Ole Trones er i ettertid mest kjent for sitt utrettelige arbeid med oversettelse av bibelske skrifter til samisk. De ble aldri trykt, men er de eneste samiske bibelmanuskripter fra 1700-tallet som er bevart.
Trones bodde hjemme på farsgården til han var 15 år. Han fikk deretter undervisning i tre år av Andreas L. Schelven, senere sogneprest i Sandefjord, før han i fire år var elev ved katedralskolen i Trondheim. Han ble dimittert herfra 1767 og tok examen philosophicum ved universitetet i København 1768, teologisk eksamen 1774 og ble ordinert til prest samme år.
1776 avløste Trones Gerhard Sandberg som misjonær i Varanger og betjente distriktet fra sitt bosted i Nesseby frem til han 1781 ble utnevnt til sogneprest i Vadsø og prost i Øst-Finnmark. Som misjonær var Trones særskilt interessert i undervisningen blant samene. Han bestrebet seg på å lære språket og forkynne på samisk. Han arbeidet også selv med oversettelser av bibelske skrifter til samisk. Disse arbeidene, som består av Jakobs brev (innsendt til Misjonskollegiet 1779) og 1.–3. Johannesbrev (innsendt 1780), er av stor historisk betydning og befinner seg i Riksarkivet i Oslo.
Trones understreket at språkformene følger Varanger-dialekten. Sandberg gjennomgikk oversettelsene mens han var i København og berømmet selve arbeidet, men var kritisk til flere punkter i teksten. Trones hadde selv vært kritisk til Sandbergs oversettelse av forklaringen til Luthers lille katekisme da han 1777 mottok 300 eksemplarer av den for utdeling. Han kommenterte i brev til biskop M. F. Bang samme år at “Texten ere i begge Sprogene paa de fleste Stæder saaledes forandret, at Meeningen og Størken er borte, i en saadan Forfatning sees nu Luthers Catechismus hos os”.
Sandbergs oversettelse var det siste skrift Misjonskollegiet lot trykke på samisk (1776). Seminarium Lapponicum var blitt nedlagt 1774 etter at rektor Knud Leem døde. Det var meningen at pengene man derved sparte, skulle brukes til å utgi Bibelens skrifter på samisk. Den danskfødte biskop Bang var imidlertid lite interessert i samisk språk og mente at samene skulle undervises på dansk. Biskopens motstand kan være en årsak til at ingen av Trones' oversettelser ble trykt. Likevel fortsatte Trones i flere brev til Misjonskollegiet å tilby sin tjeneste som oversetter. Mens han var sogneprest i Vadsø, tilbød han seg 1785 å oversette hele Det nye testamente (unntatt Johannes' åpenbaring) samt Pontoppidans katekismeforklaring mot en årlig lønn fra kollegiet. Tilbudet ble imidlertid henlagt, og dermed opphørte skrivelsene til kollegiet vedrørende samiske skrifter.
1788 ble Trones utnevnt til sogneprest i Fosnes. Han tiltrådte stillingen 1789, og fra 1790 og til sin død året etter var han også prost i Namdalen prosti.