Zoolog. Foreldre: Gårdbruker og sagmester Andreas Olsen Nordgaard (1824–1913) og Ane Lisa Andreasdatter Tømmeraas (f. 1827). Ugift.

Ole Nordgaard var en av Norges siste polyhistorer, men var først og fremst anerkjent som marin faunist. Han var internasjonalt kjent for sine studier av mosdyr.

Nordgaard var født på morens hjemsted i Grong, men allerede året etter flyttet familien til Stod ved Steinkjer, der gutten vokste opp. Han tok middelskolen i Steinkjer og examen artium på Qvams latin- og realskole i Kristiania 1884. 1890 ble han cand.real., og samme år flyttet han til Bergen, hvor han ble gymnaslærer ved Hambros skole. Fem år senere ble han bestyrer av Bergens biologiske station og 1906 konservator i zoologi ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim, en post som omfattet bestyrerstillingen ved Trondhjems biologiske stasjon.

1896–1900 foretok Nordgaard flere undersøkelser av skreifisket i Lofoten, 1899 inkludert kysten og fjordene fra Salten til Vardø. Han gjorde studieturer til biologiske stasjoner og fiskerilaboratorier i Nord-Europa og deltok i praktisk tråling i Irskesjøen. Selv om det var studier av mosdyr som skaffet ham internasjonal anerkjennelse, studerte han også andre marine organismer, undersøkte fiskens biologi, atferd og vandringer, vekslingene i fiskeriene og havstrømmenes virkning på faunaens sammensetning, og videreutviklet metoder for klekking av rødspetteegg.

Nordgaard var aktiv som arrangør, jurymedlem og utstiller ved flere fiskeriutstillinger, og han var medlem av Trondhjems Fiskeriselskap fra 1914. Han publiserte mer enn 100 faglige arbeider, 30 populærvitenskapelige artikler og oppunder 200 avisinnlegg. Han ble innvalgt i DKNVS 1902, ble medlem av direksjonen der 1914 og var visepreses fra 1919.

Selv om Nordgaard gikk helt opp i sitt arbeid, hadde han også sterke humanistiske interesser. Han likte særlig å lese historie, noe som resulterte i bidrag til fiskerienes historie, studier av steinalderboplasser sammen med arkeologer og studier av dyrenavn i Edda og Kongespeilet. 1914–20 utgav han et tobindsverk om hjembygda, Stod i Fortid og Nutid.

Nordgaard var den personifiserte ærlighet og ualminnelig hjelpsom. Ifølge hans etterfølger Carl Dons var gjennomgangstonen: “Stell deg slik i ditt vitenskapelige arbeide at du har ren samvittighet, og stell deg slik i ditt liv, at du ingen ond gjerning har å angre.” Han var en optimist som regnet med at vanskeligheter ville løses underveis, og han hadde stor respekt for andres arbeider uten å være autoritetsdyrker. Men han var kjent som nærtagende og kunne trekke seg inn i seg selv for å unngå skuffelser, konflikter og personer han ikke likte. På den annen side var han sta og vanskelig å rokke ved når han hadde bestemt seg, riktignok ofte med trønderhumor som formildende middel.

I sin 25-årsberetning om Trondhjems biologiske stasjon skrev Nordgaard at “en naturforsker som tar sitt kall alvorlig, har liten grunn til mismot. Under motgang og vanskeligheter vil en indre stemme hviske: La ikke motet synke, husk på at du har en liten offisersstilling i sannhetssøkernes hær”. Han uttalte også at “det å popularisere er virkelig av stor betydning for å få publikum interessert i vårt arbeide. Vi trenger nemlig forståelse. Og det gjelder ikke minst oss museumsmenn. Vi bør ikke isolere oss”.

Ole Nordgaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1925; han ble livsvarig medlem av Bergens Museum 1906 og medlem av Videnskapsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) 1918. Han var også medlem av Dansk Fiskeriforening og the Conchological Society of Great Britain and Ireland og hadde Göteborgs Museums plakett i sølv. Han døde av kreft 1931.

  • Bibliografi i Dons 1931 (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Et utvalg

  • Hydrographical and Biological Investigations of Norwegian Fjords (sm.m. E. Jørgensen), Bergen 1905
  • Stod i Fortid og Nutid, 2 bd., Trondheim 1914–20
  • Trondhjems biologiske stasjon 1900–1925, DKNVS Skr. 1925 nr. 1, Trondheim 1926
  • Stud. 1884, 1909, 1934
  • HEH 1930
  • C. Dons: “O. Nordgård”, minnetale i DKNVS Forh. 1931, Trondheim 1931, s. 144–156
  • Delphin Amundsen, 1947
  • C. Dons: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • Kulltegning (brystbilde) av Kristofer Sinding-Larsen, u.å.; DKNVS, Trondheim