Faktaboks

Olav Trondsson
Død
25. november 1474, Roma, gravlagt i klosterkirken San Agostino
Levetid - kommentar
Fødested og fødselsår er ikke kjent
Virke
Erkebiskop
Familie
Foreldre: Trolig Trond Toraldsson Smørhatt (omtalt 1410–20) og Joran Aslaksdotter (død 1443).

Olav Trondsson ble ordinert til erkebiskop av Nidaros 1459. Det er ikke så mye vi vet om hans 15-årige embetstid. Alt tyder imidlertid på at Olav var både klok og rettskaffen i sin embetsførsel og at han var i besittelse av betydelige diplomatiske evner. Han stod seg godt med både kongen og tyske kjøpmenn.

Olav Trondsson var av adelig herkomst. Faren tilhørte trolig den høyadelige Smørhatt-ætten, mens moren var av Aspa-ætten. Det er blitt hevdet at Olav Trondsson var erkebiskop Gaute Ivarssons farbror, men det er neppe riktig.

Olav Trondsson ble immatrikulert ved universitetet i Rostock 1430, hvor han 1433 tok graden som baccalaureus. 1438 ble han tildelt graden magister in artibus (i Greifswald).

I de bevarte kildene omtales Olav som kannik i Nidaros for første gang 1446. Da erkebiskop Aslak Bolt døde 1450, valgte Nidaros domkapittel Olav til hans etterfølger. Etter sterkt påtrykk fra kongen ble imidlertid kapitlet tvunget til å gjøre om sitt valg til fordel for eventyreren Marcellus. Paven nektet i sin tur å utnevne Marcellus og providerte i stedet Henrik Kalteisen. Kalteisen ble tvunget til å forlate landet etter kort tid og søkte paven om avskjed. I mellomtiden styrte Olav Trondsson erkebispedømmet; hans kandidatur ble også fremmet på nytt av domkapitlet. Først 1458 gav paven Kalteisen avskjed fra stillingen som erkebiskop i Nidaros, samtidig som han utnevnte Olav Trondsson. Olav ble ordinert i Perugia i februar 1459 og overtok embetet året etter.

I den turbulente tiden i 1450-årene klarte Olav å vinne kongens velvilje, noe som bl.a. resulterte i at kongen 1455 stadfestet domkapitlets gamle privilegier og innrømmet hver kannik en skattefri gård. For den norske kirken som helhet betydde det likevel mest at kongen 1458 stadfestet den såkalte Sættargjerden i Tønsberg fra 1277 vedrørende den omstridte kirkelige jurisdiksjon og kirkens friheter.

Olav hadde en god del til felles med sin forgjenger i embetet, Aslak Bolt. Mens Aslak hadde vært mest opptatt av å styrke erkesetets økonomi, iverksatte Olav flere tiltak for å styrke domkapitlet. Trolig hadde Olav hovedansvaret for at domkapitlet fikk et nytt prelatur, idet det ble opprettet en stilling som erkediakon. Av jordebøkene for erkesetet kan vi slutte at Olav har utlagt en del av erkesetets jordegods til prebender for kannikene ved domkirken. Han la også et betydelig privatgods til domkirken med rett til inntektene av det i 30 år. Av økonomisk betydning for domkirken var det også at han fikk utvirket et avlatsprivilegium.

Også Elgeseter kloster nøt godt av Olavs gjenreisningslyst. Klosteret hadde kommet i forfall; det kan se ut til at Aslak Bolt hadde disponert hardhendt over klosterets godsinntekter. Olav fikk klosteret på fote igjen både bygningsmessig og økonomisk og innsatte ny prior.

1474 drog erkebiskop Olav til Roma i følge med den nyvalgte bergensbiskopen. Hensikten med reisen var nok bl.a. å delta i feiringen av jubelåret 1475. Han nådde også frem til Roma, men døde der 25. november 1474. Olav ble gravlagt hos augustinereremittene i klosterkirken San Agostino. 1486 ble det lagt en stein på hans grav med følgende innskrift:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem / Hic tegit Olaui frigidus lapis ('Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten').

Verker

    Bevarte skrifter

  • En del diplomer, trykt i DN

Kilder og litteratur

  • DN
  • L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum, Trondheim 1897, s. 161–168
  • O. Kolsrud: “Erkebiskop Olav Throndsson av Nidaros 1459–1474”, i Norvegia Sacra 1924, s. 19–34
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • O. Grønli: “Ei ættetavla frå reformasjonstida”, i NST, bd. 13, 1951–52, s. 209–244
  • L. Hamre: “Fredstid og riksrådspolitikk”, i A. Fjellbu m.fl. (red.): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 491f.
  • A. Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag, Steinkjer 1989, s. 290f.
  • T. Vigerust (red.): Aspaseminaret, Adelsprosjektets skrifter 2, 1997

Portretter m.m.

  • Gravstein med bispefigur i basrelieff og inskripsjon, 1486; San Agostino, Roma (gravsteinen er blitt borte, men en minnetavle er satt opp i stedet)