Skolemann og sangpedagog. Foreldre: Lærer og kirkesanger John Koppang (1813–65) og Elisabeth (“Lise”) Kathrine Hagen (1816–91). Gift 1872 med Charlotte Nikoline Berg (26.6.1849–19.1.1936), datter av gårdbruker Nils Berg (Vogstad) og Karen Skaalerud.

Ole Koppang var overlærer, musikkpedagog og organist. Han utgav en rekke sangbøker, korsanger og sangpedagogiske skrifter og huskes særlig for sin innsats for skolesangen og utviklingen av korsangen i Norge.

Musikk og pedagogikk har vært en fellesnevner for slekten Koppang fra Gammelstu-Koppang i Stor-Elvdal. Ole Koppangs bestefar kom 1809 til Elverum som klokker, organist og lærer etter en konflikt med sognepresten i Gausdal. (Årsaken kan ha vært lønnen; han fikk betalt per altergjest.) Faren var kirkesanger og organist i Elverum etter eksamen fra Asker Seminar og ble 1842 ansatt som førstelærer ved den første offentlige skole i Elverum.

Ole Koppang fulgte i farens fotspor. Han tok eksamen fra seminaret i Asker 1860 og begynte samme år som lærer og kirkesanger i Elverum. 1865–67 var han lærer og organist i Drøbak. Deretter startet hans 45 år lange karriere ved Møllergaten skole i Christiania, først som lærer, og fra 1886 som overlærer.

Det var skolesangen som først og fremst opptok Koppang. I midten av 1870-årene fikk han stipend og besøkte skoler i Stockholm og København for å studere sangundervisning. Han ble på denne studieturen sterkt engasjert i den såkalte klangmetoden, der tonetreffing innøves ved hjelp av treklang-formler. En avisreportasje fra en av Ole Koppangs sangtimer beskriver elevenes forbausende evne til å synge etter noter og til å skifte fra første til annen stemme.

Da Koppang 1917 fylte 75 år, gav Aftenposten ham følgende fornøyelige karakteristikk: “Bare det at tale om sang og sangbøker, bringer uvilkaarlig Koppangs navn frem – han er saa at sige blevet landssangmester.” Som pensjonist ble han sanginspektør for Norge, og fra 1914 var han sensor ved Musikkonservatoriets organisteksamen. I 30 år var han også sensor i musikk ved Statens lærerskoler, og i flere år ledet han Statens firemåneders kurser for lærere og lærerinner.

I sine første år i hovedstaden tok Koppang timer i piano, orgel og harmonilære hos bl.a. L. M. Lindeman, Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg. Familien har en sirlig skrevet anbefaling til en søknad, signert Edv. Grieg 18. aug. 1874: “Hr. organist Ole Koppangs Ansøgning tillader jeg mig varmt at anbefale. At bringe Skolesangen fremad, er et Formaal som her Koppang med sin paa engang folkelige og energisk-sagkyndige Evne, just er Manden til at naa.”

Ved siden av skolegjerningen var Koppang organist i Oslo (nå Gamlebyen) kirke rundt 1870, i Østre Aker kirke 1873–75 og deretter i 46 år, til 1921, i Johanneskirken.

I Koppangs tid som overlærer ved Møllergaten skole ble det første norske guttemusikk-korps stiftet. Dirigenten William Andrew Farre har fått æren for dette, men ifølge familietradisjonen gjorde også overlæreren en betydelig innsats i denne forbindelse. Familien Koppang bodde på skolen; først da han gikk av for aldersgrensen 1912, flyttet de til Frogner. I Koppangs ettermæle blir hans elskverdige og sympatiske vesen trukket frem. Han var også familiekjær og samlet gjerne sin store barneflokk til musikksamvær i hjemmet i Skovveien.

Like til sine siste år virket Koppang som sanglærer og dirigent for en rekke kor, bl.a. for Håndverker-Sangforeningen og for lærerstandens blandede kor.

Det foreligger en rekke lærebøker for skolen, sangbøker, harmonilære og melodisamlinger fra Ole Koppangs hånd, bl.a. Ved Orgelet, en samling orgelstykker for kirke og hjem. 1927 utgav han et teoretisk verk om klangmetoden som han hadde vært så opptatt av å formidle gjennom hele sitt sangpedagogiske virke.

For sitt banebrytende arbeid og sin store innsats for skolesangen fikk Koppang Borgerdådsmedaljen i sølv 1911, og det ble da arrangert fakkeltog til ære for ham. 1922 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Tostemmige Melodier til “Udvalg af Sange for Skolen”, 1876
  • Enstemmig norsk skolesangbog. Anden Afdeling. For 4:de og 5:te Klasserne, 1893
  • Sangbok for skoler. Med systematiske ordnede øvelser og sange, 1899
  • Firstemmige sange for blandet kor. Sopran, alt, tenor og bass, 1910
  • Sangbok for skoler efter klangmetoden. Med benyttelse av harmoniske formler, 1911
  • Klangmetoden og dens praktiske anvendelse i sangundervisningen, 1927
  • Ved orglet. Foredragsstykker for kirke og hjem, u.å
  • HEH 1930
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Delphin Amundsen, 1947
  • K. Koppang: Register over slekten Koppang fra Gammelstu-Koppang 1628–1942, 1942 (oppdatert av hhv. Cecilie Schou-Sørensen og Beate Sundby, 1976 og 1995)
  • Aftenp.
  • slektsforsker Roar Koppang