Filmregissør og filmfotograf. Foreldre: Jernvarehandler og kinoeier Carl Otto Severin Gladtvet (1863–1918) og Agnes Elisabet Roshauw (f. 1863). Gift med Solveig.

Ottar Gladtvet var en av de mest allsidige og produktive regissørene og fotografene i norsk filmproduksjon i tiden før og etter den annen verdenskrig. Han spilte en viktig rolle som reklamemann og er mest kjent for sine mange dokumentarfilmer, men var også en pioner innenfor produksjonen av spillefilm i Norge.

Gladtvet begynte som kinomaskinistlæregutt 1905 og ble altmuligmann i kinobransjen året etter, da hans far åpnet egen kino. Februar 1912 debuterte han som filmfotograf og filmet et dramatisk billøp på Bunnefjorden. På denne tiden gjorde Gladtvet også sitt første forsøk som regissør av spillefilm. Overfaldet på postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet (1913) var et handlingsmettet forbryterdrama, og dette preget av robust folkelighet og melodramatisk handlingsorientering kjennetegnet også Gladtvets andre spillefilm, Revolutionens datter (1918). Disse to spillefilmene ble til i spillefilmens første pionertid her hjemme og gjør Gladtvet til en sentral regissør i den tidlige filmproduksjonen. På denne tiden arbeidet Gladtvet også som fotograf, først for forfatteren og filmmannen Peter Lykke-Seest i perioden 1916–19, og deretter for Gustav Lund 1920–22. For Lund, som først og fremst produserte dokumentarisk reisefilm, filmet og regisserte Gladtvet en helaftens ekspedisjonsfilm 1922, Blandt Syd-Amerikas Urskogsindianere, fra sine reiser i Colombia og Venezuela.

1922 etablerte Ottar Gladtvet sitt eget filmselskap, Gladtvet Film, og han ble i mellomkrigstiden en av de største produsentene av korte dokumentarfilmer og reklamefilm. Hans reklamefilmproduksjon var omfattende, og favnet alle typer og sjangere. Ønsket om å eksperimentere og utforske filmmediets mange muligheter brakte ham også til animasjonsfilmen, og han produserte en rekke animerte reklamefilmer i løpet av 1920-årene. Ellers livnærte han seg gjennom industrifilm, ulike filmreportasjer som ble vist som deler av filmaviser, samt jubileumsfilmer for byer og kommuner. Straks før krigen var Gladtvet offisiell fotograf da kronprinsparet reiste på et flere måneder langt amerikabesøk 1939. Resultatet var både en serie reportasjer og en helaftens reisefilm, Til Vesterheimen.

Under krigen arbeidet Gladtvet først og fremst for den NS-styrte filmavisen, og dette gav ham et visst rykte som opportunist, men som så mange andre filmarbeidere holdt han en lav profil, og etter krigen etablerte han firmaet Arena Film A/S sammen med kollegaen Sixten Andersen. I etterkrigsårene vendte Gladtvet tilbake til dokumentarfilmen og regisserte en lang rekke både korte og lange dokumentarfilmer, først og fremst ulike informasjonsfilmer. Gladtvets spesialitet var filmer som skildret livet i byen. 1950 regisserte han f.eks. den populære Stavanger – St. Svithuns by. Gladtvet var aktiv helt til sin død, bl.a. med byfilmen Sarpsborg – byen ved fossen 1962.

    Spillefilmer

  • Overfaldet paa postaapneren datter eller Kampen om pengebrevet, 1913
  • Revolutionens datter, 1918

    Dokumentarfilmer (et utvalg)

  • Blandt Syd-Amerikas urskogsindianere, 1922
  • Til Vesterheimen, 1939
  • Stavanger – St. Svithuns by, 1950
  • Sarpsborg – byen ved fossen, 1962

    Selvbiografi

  • Filmkameraen Går!, trykt i Diesen, 1999 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • G. Iversen: “En norsk filmpionér – Ottar Gladtvet og filmen”, i Znr. 2/1988
  • J. A. Diesen (red.): Filmeventyret begynner. Av og om filmpioneren Ottar Gladtvet,1999