Arkitekt. Foreldre: Byggmester Erik Olsen (1831–1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839–99). Gift 1) 16.11.1900 i Kristiania med Lilly Annette Egeberg (31.8.1878–5.3.1964), datter av trelasthandler, kabinettskammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og Lucy Parr (1853–1937), ekteskapet oppløst 1906; 2) 13.3.1910 i Kristiania med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum f. Løvstad (26.6.1877–2.3.1963), datter av redaktør og kapellmester Theodor Julius Løvstad (1843–1913; se NBL1, bd. 8) og Clara Sidonie Nielsen (1850–1922). Navneendring til Sverre 1892. Bror av Johan Sverre (1867–1934; se NBL1, bd. 15).

Ole Sverre var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet et stort antall kvalitetsbygg. På samme tid mestret han mer enn de fleste arkitekter å ta del i den omfattende tekniske og stilmessige utvikling fra historismen og frem til funksjonalismen.

Ole Andreas Olsen, som han opprinnelig het, tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på Technische Hochschule Charlottenburg 1888–90. Kort tid etter arkitekteksamen fortsatte han i farens firma, men ble deretter assistent hos arkitekt Holm Munthe. Her deltok han i utbyggingen av Holmenkollen- og Frognerseter-anleggene, foruten jaktslott og stavkirke i Øst-Preussen for den tyske keiser i begynnelsen av 1890-årene. 1898 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania.

Da flere av Sverres søsken skulle studere i Kristiania, kjøpte faren løkken Petersborg ved Drammensveien. Her oppførte Sverre leiegården Thomles gate 4–6/Drammensveien 44b i tysk-dansk nyrenessansestil, med arkitektens signatur i den polykrome teglfasaden.

Etter at det første Holmenkollen Turisthotel (tegnet av Holm Munthe 1889) ble ødelagt av brann 1895, fikk Sverre i oppdrag å skape det nye Holmenkollen Turisthotel i samarbeid med Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Huset hadde en avbalansert planløsning og fordeling av bygningsvolumene, og enkelte rom ble utført i en frodig jugendstil, mens eksteriøret gjorde svært flittig bruk av dragemotivet. Bygningen stod ferdig 1896, men ble ødelagt i en ny brann 1914 og ikke gjenreist. Kombinasjonen av jugend- og dragestil gjenfinnes også i Voksenkollen Sanatorium (1900, ødelagt av brann 1919).

1907 vant Ole Sverre og Arnstein Arneberg 2. premie i konkurransen om Kongevillaen på Voksenkollen. Prosjektet innvarslet en ny strømning i norsk arkitektur, hvor interessen for stavkirker og middelalderloft nå ble erstattet av en forkjærlighet for 1700-tallets storgårdsbebyggelse fra bl.a. Gudbrandsdalen, gjerne kombinert med ny svensk trearkitektur. Sverre tegnet senere flere skihytter i Nordmarka og radiostasjonene på Tryvann i Oslo og Stavanger Radio på Nærland, alle gruppert som gårdsanlegg i den samme stil.

Flere av Sverres representative villaer ble prisbelønnet, bl.a. Drammensveien 41 og Drammensveien 89. De er oppført enten i louis seize-stil eller i nordisk nybarokk, f.eks. teglstensvillaene Bjarne Aas gate 5 og 7 i Fredrikstad.

1910 vant Sverre og Arneberg konkurransen om ombygging av Grand Hotel i Kristiania. Her skapte Sverre et av de første store internasjonale palasshoteller i hovedstadens prominente byrom, utført med en huggenstensfasade.

I samarbeid med Edvard Munch ble Sverre arkitekt for Freia A/S og tegnet foajeen og Freiasalen i den nye fabrikkbygningen. Etter å ha tegnet klubbhuset Kongen i Frognerkilen skapte han noe nytt i hovedstadens arkitektur da varehuset Steen & Strøm ble gjenoppført etter brannen 1929 med en funksjonalistisk utformet fasade vendt ut mot hele tre gateløp. Like karakterdannende ble de to tårnaktige forretningsgårdene Storgata 10a og 12 ved inngangen til Skippergata.

Blant Sverres hovedverk regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (nå Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896–1924. I motsetning til Holtermanns opprinnelige løsning er Sverres bygninger meget variert utformet.

Mot slutten av 1940-årene arbeidet Ole Sverre sammen med sønnen Haakon om oppføring av boliger for Årdal og Sunndal verk, samt boliger på Snarøya i Bærum.

Ole Sverre var aktiv idrettsmann og gav vederlagsfritt tegninger til mange idrettsbygninger, bl.a. klubbhuset på Bislett. Han var president i Norges Roforbund 1905–20. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1920 og var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.

    Bygninger (et utvalg; i Oslo når ikke annet er nevnt)

  • Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
  • Vår Frues hospital, Ullevålsveien 2–4, 1894–96
  • leiegård Thomles gate 4–6/Drammensveien 44b, 1894–98
  • Holmenkollen Turisthotel, 1896 (ødelagt av brann 1914)
  • villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
  • 28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1896–1924
  • St. Birgitta katolske kirke, Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
  • katolsk prestebolig Kongens gate 9, Fredrikstad, 1898
  • Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
  • Voksenkollen Sanatorium, 1900 (ødelagt av brann 1919)
  • kloster og aldershjem Urtegata 31 for St. Elisabeth-søstrene (nå boliger), 1902
  • ombygging Bankgården, Kongens gate 15, Moss, 1904–05
  • villa Drammensveien 41 for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07 (Sundts premie 1908)
  • ombygging Amalienborg, Arbeidergata 2, 1909
  • ombygging Grand Hotel (etter 1. premie i konkurranse 1910 sm.m. A. Arneberg), 1911–13
  • villa Drammensveien 89 for fabrikkeier Knut Heje, 1912 (Sundts premie s.å.)
  • villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
  • kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
  • ombygging Fred. Olsens gate 2 for Fred. Olsen, 1919
  • innredningsarbeider, bl.a. Freiasalen, for A/S Freia Chokoladefabrik, Johan Throne Holsts plass 1, 1920
  • Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
  • klubbhus og hovedtribune på Bislett Stadion, 1922 (revet 2004)
  • båt- og klubbhus Kongen for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
  • varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, 1930
  • Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
  • forretningsbygg Storgata 10a og 12, 1933–34
  • Se også verkliste i NKL, bd. 4, 1986, s. 131
  • HEH, flere utg. 1912–38
  • A. Aubert: “Kongssæteren og gjennembruddet i norsk bygningskunst”, i Norsk kultur og norsk kunst, 1917, s. 202–209
  • Oslo gårdkalender. Nybygg 1925–45, 1948, s. 55–56, 174, 295–296 og 377
  • S. Tschudi-Madsen: “Honnør til en hånet stil”, i VKM Årbok 1949–50, Bergen 1952, s. 34, 39, 42 og 44–45
  • B. S. Pedersen: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • E. Aas jr.: Bygninger ved Norges landbrukshøgskole tegnet av arkitekt Ole Sverre, h.oppg. UiO, 1977
  • K. Berg (red.): Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 45, 60, 95, 97 og 100–101, bd. 6, 1983, s. 14–15
  • A. Mykleby: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • G. P. Trodal: “Amerikatelegrafens arkitekt Ole Andreas Sverre (1865–1952)”, i Sjå Jæren. Årbok for Jærmuseet 1998, Nærbø 1998, s. 29–36
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999, reg. s. 298