Skolemann og teolog. Foreldre: Repslager Johan Daniel Stub Irgens (1798–1867) og Susanne Cathrine Møller (1796–1861). Gift 28.9.1855 med Helene Dorothea Vedeler (7.8.1831–20.7.1897), datter av kjøpmann og megler Claus Krohn Vedeler (1797–1864) og Helche Christiane Ellerhusen (1804–før 1875). Sønnesønns sønn av Ole Irgens (1724–1803; se NBL1, bd. 6); bror av Christian Andreas Irgens (1833–1915; se sst.); farbror til Jacob Pleym Irgens (1862–1922; se Poul Henningsen Irgens).

Gjennom sin innsats som Bergens første skoleinspektør ble Ole Irgens krumtappen i arbeidet med å bedre den gamle allmueskolen og omsette den nye folkeskoleordningen i praksis.

Irgens ble student fra Bergen katedralskole 1848, tok teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania 1853 og kort etter praktisk-teologisk eksamen samme sted. 1855 startet han en pikeskole i Dreggen i Bergen med vennen, senere skoledirektør Ole Elias Holck som medstyrer (Irgens & Holck´s pikeskole).

1860 vedtok Bergen bystyre at byens skolekommisjon burde få en skoleinspektør til å føre det daglige tilsyn med skolevesenet. Det stod strid om hvorvidt stillingen skulle besettes av en teolog eller en person fra lærerstanden. Teologene seiret, og 12. juni 1861 ble Ole Irgens ansatt. Han innehadde stillingen til oktober 1898.

Valget kunne neppe være heldigere. “Med Ole Irgens kom den rette mand i ret tid i spidsen for vor bys skolevæsen,” skrev skoledirektør Jon Laberg senere. Irgens var da også en rikt utrustet personlighet, med levende interesse for alt som rørte seg i tiden. Han hadde meget omfattende kunnskaper og store evner til å artikulere sine meninger og kjempe dem frem. Han hadde dessuten betydelige pedagogiske evner og var høyt ansett innen byens lærerstand.

Ved Irgens' tiltredelse som skoleinspektør stod byens allmueskolesystem foran store forandringer, og det ble hans oppgave å gjennomføre disse. En av hans første oppgaver var å få opprettet fem småbarnsskoler som skulle gi det første skoletilbudet til barna før de begynte på allmueskolene og deretter – for de flinkeste – på en av de gamle, tradisjonsrike fundasskolene (sogneskolene). Undervisningen i småbarnsskolene skulle drives av lærerinner, og Irgens arbeidet for å øke tallet på kvinnelige lærere; han mente det burde være en pedagogisk regel at “kvindelige elever aldrig burde mangle kvindeligt tilsyn”. Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Lærerindeseminarium 1867.

Irgens forstod at dersom skolevesenet skulle makte sine oppgaver, måtte det befris for “de mest tilbakesatte, forsømte og forsømmelige barn”, noe han løste ved å få startet Hjelpeskolen våren 1862. Ikke minst viktig var hans forslag til nytt lønnsregulativ for lærerstanden, vedtatt 1862; det hevet lønnene betraktelig og gjorde sitt til å høyne lærerstandens økonomisk-sosiale anseelse i bysamfunnet. 1875 var Irgens medlem av en departemental komité om den nye byskoleloven. Det ble også hans oppgave å organisere folkeskolens innførelse i Bergen i 1890-årene, men det var vanskelig for den da tilårskomne skoleinspektøren å venne seg til den nye folkeskolelovens krav.

Irgens var formann i byggekomiteen for Bergen Tekniske Skole (åpnet 1875) og medlem av dens første styre. Han var også mannen bak opprettelsen av en sløydskole med midler fra Bergens Samlag for Brændevinshandel 1886, og han ble formann i det første styret. Han tok likeledes initiativet til anleggelsen av Ulfsnesøens skolehjem på Olsnesøya i Osterøy kommune 1881, finansiert med midler fra Brennevinssamlaget og Bergens Sparebank.

Irgens' interesser favnet om langt mer enn skolesaker. Han var i en årrekke styreformann i Brennevinssamlaget og var en sterk motstander av totalavholdsforeningene, som han mente “snarere modarbeidede end fremmede ædruligheden”. Til gjengjeld var han en drivende kraft bak Brennevinssamlagets bevilgninger til ulike samfunnsgavnlige formål. Det var hans initiativ som skapte byens “kjærlighetssti” – Fjellveien – og alle de andre veianlegg og beplantninger i byens store folkepark på Fløyfjellet. Irgens var formann i styret for Bergens Skog- og Træplantningsselskap det meste av tiden fra stiftelsen 1868 til han døde 1906.

Hans store samfunnsengasjement brakte ham også inn i politikken. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1861 og av formannskapet 1862–68. 1865–66 var han suppleant til Stortinget for Bergen, og han var fast representant 1868–69. Som medlem av kirkekomiteen gjorde han seg bemerket ved sin oppfatning av kirkens rett til uavkortet indre selvstyre og selvstendighet i forhold til statsmakten. Tross sin konservative politiske holdning, som bl.a. fikk ham til å underskrive oppropet “Til Christendommens Venner i vort Land” (1883; se Gisle Johnson), var han på mange måter en liberal teolog og ble en av lederne for den såkalte bergenske reformbevegelse og stod på linje med menn som Jakob Sverdrup, Ole Vollan og vennen Ole Holck. På Stortinget fikk han sammen med Chr. Svanø vedtatt en lov om menighetsråd, men den ble nektet sanksjon. Et forslag om borgerlige vielser fikk også en viss tilslutning, men falt i Lagtinget. Hans kamp for kirkereformer kom imidlertid sterkest frem på stiftsmøtene, der han var en fremtredende og ansett taler. Irgens var også en av stifterne av Den Norske Sjømannsmisjon 1864 og ble dens første formann.

Ole Irgens' navn er å finne på Bergen katedralskoles ærestavle, og Bergens Skog- og Træplantningsselskap lot 1906 reise en byste av ham i Fjellveien ved oppgangen til Fløysvingene. Irgens ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894.

  • Forslag til en ny Plan for Bergens Almueskolevæsen, Bergen 1862
  • Reiseberetning, afgiven til Bergens Skolekommission og Fattigkommission, Bergen 1866
  • Om det borgerlige Ægteskab, Bergen 1870
  • Svar paa Tiltale, Bergen 1881
  • Bergens folkeskole. Udkast til mideltidig undervisningsplan for Bergens folkeskoler, Bergen 1892
  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • B. E. Bendixen: “Kirkelige forhold og religiøst liv”, i C. Geelmuyden og H. Schetelig (red.): Bergen 1814–1914, bd. 2, 1915, s. 341–374
  • S. Høst: “Den høiere skole i Bergen”, ibid., s. 375–427
  • J. Laberg: “Folkeskolen”, ibid., s. 428–473
  • L. Selmer: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • O. Hoprekstad: Fatigskule, ålmugeskule og lærarstand i Bergen fram til 1889, Bergen 1950
  • A. B. Fossen: Nordens eldste barneskole. Christi Krybbe skoler 1740–1990, Bergen 1989
  • J. Gjerstad: “Din oprigtige Fader Irgens”, Bergen 1992
  • d.s.: “Æn om vi klædde fjeldet”. Glimt fra Bergens skog- og træplantningsselskaps virksomhet 1868–1993, Bergen 1993

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Ambrosia Tønnesen, 1906; Fjellveien, Bergen

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; Billedsamlingen, Gamle Bergen; gjengitt i J. Gjerstad: “Æn om vi klædde fjeldet”, s. 27
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Bergen 1814–1914, bd. 2, s. 448