Zoolog og havforsker. Foreldre: Lensmann Haagen Olsen (1823–99) og Annette Katharina Neumann (1840–1924). Gift 1) 31.3.1911 i Tromsø med Edel (“Pusi”) Høegh (4.8.1888–28.12.1978), datter av skipsfører Ove Dines Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), ekteskapet oppløst 1920; 2) 23.6.1924 i Aker med lærer Borghild Dorthea Helene Sund f. Thoresen (7.8.1887–4.7.1956; hun gift 1) 1911–21 med Oscar Sunds eldre bror, sakfører Magnus Wilhelm Olsen Sund, 1878–1921), datter av kvartermester Jacob Thoresen (f. 1856) og Inga Marie Grønbech (f. 1866), ekteskapet oppløst 1936; 3) 17.10.1936 i Bergen med lærer Marie Frøseth (30.12.1893–8.1.1985), datter av fotograf Julius Frøseth og Lise Myhr.

Oscar Sund var havforskningens generalist, zoologen som kombinerte bred vitenskapelig og teknisk kunnskap med en innsats for å utvikle fiskerinæringen og bedre levekårene til kystens folk, især i Nord-Norge.

Sund vokste opp i Gildeskål i Salten, og barndommen i et fiskersamfunn preget ham faglig og politisk. Etter examen artium 1902 begynte han å studere zoologi ved universitetet i Kristiania (fra 1908 ved Bergens Museum) og ble cand.real. 1911 med en hovedoppgave om brislingens biologi. Den ble, i likhet med flere av hans senere resultater, trykt i Aarsberetning vedkommende Norges fiskerier. Tidlig i studietiden deltok han på et internasjonalt kurs i havforskning i Bergen, hvor han ble kjent med fiskeribiologi som fag og med havforskeren Johan Hjort. Våren 1908 hadde Hjort engasjert Sund som vitenskapelig assistent i Fiskeridirektoratet, og etter eksamen fikk han fast ansettelse der 1912. Han avanserte til fiskerikonsulent 1918, og frem til sin død 1943 fungerte han som havforskningens faglige leder.

I mange år hadde direktoratets havundersøkelser magre kår, noe som medførte at Sund arbeidet bredt, selv om et faglig tyngdepunkt lå i torskens biologi. Som Hjorts medarbeider deltok han i undersøkelsene med å aldersbestemme torsk. Disse aldersbestemmelser inngikk i materialet som dannet grunnlaget for Hjorts epokegjørende teori om naturlige vekslinger i årsklassene av torsk og sild. Sunds senere undersøkelser omfattet blant annet torskens rekruttering, vekstmønstre og vandringer. Fra 1938 ble sildeundersøkelser Sunds ansvar. Under den annen verdenskrig bearbeidet han materiale om tibente krepsdyr (dekapoder) som var samlet inn under atlanterhavstoktet med forskningsfartøyet Michael Sars 1910.

Sund ytet også faglige bidrag i oseanografi og kjemi. I 1920-årene ivaretok han løpende oseanografiske målinger, og i den forbindelse konstruerte han flere arbeidsbesparende hjelpemidler – korrekturdiagrammer for dypvannstermometre, regnestav og regnehjul for beregning av spesifikk vekt og volum av sjøvann. Rundt 1934 fikk den teknisk interesserte Sund nyss om at ekkolodd kunne brukes til å “se fisk”, og 1935 klarte han å få avtegnet gytekonsentrasjoner av skreitorsk i et tynt vannlag som falt sammen med temperaturområdet 4–6 °C. Resultatene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature samme år. Etter 1945 revolusjonerte hydroakustikken havforskernes fremgangsmåter for å observere og mengdeberegne fiskebestander.

I Det internasjonale råd for havforskning (ICES) deltok Sund som ekspert, medlem av ulike komiteer, leder for den regionale nordøstlige komité [North-eastern Area] og fra 1938 som en av to norske delegater. Hans bidrag om Die Norwegische Seefischerei i verket Handbuch der Seefischerei Nord-Europas kan leses som en oppsummering av norsk fiskerinæring i mellomkrigstiden.

Sund var også opptatt av politikk, spesielt fiskernes levekår og samfunnsinnflytelse. Han var en pådriver for innføring av tekniske nyvinninger som lot seg innpasse i kystfisket. Han tok avstand fra sosialismen og fryktet at et industrielt norsk trålfiske ville forvandle fiskerne fra selvstendige yrkesutøvere til ufrie arbeidere, slik han hadde erfart at det hadde skjedd i Storbritannia og Sovjetunionen. Hans arbeid favnet vidt; i skrift og tale belyste han temaer som havforskning, praktiske fiskeforsøk, ernæring, gode fiskeoppskrifter og hygiene til sjøs. Den mangeårige innsatsen oppsummeres i hans siste bok, Skårungen, med undertittelen “en bok for kystungdom om sjø og sjødyr, fartøy og ferdsel”.

Sund omkom høsten 1943, da hurtigruteskipet St. Svithun ble bombet av britiske fly ved Stadlandet. Hans innsats var høyt aktet. 1947 reiste sambygdinger en bauta over ham i Gildeskål. To forskningsfartøyer ble oppkalt etter ham: Det første, som var bygd 1932 og tilhørte Havforskningsinstituttet, ble 1958 omdøpt fra “Johan Hjort” til “Oscar Sund”; det andre, opprinnelig bygd som reketråler 1987, ble ombygd til forskningsfartøy 1994 og tilhører Høgskolen i Bodø.

Hytteanlegget Turtenhagen i Gildeskål, som Sund lot oppføre 1927 og hvor han drev undersøkelser i de lokale fiskevannene om sommeren, drives fra 2002 som leirskole og base for undervisningen i naturbruk for distriktets grunn- og videregående skoler.

    Et utvalg

  • Undersøkelser over brislingen i norske farvand væsentlig paa grundlag av “Michael Sar's” togt 1908, h.oppg. UiO, 1911
  • medforf./red. Aarsberetninger vedkommende Norges fiskerier 1912–42
  • medforf./red. Fiskeridirektoratets skr. Serie Havundersøkelser, bd. 3, 1910–24, bd. 5, 1936–38, bd. 6, 1938, bd. 7, 1942–45
  • Echo Sounding in Fishery Research, i Nature 8.6.1935
  • Troms og Nordland, i W. Werenskiold m.fl.: Fra Kirkenes til Stavanger, 1936
  • Die norwegische Seefischerei, i H. Lübbert og E. Ehrenbaum (red.): Handbuch der Seefischerei Nord-Europas, bd. 8:1, Stuttgart 1938
  • Skårungen. En bok for kystungdommen om sjø og sjødyr, fartøy og ferdsel, 1942 (4. opplag 1945)
  • Norske sjønavn (sm.m. O. Bostrøm), stensiltrykk, Bergen (posthumt) 1957

    Etterlatte papirer

  • Oscar Sunds avisklippsamling 1918–40 finnes i Norges Fiskerimuseum, Bergen
  • en del arkivmateriale etter Sund finnes ved Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets arkiv, Statsarkivet i Bergen
  • 94 brev fra Sund til Johan Hjort i perioden 1923–43 finnes i Hjorts etterlatte papirer i NBO
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • H. Broch: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • V. Schwach: Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt 1860–2000, Bergen 2000