd. 1, 1965
  • G .A. Meling og M. Kjøllesdal (red.): Guds høstfolk. Det Norske Misjonsselskaps misjonærer 1842–1977,Stavanger 1977
  • Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater,1990
  • I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842–92,Stavanger 1992
  • Ø. Dahl (ed): Language – A doorway between human cultures. Tributes to dr. Otto Chr. Dahl in his ninetieth birthday,1993 (med omfattende bibliografi)
  • T. Hauken og A. B. Samuelsen: Forskere i misjonens tjeneste,utg. til Misjonshøgskolens 150 års jubileum, Stavanger 1993
  • hederstale til Otto Chr. Dahl i Det gassiske vitenskapsakademi; brev fra president Rabenoro av 15.2.1995
  • “Otto Chr. Dahl er død”, minneord i Stavanger Aftenblad,14.11.95
  • K. Aartun: “Otto Chr. Dahl”, minnetale i DNVA, særtrykk i DNVA Årbok1996
  • Billedmateriale i Misjonshøgskolens arkiv, Stavanger
  • Portrett i I Tro og tjeneste ...,1992, s. 388
  • Portrett og rikholdig billedmateriale i Ø. Dahl (red.): Language - A doorway ...,1993