Embetsmann og politiker. Foreldre: Stiftamtmann, etatsråd Christian de Schouboe (1737–89) og Anna Magdalena Müller (1751–85). Gift 6.1.1799 i Hillerød, Danmark med Frederikke Dorothea Christiane von Munthe af Morgenstierne (8.5.1773–18.6.1835), datter av stiftamtmann Caspar Wilhelm von Munthe af Morgenstierne (1744–1811) og Anna Cathrine Petra Flindt (1750–1814).

Oluf Schouboe var stiftamtmann i Kristiansand i mer enn 20 år og avsluttet sin karriere som en svært kongetro statsråd.

Schouboe tilhørte en embetsmannsfamilie som gjorde karriere under eneveldet, og hans farfar ble adlet 1747. Familien beholdt sitt adelskap da Schouboe, i henhold til adelsloven av 1821, dokumenterte det overfor Stortinget 1824. Dette medførte at hans datter 1901 døde som en av de siste norske adelige. Mannslinjen av slekten døde ut med Schouboes eneste sønn 1892.

Schouboe vokste opp i Bergen og fikk undervisning hjemme til han ble privat dimittert til studenteksamen 1795. Deretter studerte han ved universitetet i København og tok juridisk eksamen 1801. Med svært gode karakterer stod embetsbanen åpen for ham, og han gjorde hurtig karriere. Rett etter eksamen ble han utnevnt til byfogd i Nykøbing på Falster, fra 1806 var han byfogd i Helsingør, og 1810 ble han utnevnt til amtmann i Stavanger. Fra 1812 var han stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Nedenes og Råbyggelaget (Aust-Agder), et amt som han 1815 byttet med Lister og Mandal (Vest-Agder). Han fikk rangtitlene kammerråd og kanselliråd 1806, ble utnevnt til virkelig justisråd 1807 og til ridder av Dannebrogordenen 1813.

Under Napoleonskrigene var forholdene på Sørlandet vanskelige og det var hungersnød. Schouboe åpnet statens kornmagasiner og hjalp dermed mange som var i nød; 1812 skrev han at hele bygdelag innfant seg for å få korn. Det forbedret ikke situasjonen at provideringskommisjonen krevde at Schouboes amt skulle avgi korn, noe han avslo. Schouboe opprettet et privat kornselskap, men dette tapte på en uke hele 14 laster med korn til britiske fartøyer som gjennomførte en hardhendt blokade. Matmangelen førte til alvorlige uroligheter, men stiftamtmannen løste situasjonen ved å la folk se at magasinene virkelig var tomme. Han ville at staten skulle stille penger til disposisjon for de næringsdrivende i Kristiansand, men forslaget vant ikke gehør.

I selvstendighetsåret 1814 valgte Schouboe, i likhet med en rekke andre høyere embetsmenn i Norge, å stille seg bak prins Christian Frederik, som etter at han var valgt til konge utnevnte Schouboe til kammerherre. September samme år utnevnte kongen ham til stiftamtmann i Bergen, men Schouboe likte seg på Sørlandet og ba om å få bli, noe som ble innvilget. Han ble sittende som amtmann og stiftamtmann i Kristiansand til 1836.

Etter at Christian Frederik abdiserte høsten 1814 og unionen med Sverige var en realitet, viste Schouboe seg svært lojal mot det nye regimet og især mot Karl Johan. 1827 søkte han embetet som justitiarius i Høyesterett, men tapte i konkurranse med Christian Magnus Falsen. 1830 fikk han tilbud om å bli statsråd, men utnevnelsen skjedde først 1836, da han ble medlem av regjeringen uten å bestyre noe bestemt departement. Han ble utnevnt i strid med regjeringskollegens ønsker og stikk i strid med stattholder Wedel Jarlsbergs råd. Schouboe erstattet den populære Jonas Collett, som ikke lenger hadde kongens tillit.

I regjeringen fungerte Schouboe som kongens trofaste mann, og han var ofte ved statsrådavdelingen i Stockholm. Ellers bestyrte han i perioder Kirkedepartementet, Revisjonsdepartementet og Armédepartementet. Han utviklet seg fra relativt moderat til utpreget konservativ, noe som bl.a. gav seg uttrykk i at han var sterk motstander av kommunalt selvstyre. Han fikk økonomisk understøttelse av kong Karl Johan og ble betraktet som en kongstjener. Den skarptungede greve Wedel omtalte ham som “en komplett nullitet”, og ifølge Yngvar Nielsen kappedes han med stiftamtmann Thygeson i tjenesteiver overfor kongen. Det har vært en utbredt oppfatning at han var en dyktig stiftamtmann, men ikke voksen for stillingen som statsråd.

Oluf Schouboe ble utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1815, til kommandør av 1. klasse 1832 og fikk storkorset av den nye kongen, Oscar 1, 1844. Han døde i Stockholm rett før jul samme år.

  • Schouboes beretning om forholdene i Lister og Mandals amt 1835 er tatt inn i Beretninger om Den oeconomiske Tilstand m.m. i Norge ved Udgangen af Aaret 1835, 1836, s. 154–176
  • Nekrolog i Den norske Rigstidende nr. 2/1845
  • NFL, bd. 5, 1901
  • Y. Nielsen: Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, bd. 2–3, 1901–02, fl.st.
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • DAA 1914 og 1915
  • J. Friis: Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814, Kristiansand 1941, s. 140–152
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 12, 1954