Prest, forfatter og oversetter. Foreldre: Ukjente.

Ut fra de skrifter Oluf Lauritzsøn har etterlatt seg og omtalen av ham i samtidige kilder ser det ut til at han var en stridbar og skrivefør prest som brukte sin penn for å få oppreisning for det han mente var urettferdig behandling.

Vi kjenner ikke Lauritzsøns familiebakgrunn og oppvekst, annet enn at han hadde gått på skole i Trondheim. Han ble immatrikulert ved universitetet i København 1623, og året etter tok han baccalaureus-graden. Deretter arbeidet han en tid som hører (klasselærer) ved sin gamle skole. 1627 ble han utnevnt til kapellan i Alstahaug, men allerede 1629 ble han avsatt for en forseelse som ikke er nærmere beskrevet. Historikeren A. E. Erichsen har antatt at saken kan ha hatt sammenheng med den visitasen trondheimsbiskopen Peder Skjelderup gjennomførte det året. Da Lauritzsøn 1630 søkte en stilling ved Vor Frue kirke i København, godtok ikke professorene hans kandidatur, siden de ikke fikk vite hva forseelsen bestod i. Han fikk aldri tilbake retten til å søke stilling i kirken, men ved kongebrev 1636 fikk han mulighet til å få en stilling i skolen; “dog ville vi, at han udi forne Throndhjems Stift sin Forseelse bekjende skal og den offentlig for Menigheden afbede”.

1629 utkom i København Margaritæ Christiani militis (Perler for en kristen stridsmann), Lauritzsøns gjendiktninger av tre Davidssalmer, og samme år Sempiternum in mœrore gaudium (Evig glede i sorgen), tre salmer som Lauritzsøn har “verterit, colligerit oc componerit” (oversatt, samlet og satt sammen). Begge heftene er tilegnet storfolk i Nordland. Diktene kretser om temaene fiender og hevn: “Huad ont vor Fiend mon om raadsla(a) ... Det lad ham icke selffuer undgaa ... Lad den onde Mund wlycken faa/ Vel stor nu her paa Jorden.”

1630 utgav Lauritzsøn Gud Faders Døttre. Boken hadde ikke gått gjennom sensuren, og følgen ble en sak for konsistoriet (kollegiet). Ifølge referatet viste Lauritzsøn “stor Ubeskedenhed og Trodsighed”. Den omstridte boken er tapt. Den danske historikeren Holger Rørdam mener innholdet har vært “ganske uskyldigt”, men i referatet brukes uttrykkene “famosum scriptum” (et famøst, ærekrenkende skrift) og “Skandskrift” (paskvill, smedeskrift). Skriftet kan sees i sammenheng med avsettelsen året før: Lauritzsøn anså seg bakvasket (“den onde Mund”) og urettmessig avsatt. Det ser ut til at skriftet har angrepet biskop Skjelderup; av referatet fremgår det at Lauritzsøn skulle være “in Arresto” til det kom beskjed fra biskopen – tydeligvis med sikte på straffeforføyninger. Etter en uke grep kongens mektige svigermor fru Ellen Marsvin inn, og Lauritzsøn slapp fri – “efterdi M[agister] Petrus [Skjelderup] kan finde hannem, hvor han kommer”. Boken ble beslaglagt, og Lauritzsøn mistet godet med fri kost. Kort etter bodde han et par uker i Århus hos adelsmannen Holger Rosenkrantz, som ikke hadde kjennskap til hans bakgrunn.

Noen år senere finner vi Oluf Lauritzsøn i Lübeck; der utkom 1635 Filiæ Dei Patris (Gud faders døtre), som antakelig bygger på den danske boken fra 1630. Dette er det eneste større arbeidet av Lauritzsøn som er bevart. Historikeren Ludvig Daae kaller boken “halvgal”. Samme år kom en dansk oversettelse av en preken Lauritzsøn hadde holdt på tysk i St. Anne kloster i Lübeck. Et lite hefte, antakelig fra 1636, inneholder tre latinske og et dansk gravdikt over adelsmannen Jørgen Vinds sønn Nils. Diktene tar opp typiske temaer for slike dikt: Døden er det eneste sikre i livet, den river bort både gammel og ung; trøsten er at gutten er lykkelig i himmelen. I det danske diktet tøyer dikteren sin tids teologi langt med oppfordringen “Mißunder ick' det Ædle Barn/ Den Glæd' som ham er vederfarn”.

Vi vet ingenting om Oluf Lauritzsøn etter 1636.

  • MARGARITÆ Christiani militis. Eller: Trende Aandelige, dyrbare oc krafftigrige Perler, København 1629. Trykk nr. 33 (se Tunold 1936) i Peder Rafns visebok, NBO, lib. rar. D 80
  • Sempiternum in mœrore GAVDIVM Eller Trende Aandelige skiøne Viser, København 1629. Trykk nr. 38 (se Tunold 1936) i Peder Rafns visebok, NBO, lib. rar. D 80
  • Gud Faders Døttre, København 1630 (regnes for tapt)
  • Descriptio Triplicis regiminis, Ecclesiastici, Politici, & Oeconomici (Beskrivelse av det tredobbelte styre, det kirkelige, politiske og huslige), Lübeck 1634
  • Filiæ Dei Patris, sive brevis, perspicua et dilucida ex sacris literis descriptio triplicis hominis in hac vita regiminis, videlicet Ecclesiastici, Politici, & oeconomici, Lübeck 1635
  • Jesu Christi Pilgrims Wandringstaff, vnder it gyldene A.B.C. begrebet, oc met et hundrede skiønne Trøst-Sproch vdaff Guds Ord ziret oc beprydet, København 1635
  • Triuni dei Cor. Guds Hierte oc Hiertens villie. Eller en kort Predicken offuer de gantske skiønne Prophetens Ezechielis (Cap. 33 a v. 10 ad 12.) Ord, som obenbare Guds Faders, Søns oc Hellig Aands Hierte oc Hiertens villie imod Menniskens Kiøn: Vdi Guds fryct paa Tyske colligerit, vdi en Folckrig forsamling den 27 Maij, Anni 1635, til Lybeck vdi Sanct Annæ Kloster, København 1636
  • Mizmor eller den 94 Davids Psalme, København 1636
  • Elegia in obitum generosi et nobilis juvenis Dn. Nicolai Windii, København u.å
  • A. Bartholin: De scriptis Danorum, Leipzig 1699
  • Worm, bd. 1, s. 590 og bd. 3, s. 460
  • L. Daae: Trondhjem Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863, s. 89
  • H. F. Rørdam: biografi (Lauridsen, Oluf) i DBL1, bd. 10, 1896
  • d.s.: “Forfatterem Oluf Lauritzen Truntheim eller Arctander”, i Kirkehistoriske Samlinger, rk. 4, bd. 5, 1897–99, s. 387–393
  • A. E. Erichsen: Trondhjems Katedralskoles Historie, Trondheim 1911, s. 84–85 og 102
  • Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
  • S. Tunold: “Peder Rafns visebok. Et nyervervet samlebind på 104 visetrykk i Universitetsbiblioteket i Oslo”, i Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksvesen,1936, s. 135–137 og 138–150
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 8, 1938