Frelsesoffiser og sosialreformator. Foreldre: Skipsfører og gårdbruker, senere trelasthandler og fyrvokter Henrik Fasting Tonning (1823–96) og Anna Olsdatter Saude (f. 1822). Ugift.

Det finnes neppe noen frelsesoffiser som har satt så dype og varige spor etter seg i Norge som Othilie Tonning. Hun ledet Frelsesarmeens sosialarbeid i mer enn 25 år og tok bl.a. initiativet til de årlige pengeinnsamlingene – “julegrytene” – i hovedstaden og til juletreet på Universitetsplassen.

Tonning tilbrakte de første barneårene på Lindøya ved Stavanger. Senere bodde familien i noen år i Stangvik ved Kristiansund, men flyttet deretter tilbake til Stavanger, hvor Othilie tok middelskoleeksamen 1882. Som ung var hun fritenker og kvinnesaksforkjemper, røykte sigar og gikk med stokk, men ble omvendt til Gud ved et av den nyetablerte Frelsesarmeens møter og sluttet seg til armeen 1890, 25 år gammel.

Allerede 1891 fikk Tonning spørsmål fra armeens ledelse om å komme til hovedkvarteret i Kristiania for å ta hånd om finansene som bokholder. Året etter ble hun utnevnt til korpsleder i Skien. Senere var hun korpsoffiser i Risør og i Kragerø, og i tre år ledet hun Frelsesarmeens Handelsavdeling. 1. april 1898 ble hun utnevnt til leder av armeens sosialarbeid og innehadde denne stillingen i vel 26 år til hun gikk av for aldersgrensen som oberst 1. august 1924. Som pensjonist var hun fra 1929 til sin død leder for Kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen.

Frelsesarmeen var i voldsom vekst i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, og under Tonnings ledelse ble det etablert ca. 60 ulike institusjoner, alt fra barnehjem til hjem for eldre og uføre, men også sommerkolonier, krisehjem og andre former for virksomhet som inkluderer mennesker hvor livet går i litt mer enn bratt bakke. Tonning tok 1901 initiativet til de tradisjonelle julegrytene i Kristiania for å samle inn penger til Frelsesarmeens sosiale virksomhet, og senere lanserte hun tanken om den årvisse julegranen på Universitetsplassen – første gang julen 1919 – et kjent og lysende landemerke i Karl Johans gate i desember måned.

Tonning var aktiv på alle områder hvor det handlet om mennesker som trengte hjelp. “Slumsøstergeneralen” og “kvinnen med det varme hjertet” ble hun ofte kalt. Uten partipolitisk tilknytning satt hun 1908–16 i hovedstadens bystyre og 1908–10 i formannskapet, valgt inn på Avholdsfolkets liste. 1913–15 var hun medlem av komiteen av 1912 angående utvandringslovgivningen, og 1919–24 satt hun i komiteen til revisjon av lov om arbeidsledighetsforsikring og arbeidsformidling.

Othilie Tonning var opptatt av å bygge bro mellom fattige og rike. Hun levde etter ordtaket om at “det gir frimodighet å tigge for andre”. Hun var på mange måter et uregjerlig menneske, som gikk sine absolutt egne veier, men vant frem med kjærlighetens budskap og fikk Frelsesarmeens arbeid til å vokse, samtidig som armeens popularitet hos befolkningen steg vesentlig. Fasthet, vennlighet, imøtekommenhet og kjærlighet var hennes viktigste våpen i kampen mot ulikheter og sosial urettferdighet. Hun uttrykte sitt arbeidsprogram slik: “Jeg prøver alltid å huske på, når jeg møter mennesker som har sunket dypt, at det er en sjel bak de fillete klær og de stygge manerer, at gnisten til et evig liv er lagt ned i ethvert menneske, og at vår oppgave er å søke på enhver mulig måte å bringe denne gnist i forbindelse med sitt opphav – Gud.” Hun var alltid opptatt av å se bak fasaden og hjalp dermed folk til å få et verdigere liv gjennom de institusjonene hun etablerte og de mange slumstasjoner som ble opprettet som en frukt av hennes brennende initiativ.

Tonning skrev også kristelige sanger, bl.a. Kristus, vi har deg til høvding utkåret og Mosen; sistnevnte er en fin liten stemningsbetrakning, som er tilegnet hennes nærmeste medarbeidere i det sosiale arbeidet, slumsøstrene.

Othilie Tonning mottok 1910 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid. Kong Haakon 7 kjøpte også en byste av henne som ble skjenket Frelsesarmeen, og som i dag er plassert i Frelsesarmeens Museum i hovedkvarteret i Oslo. Hun døde 1931, og etter bisettelsen i et fullsatt Calmeyergatens misjonshus ble båren ført forbi sørgende folkemasser til Vestre Gravlund. En vei i Oslo og en plass i Stavanger bærer Othilie Tonnings navn. Da Frelsesarmeen i Norge feiret sitt 100-årsjubileum 1988, ble jubileet bl.a. markert med et frimerke med en portrettegning av Othilie Tonning, og Frelsesarmeen i Stavanger har kalt sin hjemmeside på Internett Othilie.

  • Mesteren er her og kaller på deg!, (posthumt) 1946
  • B. Nicolaisen: Othilie Tonning. Minnerune over en førerskikkelse i nybrottstider for norsk sosialarbeid, 1940
  • C. Norum: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • O. Berg: Othilie Tonning – en pioner innen sosialomsorgen i Norge, h.oppg. MF, 1996
  • Krigsropet nr. 50–52/2001
  • J.-K. Jørgensen: Guddommelig kvinnegnist, 2004
  • nettsted: www.othilie.org