Oskar Hasselknippe var ansvarlig redaktør i Verdens Gang 1953–78 og kan med full rett sies å stå bak den største avissuksess i norsk pressehistorie.
Hasselknippe vokste opp på Biri ved Gjøvik, der han tok examen artium 1931. Deretter begynte han som journalist i avisen Velgeren, som ble hans arbeidsplass frem til 1938, avbrutt 1932–33 av ett års utdanning ved Marinens flyveskole og 1935 av sivil trafikkflygerutdanning. 1938–43 arbeidet han som redaksjonssekretær i Ringerikes Blad på Hønefoss.
Som løytnant i Ingeniørvåpenet kjempet Hasselknippe mot tyskerne våren 1940. Da han kom tilbake til Ringerikes Blad, ble det diskutert hvordan man illegalt kunne fortsette kampen, og den første spede begynnelse på oppbyggingen av det som ble Milorg kom i gang. Hasselknippe, som var nygift, drev snart mer hemmelig arbeid enn avisarbeid. Redaktør Kaare Filseth dekket ham og spilte uskyldig hver gang nazistene etterlyste ham. Filseth ble tatt som gissel etter at Hasselknippes folk “på skauen”, etter ordre fra høyere hold, hadde sprengt og ødelagt statspolitiets kommandosentral på Ringerike. Redaktøren og et annet gissel ble skutt. Det ble for Hasselknippe et av de tyngste slag gjennom krigsårene.
Da norske offiserer skulle interneres og sendes til Tyskland, gikk Hasselknippe i dekning. Han hadde vært med på å samle en liten styrke på Ringerike som tok i mot flyslipp med våpen. Han var den naturlige leder for styrkene, som stadig fikk økende oppslutning. Ansvarsområdet hans ble senere utvidet til også å gjelde Hallingdal, Krokskogen og Hadeland. Da krigen sluttet, hadde mer enn 4000 mann fått våpen og ammunisjon gjennom stadig hyppigere flyslipp, organisert av Hasselknippe. Flere ganger var han illegalt i Storbritannia og Sverige for å få raskere forsyninger. For sin krigsinnsats ble han dekorert med den britiske King's Medal for courage.
Verdens Gang ble like etter den annen verdenskrig lansert som Hjemmefrontens avis. De fleste i redaksjonen hadde vært aktive motstandsfolk, hjemme og ute. Hasselknippe var med fra starten. Få av de nyansatte kjente ham; de fleste var hentet fra Oslo-pressen, mens hans erfaring var fra lokalavisene i Gjøvik og Hønefoss.
Selv snakket Hasselknippe lite om sin innsats etter krigen; arbeidet i den nye avisen krevde full innsats. Grunnleggerne ville lage en avis etter mønster av europeiske kvalitetsaviser. Ambisjonene ble fort knust. Man hadde ventet at en ny avis, utgått fra Hjemmefronten, ville utkonkurrere avisene som utkom og tjente penger under krigen. Slik ble det ikke. Etter kort tid var det økonomiske problemer, og da var det godt for Verdens Gang å ha en nøktern medarbeider som Hasselknippe. Han ble redaksjonssekretær og fikk ansvar for deler av økonomien. 1953, samme år som avisen gikk over fra å være en selveiende stiftelse til aksjeselskap, ble Hasselknippe utnevnt til ansvarlig redaktør og ledet deretter avisen sammen med sjefredaktøren Chr. A. R. Christensen.
Da Schibsted-gruppen (som eide Aftenposten) overtok som eiere av Verdens Gang i midten av 1960-årene og avisen gikk over til tabloidformat, ble det lettere, men de nye eierne forlangte fortsatt stram styring. Hasselknippe stod bak populariseringen som førte til mye kritikk, men også til økte opplag. Selv da avisen, som nå bare ble kalt VG, ble den store pengemaskin, passet han på at penger ikke skulle sløses bort.
Hasselknippe opparbeidet seg en sterk posisjon blant eiere og medarbeidere. Han var sta og ingen tilhenger av å rose sine medarbeidere, og han tillot ikke at man trådte over opptrukne moralske grenser. “Vi skriver ikke om det som skjer i kvinnekroppen,” var en av hans regler. “Unngå fremmedord,” var en annen beskjed medarbeiderne fikk. Var det begått overtramp i en presset situasjon eller gjort alvorlige feil som førte til berettiget kritikk, var han barsk overfor den skyldige. Men utad gikk han alltid i forsvar for sine medarbeidere.
Hasselknippes tekniske kunnskaper var imponerende. På sitt redaktørkontor hadde han hammer og skrutrekkere, avbiter- og knipetenger, og han reparerte radiatorer, vannrør og alt slags kontorinventar. Han forstod seg på teknisk utstyr: VG var blant de første aviser i Europa som fikk telefoto, og klisjémaskinene forbedret han slik at driftsutgiftene ble halvert. Han var på alle måter en praktisk mann, og det var naturlig at han ble støttespiller for tekniske gründere som Vebjørn Tandberg og Olav Selvaag. Da skipsreder Ludvig G. Braathen startet sitt eget flyselskap, var Hasselknippe en av hans sterkeste støtter i kampen med SAS om konsesjoner. Han drev sine saker frem med voldsom kraft, og hans kampanjejournalistikk hadde betydelig gjennomslagskraft.
Oskar Hasselknippes idérikdom lå på det tekniske plan. Den journalistiske kreativitet, som gjorde avisen til landets største og i mange år opplæringsanstalt i tabloid layout, og den friske og overraskende markedsføring, som gjorde VG til riksavis, hadde han dyktige medarbeidere til. Han var formann i Oslo Redaktørforening 1972–77 og ble senere æresmedlem der.