Maler og scenograf. Foreldre: Skomakermester Oliver Neerland (1844–96) og Johanne Jacobsen. Gift 1904 med Elise Karoline Isaksen (f. 30.9.1881), datter av skipsfører Isak Isaksen og Andrine Johansen Lundestad.

Ved å anvende rundhorisont og dreiescene, og ved sin personlige og karakteristiske stil, bidrog Oliver Neerland som scenograf i sterk grad til å modernisere scenebildet i norsk teater.

Fra 1899 til 1905 var Neerland elev hos Jens Wang på malersalen på Nationaltheatret. Han gjennomførte Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og kom inn på Christian Krohgs malerskole 1907. Fra desember 1909 til februar 1910, og deretter fra januar til april 1911, studerte han ved Kunstakademiet under Christian Krohgs og Halfdan Strøms veiledning. Neerland hadde et studieopphold i Düsseldorf, og 1909 studerte han ved Académie des Beaux Arts i Paris. 1911 var han teatermaler i London. 1905–22 gjennomførte han årlige reiser til USA. Der var han teatermaler ved forskjellige teatre. På jubileumsutstillingen i Kristiania 1914 deltok Neerland med arbeider i en avdeling med tittelen “Dekorativ og anvendt kunst”. Hans modeller av teaterdekorasjonene til Bjørnsons Over Ævne, Ibsens Kejser og Galilæer og Shakespeares As You Like It vakte oppmerksomhet.

1918–35 var Neerland sjef for malersalen på Nationaltheatret. Deretter var han frilans i to år, men med gjesteengasjementer på Nationaltheatret. 1937–39 var han knyttet til Det Nye Teater i Oslo. Da Edderkoppen startet i Oslo 1942, ble Neerland teatrets scenograf. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon 1950. Han hadde gjesteoppdrag både ved operaen i Stockholm og ved Det kongelige Teater i København.

Med sin brede erfaring, voldsomme energi, sprudlende fantasi og dype respekt for sitt arbeid skapte Neerland en kunstnerisk og stilren ramme om en lang rekke oppsetninger. Hans fantasifulle dekorasjoner bidrog i høy grad til å gi oppsetningene et særpreget helhetsinntrykk.

Neerland fikk stor betydning for moderniseringen av scenebildet i norsk teater. Inspirert av Edward Gordon Craigs teorier erstattet han den tradisjonelle ramperekken med nye lyskilder og innførte rundhorisont og dreiescene. Han benyttet ofte trapper og draperier i sine scenografiske løsninger. Med scenografiske forenklinger var hans intensjon å fremheve scenisk stemning og øke skuespillernes bevegelsesfrihet. Han uttalte i et intervju: “Jeg maler med lys – og gir det jeg har av kjærlighet og teknikk til ordets kunst.”

Det er en vanlig oppfatning at Neerland innførte en ny stil i scenebildet på Nationaltheatret. Selv om det finnes eksempler på at moderne stiltrekk også ble anvendt så tidlig som 1906, var nok Neerland den mest konsekvente og innflytelsesrike, eksempelvis med sin oppsetning av Medea 1918. I Bjørnsons Kongebrødrene på Nationaltheatret 1932 anvendte han en stilisert sagarealisme. Ved sin 50-årsdag fremhevet han selv Nordahl Griegs Barrabas og Sigurd Hoels Mot muren som sine største oppgaver. Shakespeares Helligtrekongersaften 1930 i Oslo og København og scenografien til en oppsetning av Peer Gynt i Paris 1937 hører også med blant Neerlands kjente arbeider.

Ved siden av sin scenografiske virksomhet utførte Neerland en lang rekke portretter og større dekorasjonsarbeider.

Oliver Neerland var blant stifterne av United Scenic Association of America, hvor han ble æresmedlem. 1935 var han en av stifterne av Norsk teatermalerforening (nå Norske scenografer) og ble foreningens første formann. Han ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull, og han hadde også den franske æresbevisningen Officier de l'instruction publique.

  • HEH 1959
  • G. Alfsen: biografi i NKL,bd. 3, 1986
  • diverse avisutklipp

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett (tegning); gjengitt i Social-Demokraten26.7.1922
  • Portrett (tegning) av Øyvind Sørensen; gjengitt i Aftenp.3.4.1937 og 31.4.1939