Arkitekt. Foreldre: Baker Anton Bernhard Schistad (1855–1922) og Oluffa Lind (1849–1923). Ugift.

Ole Lind Schistad var blant dem som introduserte funksjonalismens idealer i norsk arkitektur og skapte noen av periodens hovedverker. Han var distriktsarkitekt i Møre og Romsdal under gjenoppbyggingen etter den annen verdenskrig og gjorde en betydelig innsats for å sikre dokumentasjon om Møre og Romsdals eldre bebyggelse.

Han vokste opp i Molde og tok middelskoleeksamen der 1907 og examen artium ved Kristiania katedralskole 1910. Han begynte på arkitektstudiet ved Norges tekniske Høiskole og tilhørte det første kullet arkitekter som ble uteksaminert derfra 1914. Etter et tiår ved toneangivende arkitektkontorer som Magnus Poulsson, Kristian Biong og Berner & Berner i Kristiania opprettet han egen praksis i hovedstaden 1924.

Schistad var en dyktig møbeltegner og vant premier i tidens mange konkurranser om utforming av hensiktsmessige møblementer for serieproduksjon og for mindre boliger. I disse arbeidene befinner han seg stilmessig mellom nyklassisismen og den gryende funksjonalismen. Det gjelder også eneboligen Oscars gate 26 B i Oslo fra 1930.

Oppgaven som sekretær for Foreningen Brukskunst 1930–34 medførte utstillingsoppdrag. Han var arkitekt for Brukskunstutstillingen ved Landsutstillingen i Bergen 1928, formet utstillinger for Kristiania Haandverk- og Industriforening og tegnet Ringerike Varemesse på Hønefoss 1935. Sammen med Eyvind Moestue formet han Oslosalen ved Trøndelagsutstillingen 1930. Han var arkitekt for og utførte dekorative arbeider ved de store internasjonale utstillingene i Barcelona 1929, Antwerpen 1930 og Brussel 1935. Etter arkitektkonkurranse tegnet han paviljongen ved verdensutstillingen i Paris 1937 sammen med Knut Knutsen og Arne Korsmo. Arbeidet med utstillingene og utenlandsopphold i den sammenheng gjorde ham kjent med de funksjonalistiske strømningene i europeisk arkitektur, og han ble omtalt som den som brakte med “orient og eventyr og en esprit som ikke er norsk”.

Sammen med Moestue skapte Schistad to av norsk funksjonalismes fremste arbeider, Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo, og Ingierstrand bad og restaurant for Oslo kommune. Ingierstrand ble belønnet med Houens fonds diplom 1961. Begge byggverk viser de tekniske mulighetene i det tidstypiske materialet armert betong. I Ingierstrand bad kommer det til uttrykk i et utvendig dansegulv som balanserer på en søyle, og i stupetårnets elegante linjeføring. I Ingeniørenes Hus skaper vindusformene variasjonen, med horisontale vindusrekker i kontoretasjene og markering av trappehus og forsamlingsrom med store, fritt plasserte vindusfelt – i dag delvis skjult av tilbygg.

1946 ble Schistad ansatt som Husbankens distriktsarkitekt for Møre og Romsdal. Han ble talsmann for å nytte gammel kunnskap om plassering og utforming av bygninger i arbeidet med gjenreisingen etter krigen. Som ledd i arbeidet tegnet han gjenreisingshus og utviklet typetegninger. Molde Sparebank fra denne perioden har skulpturale kvaliteter og demonstrerer Schistads sikre hånd. Betydelig ble hans arbeid med dokumentasjon og formidling av byggeskikken i Møre og Romsdal, slik det kom til uttrykk i Arkitektonisk kartlegging av den eldre bebyggelse i Møre og Romsdal.

Schistad debuterte som maler med en utstilling i Molde Kunstforening 1967.

Ole Lind Schistad var innehaver av flere utenlandske ordener. Han var formann for Møre og Romsdal Arkitektforening fra 1947 og æresmedlem fra 1972. Foreningen hedret ham med en utstilling 1991 og opprettet Schistadprisen i hans navn.

    Utgitte arbeider

  • Byggeskikker i Bolsøy, i Bolsøy-boka, bd. 2, Molde 1948
  • Gjenreisning i Møre og Romsdal. Litt om reguleringsplanene, i Byggekunst nr. 2/1957, s. 32–33
  • Arkitektonisk kartlegging av den eldre bebyggelse i Møre og Romsdal, Molde 1975

    Bygninger (et utvalg)

  • Villa Parelius, Julsundveien 81, Molde, 1919
  • enebolig i Oscars gate 26 B, Oslo, 1930
  • Ingeniørenes Hus, Kronprinsens gate 17, Oslo (sm.m. E. Moestue), 1928–32
  • Ingierstrand bad og restaurant, Oppegård (sm.m. E. Moestue), 1934
  • silo for Moss Aktiemøller, Moss (sm.m. E. Moestue), 1938
  • gjenreisingshus, Myrabakken 8, Molde, 1948
  • Molde Sparebank (nå Sparebanken Møre), Storgata 33, Molde, 1950
  • Strandegården, Storgata 52, Molde, 1950
  • Norges Bank, Konsul Knudtzons gate 2, Kristiansund (sm.m. E. Moestue), prosjektert etter bombardementet 1943, innviet 1952
  • fylkesmannsbolig, Glomstuveien 51, Molde, 1960
  • Artikler i Byggekunst, 1923–92
  • Stud. 1910, 1935, 1960
  • artikler i FMB Årbok, 1936–61
  • Vi fra NTH I 2. opplag, Stavanger 1947
  • artikler i Arkitektnytt, 1957–91
  • Norges kunsthistorie, bd. 6, 1983, s. 36
  • T. M. Indahl: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Norsk arkitekturkalender 1992, juni, 1991
  • U. Grønvold: Priset arkitektur 1904–2000, 2000