Ostefabrikant. Foreldre: Gårdbruker og skomaker Knut Andreas Olsen (f. 1836) og Anne Jensdatter Stavem (f. 1834). Gift 15.4.1895 med jordmor Anna Magdalene Michelsen (15.9.1862–30.12.1941), datter av dagarbeider Hans Mikkelsen Sæle (1834–93) og Madli Iversdatter Raa (1835–1923), ekteskapet oppløst 1917.

Fra beskjedne kår arbeidet Olav Kavli seg i løpet av mellomkrigstiden frem til en sentral posisjon i norsk næringsmiddelindustri. Han utviklet nye ostetyper og brakte dem sammen med tradisjonelle norske osteprodukter med stor suksess ut på verdensmarkedet.

Kavli vokste opp på et lite bruk under gården Ytre Årø øst for Molde. Som 18-åring drog han til Bergen, nærmest uten utdannelse og med 60 kroner i lommen. Mens han tok handelsskolekurs, skaffet han seg utkomme som privatlærer for en medelev, noteskriver og regnskapsfører for Bergen distriktsfengsels salg av fangeprodukter. Etter endt kurs og et halvt år som butikk- og kontormedarbeider begynte han å selge ost, løk og andre småartikler mot provisjon.

Olav Kavli løste handelsborgerbrev i Bergen 1893 og startet som kjøpmann en gros med mysost fra Ytterøens Ysteri i Trøndelag som hovedvare. Salgsområdet var Bergen og nabokommunene, senere hele landet. Forretningen blomstret, og han fikk bl.a. kontrakt på proviantlevering til anleggsarbeiderne på Bergensbanen. I fritiden skaffet han seg kunnskaper, særlig i språk og historie.

1904 drog Kavli til Storbritannia, men forsøket på å få britene til å kjøpe mysost mislyktes. Det samme gjorde turen til Sverige sommeren etter. Kavli kom til Stockholm midt under den verste unionsstriden, og ingen svenske ønsket å ha noe med norsk ost å gjøre. Men i Danmark ble han “mottatt på den elskverdigste måte og gjorde gode forretninger”. Våren 1910 reiste han til USA, der han fikk gode og varige forretningsforbindelser og store ordrer på levering av norsk ost, fetevarer og hermetikk til det norskamerikanske marked. Kavli ble Norges største eksportør av geitost og gammelost. Erfaringene fra USA overbeviste ham om at kvalitet og riktig pakking av osten var avgjørende for avsetningen.

Kavli hadde et kreativt salgstalent. 1911 kom 15 000 kg innkjøpt gammelost i sterk gjæring. For å stoppe prosessen ble osten pakket i tønner og gravd ned, men til fånyttes. Osten ble kruttsterk og uomsettelig på det norske marked. Men i USA hadde Kavli erfart at italienerne hadde sans for sterke oster. Osten ble pakket i små esker og sendt over Atlanteren. Under navnet Garibaldi fikk den en rivende avsetning.

Like før den første verdenskrig begynte Kavli å produsere mer av varene selv, både hermetikk og oster. Sammen med svogeren Andreas Sæbjørnsen anla han 1912 en fabrikk på Harøy vest for Molde for både fiske- og kjøtthermetikk, og 1914 ble Fjeldbygdens meieri ved Sandnes forpaktet. Under krigen fortsatte grosserer Kavli, som han i god jobbetidsstil titulerte seg, å ekspandere. 1918 disponerte han to meierier, sagbruk, kassefabrikk og en ullvarefabrikk i Sogn. Kavli-bedriftene sysselsatte 1918 rundt 200 personer. Med broren Fredrik Ziegler Kavli (1878–1930) som arkitekt fikk han bygd et stort forretningsbygg i Bergen. Kavligården, som stod ferdig 1918, ble langt dyrere enn beregnet. I tillegg til krigens generelle prisstigning oppstod det som følge av bybrannen 1916 en særskilt bergensk prisstigning, særlig innen byggebransjen.

Krigen skapte varemangel og prisstigning og stimulerte til økt innenlandsk osteproduksjon. 1920 fulgte et voldsomt økonomisk tilbakeslag med overproduksjon, prisfall og overfylte ostelagre som følge. Rogaland eksportlag forsøkte, med økonomisk støtte fra Landbruksdepartementet, å løse krisen. Laget engasjerte Kavli til å reise til USA for å bearbeide det viktige amerikanske markedet. Våren 1922 besøkte han 30 av USAs stater. Overalt reklamerte han for norsk ost, i Minneapolis også over radio.

Kavlis reise gav positive resultater for norsk meierinæring. Selv befant han seg imidlertid i et økonomisk uføre grunnet overinvesteringer og kausjonsforpliktelser inngått under krigen og etterkrigsboomen. April 1924 ble han begjært konkurs, men allerede i november s.å. startet han og sønnen Knut Kavli (1896–1965) firmaet O. Kavli A/S. De forpliktet seg til “å betale det gamle firma O. Kavlis varekreditorer så langt selskapets økonomiske trygghet menes å tillate det”. Muligens var det vissheten om at man hadde noe i bakhånd som fikk dem til å påta seg en slik forpliktelse i økonomiske nedgangstider. Kavli-navnets omdømme i kreditorkretser talte også med.

Rundt 1920 startet Kavli arbeidet med å fremstille en norsk smelteost, en mild ost med stor holdbarhet. Det fantes allerede smelteoster på markedet, både i USA og i Europa, men alle manglet holdbarhet. November 1923 ble Primula for første gang presentert for Kristiania-pressen. “Den nye norske camembert-ost typen”, pakket i stanniol i halvmåneformede esker av spon, falt i smak. Holdbarheten var fortsatt utilfredsstillende, men 1925 var problemene stort sett løst, og Primula ble sluppet på verdensmarkedet. Foran pressefolk fra hele landet og den amerikanske minister og generalkonsul i Norge presenterte Kavli smelteostene Primula og Rosa under en julelunsj på Bristol i Oslo. Ifølge Kavli hadde osten allerede vunnet innpass i fjerntliggende land som Kina og Egypt. Året etter ble varemerket Primula registrert.

Smelteosten kom etter hvert i flere smaksvarianter, men bortsett fra baconosten kunne ingen måle seg med Primula i popularitet. Den ble en “ny norsk verdensartikkel”, ikke minst takket være Kavlis bruk av dagspressen og ukebladene og hans ofte uortodokse lanseringsmetoder. Kavli brukte enhver anledning – nasjonalt og internasjonalt – til å reklamere for smelteosten. 1926 var Primula med på luftskipet Norges ferd over Nordpolen. 1931 var osten med i ryggsekkene til to studenter som krysset Grønland i Nansens fotspor. 1928 besøkte Kavli Karmel i Det hellige land. Der tømte han en koffert full av ost i fanget på en munk og bad ham be en bønn for Norge når han spiste Primula. Også Egypt og Hellas fikk oppleve Kavlis uvanlige salgsfremstøt.

Kvaliteten på produktet fikk man bevis på under verdensutstillingene. I Barcelona 1929, Antwerpen 1930 og Brussel 1935 fikk Primula den høyeste utmerkelse. 1930 ble osten eksportert til 39 land, med USA som viktigste avtaker.

Det økonomiske sammenbruddet etter 1929 førte til handelsproteksjonisme. Kavlis eksport ble hardt rammet, men problemene ble løst ved etablering av fabrikker utenlands. Drivkraften i arbeidet var sønnen Knut. Den første fabrikken ble opprettet i Østerrike 1933. To år senere startet forsøksproduksjon i Danmark. Dels som følge av de politiske forholdene og dels som et resultat av det britiske markeds økende betydning ble fabrikken i Østerrike nedlagt 1936 og en ny etablert i Newcastle-området. Fra 1928 hadde Kavli som representant for Vestfold flatbrødfabrik A/S også eksportert knekkebrød og flatbrød. Etter krigen ble det etablert en egen flatbrødfabrikk i tilknytning til smelteostfabrikken i Storbritannia. Flatbrødet ble solgt under navnene Primula Crisp Bread og Primula Rye Bread.

I årene før den annen verdenskrig hadde Kavli utvidet varesortimentet både i Norge og Sverige med majones og kaviar, begge solgt på tuber. Som den første i verden hadde Kavli 1929 levert ost på tuber. Den store merkevaren, Primula, ble likevel fortsatt i mange år levert i sine velkjente halvmåneformede esker med “en blid, blond bunadskledd jente og snefjell på lokket”. Om esken var velkjent, var selve osten, dens fremstilling og innhold, omgitt med streng hemmeligholdelse.

Etter invasjonen av Norge 1940 opprettet Kavli et produksjonsselskap i Sverige. Dette spilte en viktig rolle i utviklingen av en ny innpakningsfolie som økte ostens holdbarhet med flere år. Krigen reduserte virksomheten både i Norge og Sverige, mens etterkrigstiden ble preget av usikker råstofftilgang. Norsk osteproduksjon var strengt rasjonert frem til 1952, og valutamangel begrenset råstoffimporten. Råstoffmangel gjorde det umulig å utnytte kapasiteten til Kavlis nye fabrikk, som åpnet på Damsgård i Laksevåg 1947. Av samme grunn maktet heller ikke fabrikken i Storbritannia å dekke den britiske etterspørselen. Løsningen ble en ny fabrikk i Danmark, der råstoffet var rimeligere og fritt.

Etterkrigstidens reguleringspolitikk i Norge og erfaringene fra Danmark gjorde at firmaet 1952 vurderte å flytte all eksportrettet produksjon til datterbedriftene i Danmark, Sverige og Storbritannia. Den 80 år gamle Olav Kavli hadde da overlatt mye av styringen i det verdensomspennende konsernet til sønnen Knut.

Kavlis reiselyst var stor. Han besøkte samtlige verdensdeler, og osten var alltid med. 1946 utgav han sine livserindringer, Med ost i kofferten. 1952 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Ved sin død 1958 etterlot Olav Kavli seg sønnen Knut og datteren Signe, begge barnløse. Etter farens død kjøpte Knut Kavli opp de fleste aksjene i O. Kavli A/S. Ved gavebrev av 25. april 1962 ble alle aksjene overdratt til O. Kavli og Knut Kavlis almennyttige fond, til fremme av forskning, kulturelle og humanitære formål. Fondet skulle holde aksjene i O. Kavli A/S samlet, uavhengig av dødsfall og andre hendelser.

Firmaet O. Kavli A/S har (2002) hovedkontor i Bergen og avdelinger i seks land. Kavli-produktene selges i 40 markeder. Konsernet har rundt 500 ansatte og omsatte 1999 for vel 1,1 milliarder kroner.

  • Med ost i kofferten, 1946
  • “O. Kavli”, i O. W. Fasting m.fl. (red.): Bergens nærings- og forretningsliv, 1919
  • Koren Wiberg: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • “Kavli, O., A/S”, i J. Sætherskar (red.): Det norske næringsliv. Bergen fylke, 1945
  • K. Fasting: O. Kavli A/S, ufullstendig og upublisert manuskript, 1970
  • B. Austigard: “Kavli – eit slektsnamn og eit fabrikkmerke”, i Romsdal Sogelag. Årsskrift 1986
  • T. Dreyer Farstad: “Mannen som fikk norsk ost ut på verdensmarkedet. Ostkongen fra Molde”, i Nordmørsnett 13.7.2000
  • pakke inneholdende bostyrets behandling av O. Kavlis konkurs 30. april 1924–19. desember 1927, Midthordland skifterett, 83/1927, SA, Bergen
  • Byste (bronse) av Sophus Madsen, u.å.; O. Kavli A/S, Bergen
  • Maleri av Gabriel Dahl, u.å.; sst