Farmasøyt. Foreldre: Gårdbruker Johan Brænden (1869–1952) og Anne Juvkam (1873–1953). Gift 1956 med ambassadesekretær Karin-Lise Elstrand (24.5.1918–), datter av cand.jur. Jonas Lauritz Elstrand (1886–1926) og Dagny Meyer (1889–1972).

Olav Brænden bygde opp og ledet FNs narkotikalaboratorium i Genève i nesten 25 år. I Norge huskes han kanskje best som oppfinneren av Brændens nesedråper.

Brænden vokste opp på Norderhov. Etter examen artium 1938 begynte han å studere farmasi ved Universitetet i Oslo og tok apotekereksamen 1942. Fra 1943 arbeidet han på apoteket Bien i Hønefoss inntil han 1944 ble arrestert av tyskerne for medvirkning i illegalt arbeid og ført til Grini. Her ble han dømt til døden, men henrettelsen ble utsatt i siste øyeblikk, og han ble sittende på Grini til krigens slutt.

1947 drog Brænden til University of Minnesota i Minneapolis, hvor han tok Ph.D.-graden 1950. Da han kom hjem til Norge, ble han ansatt hos Weiders Farmasøytiske A/S. Her ble hans interesse for narkotiske stoffer vekket, og allerede 1951 reiste han tilbake til USA og arbeidet med narkotikaspørsmål ved National Institute of Health i Bethesda til 1953. Deretter var han Social Affairs Officer ved FNs hovedkvarter i New York i to år.

1955 ble Brænden bedt om å lede oppbyggingen av FNs nye sentrallaboratorium for narkotikaundersøkelser og -kontroll i Genève. Som en forberedelse til arbeidet hadde han først et studieopphold ved Université de Sorbonne i Paris og ved Institut de la Médecine Tropicale i Bondy. Brænden var direktør for FNs laboratorium til han gikk av med pensjon 60 år gammel, og var i denne tiden også leder for FNs forskningsprogram om narkotika. Han bygde opp laboratoriet i Genève til et topp moderne senter, som har gitt opplæring til en mengde forskere og tjenestemenn som har hatt som oppgave å stoppe narkotikasmugling.

Brænden hadde lenge arbeidet med katalogisering av stoffer i opium-, heroin- og morfinbeslag, med sikte på finne ut hvor beslaglagte narkotikaprøver stammet fra. Da han fratrådte, overlot han sin samling av ca. 70 000 vitenskapelige artikler innen området narkotiske stoffer til laboratoriet. Han publiserte også selv en rekke arbeider om undersøkelser av narkotika; mange av dem er, på grunn av hans stilling ved FN, i det vesentlige rapporter til bruk innen FN-systemet.

Olav Brænden var en mye benyttet fagmann og en sterkt samfunnsengasjert person. Godt støttet av sin kone, som også hadde bakgrunn fra internasjonalt arbeid, nøt han stor respekt i det internasjonale miljøet i Genève. Til tross for et langt yrkesaktivt liv i utlandet, forble han “nordmann” med sterke bindinger til fedrelandet, og samarbeidet mye med norske myndigheter om narkotikaspørsmål. 1980 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1983.

Olav Brænden hadde også interessert seg for løsning av praktiske medisinske problemer og benyttet tiden etter sin fratreden i Genève til å fordype seg i en gammel idé – hvordan forhindre forkjølelse. På hans initiativ og med basis i undersøkelser han hadde gjort, ble Brændens nesedråper første gang produsert av Weiders Farmasøytiske A/S 1987. Selv om virkningen av produktet var omdiskutert, fikk han patent på medisinen 1988, og nesedråpene produseres fortsatt (1999).

Brænden var blant dem som klarte å styre unna politikken i FN-systemet og gjøre en betydelig innsats i et internasjonalt og faglig miljø, og gjennom sitt mangeårige virke la han et godt grunnlag for FNs arbeid med narkotikakontroll.

  • Synthetic substances with morphine-like effect. Clinical experience: potency, sideeffects, addiction liability (sm.m. N. B. Eddy og H. Halbach), Genève 1957, særtrykk av Bulletin of the WHO 17, 1957, s. 569–863
  • Research on the chemical composition of khat, i Problems of Drug Dependence, NIDA Research Monograph 27, Washington D.C. 1979, s. 320–321
  • Pharmacological aspects of the chewing of khat leaves (sm.m. P. Kalix), i Pharmacological Reviews 37, 1985, s. 149–164
  • Samtale med O. Brændens enke
  • nekrolog i Aftenp