Politiker og språkforsker. Foreldre: Flyttsame Josef Henrikinpoika Magga (1912–94) og flyttsame Sara Mathisdatter Skum (1928–84). Gift 1981 med lærer Lajla Margareta Mattsson (4.11.1942–), datter av renskötare Gustaf Edvard Mattsson (1897–1973) og renskötare Elin Margareta Larsson (1906–83).

Ole Henrik Magga har vært en fremtredende samisk politiker og talsmann for samisk kultur siden midten av 1970-årene, og han var Sametingets første president.

Magga ble født i Ávzevuopmi, en liten bygd med to små gårdsbruk og over en mil til nærmeste nabogård. Hjemmedåp var vanlig; bestefaren ledet seremonien og gav gutten navnet Ole Henrik. Da gutten ble større, måtte moren ut i tjeneste hos en flyttsamefamilie, og Ole Henrik vokste delvis opp hos besteforeldrene.

Materielt sett var det enkle forhold, men samiske gårdsbruk på Finnmarksvidda hadde en utvidet ressursutnyttelse sett i forhold til tradisjonelle norske bruk. Arbeidet bestod i pass og stell av tre-fire kyr og noen sauer; høyonna måtte gjøres unna samtidig med notfiske etter sik og lavsanking. I vinterhalvåret hadde reinen en sentral plass på alle gårder. Arbeids- og kjørerein skulle temmes, ikke bare ens egne, men man temmet også rein for flyttsamene, som ofte var nære naboer til de fastboende. Hver gård hadde egne rein som tjente til transport, til kjøttproduksjon og skinnprodukter som man sydde klær og fottøy av. I alt dette arbeidet deltok Ole Henrik fra han var en neve stor.

Etter at moren giftet seg med en reindriftssame, fikk han lære seg flyttsamelivet på vidda og ved kysten. Av sine besteforeldre og sin mor lærte han salmesang, og hos sine onkler og tanter joiken, den samiske folkemusikken. Ole Henrik hadde øre for musikk, og den dag i dag kan han lede salmesang eller opptre med joik i konsertsalen.

I 1950-årenes Kautokeino var skoleåret 12–18 uker. De som ikke bodde sentralt, ble innlosjert på internatet. Skole- og internatbygningene var provisoriske bygg reist like etter krigen. Det meste av undervisningen foregikk på norsk, fordi det fortsatt var forbudt å bruke samisk som undervisningsspråk, og dessuten var det for få samisktalende lærere; men i friminuttene og i fritiden ellers brukte man sitt morsmål. Flere av lærerne – mange av dem fra Oslo- eller østlandsområdet – hadde lagt merke til at Ole Henrik og mange av de andre elevene var intellektuelt sterke. Da de var ferdige med den 7-årige folkeskolen i Kautokeino, fortsatte flere av dem i 8. og 9. klasse på den linjedelte 9-årige ungdomsskolen i Karasjok. Deretter fikk Ole Henrik Magga plass på Asker gymnas, der han tre år senere tok examen artium som preseterist. Etter dette ble det realfagstudier ved Universitetet i Oslo. Men han glemte aldri sine samiske røtter og sin kulturbakgrunn. Derfor var ikke veien lang til filologi og lingvistikk. 1976 ble han magister i samisk språk og 10 år senere dr.philos.

Magga fattet tidlig interesse for samisk organisasjonsarbeid og samisk mediesituasjon. Samtidig stod han for formidling av samisk historie og kultur, både internt i det samiske samfunn og, ikke minst, eksternt for den norske allmennheten og det internasjonale samfunn. Han ble styremedlem og senere formann i Oslo sámiid searvi og andre sameforeninger, og han var en aktiv deltaker i debatter om samiske medier og samfunnsforhold. Hele tiden fortsatte han sine studier innen samisk språkvitenskap, og han ble utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo 1987. Under striden om utbygging av Alta vassdraget omkring 1980 ledet han Norske Samers Riksforbund (NSR) på en måte som også utbyggingstilhengerne respekterte.

Allerede 1975 deltok Magga på stiftelsesmøtet til World Council of Indigenous Peoples (WCIP) i Canada. Han har deltatt i utredningsarbeid på internasjonalt nivå, bl.a. i World Commission on Culture and Development (Verdens Kulturkommisjon) fra 1992, og senere er han blitt medlem i flere internasjonale komiteer. 2002–04 var han leder for UN Permanent Forum on Indigenous Issues (FNs permanente forum for urfolk).

Magga var Sametingets første president i de to første valgperiodene (1989–97). Her gjorde han et banebrytende arbeid med å bygge opp sametingsadministrasjonen. Han bygde ut og utviklet meget gode kontakter mot den norske sentraladministrasjonen og pressen. Det er ikke minst hans fortjeneste at Sametinget i hans presidentperiode utviklet seg til et naturlig senter for den samepolitiske debatten, initiativtaker i samiske saker, brobygger i etniske konflikter og samenes talerør utad.

For folk som står utenfor den samiske kulturkretsen, kan karrieren til Ole Henrik Magga virke både merkelig og eventyrlig. Men for dem som er fortrolige med miljøet, er den ikke så vanskelig å forstå. Hans drivkraft er en inderlig higen etter intellektuelle kunnskaper og ferdigheter. Og hans sterke samfunnsengasjement har ført til at han har hatt og har et knippe av sentrale verv både nasjonalt og internasjonalt. Han nyter stor aktelse i sin hjemkommune, der han deltar aktivt i styre og stell, i det samiske samfunn for øvrig og i internasjonale fora.

  • Lokative læt-setninger i samisk, Dieðut nr. 1/1978, Guovdageaidnu 1978
  • Giellaoahppa: jietna-, hápme- ja cealkkaoahppa oanehaččat čilgejuvvon,Dieðut nr. 3/1980, Guovdageaidnu 1980
  • Hárjehusat, Tana 1982
  • Modalverb og infinitiv innen verbalet, Dieðut nr. 1/1982, Guovdageaidnu 1982
  • Studier i samisk infinitivsyntaks. Del I: Infinitivsetning. Akkusativ og infinitiv, dr.avh., Guovdageaidnu/Kautokeino 1986
  • “Samisk språk”, i A. Karker, B. Lindgren, S. Løland (red.): Nordisk språk, 1997, s. 137–160
  • “Status and Rights of Sami Language in Norway”, i U. Røyneland (red.): Language Contact and Language Conflict, 1997
  • “The Right to a Past, the Right to a Present and the Right to a Future”, i Our Creative Diversity – A Critical Perspective, 1997, s. 85–88
  • “Noen normeringsproblemer i samisk”, i R. V. Fjeld og B. Wangensteen (red.): Normer og regler. Festskrift til Dag Gundersen, 1998
  • “Cultural Rights and Indigenous Peoples – the Sami Experience”, i World Culture Report, UNESCO Publishing, Paris 1998
  • “Den samiske læreplanen – en arbeidsulykke?”, i A. Arntzen, J.-I. Nergård, Ø. Norderval (red.): Sin neste som seg selv. Ole D. Mjøs 60 år 8. mars 1999, Tromsø 1999
  • “Etnisitet – menneskets 'dypstruktur'”, i Aftenp. 17.10.1999
  • O. M. Hætta: Sametinget i navn og tall, 1992, 1994, 1998, 2002