Forfatter av Norges absolutt morsomste kokebok, Madstel og Husstel for almindelige Husholdninger, det er den karakteristikken Olaug Løken fortjener, ikke fordi hun var en hardtslående og ironisk “standup-komiker” i vår tids ånd, men fordi vi må trekke på smilebåndet av alle hennes personlige kommentarer, gledesutbrudd, assosiasjoner og digresjoner. Som når hun argumenterer mot den gamle skikken med å flå ål levende: “Slå hodet mot bordkanten, så den dør, eller dåner før den flåes – Huff!”
Hennes bruk av utropstegn er uttrykk for et sløseri som står i sterk kontrast til den store vekten hun ellers legger på sparsommelighet. Sparsommelighet er for Løken det nest viktigste i husholdningen, noe som tydelig fremgår av forordet: “Hva Indholdet angaar, har det først og fremst ligget mig paa Hjerte at værne om Sundheden, dernest Økonomien, til sist det behagelige for Smag og andre Sanser.”
Det er lett å sette denne prioritering i sammenheng med hennes andre, mer moralske skrifter, for Olaug Løken var ikke “bare” kokebokforfatter, hun var samfunnsdebattant. Hun vokste opp i et hjem med sterke kulturelle impulser fra gjester som Jørgen Moe, Ole Bull, Adolf Tidemand, Aa. O. Vinje og ikke minst forstmannen og eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen, som var rådgiver for hennes far, brukseier Herman Løchen på Inderøy. I kokeboken viser hun ustanselig til Asbjørnsen som inspirator og læremester.
Olaug Løken utdannet seg i hovedstaden innen medisinsk gymnastikk og ortopedi, men hun kastet seg snart inn i debatten om stemmerett for kvinner, fredssak og barneoppdragelse. Hun var nummer to i en søskenflokk på 11 og fikk selv tre barn, så på dette siste punktet hadde hun en viss erfaring. Fra 1881 var hun gift med Hjalmar Løken, høyesterettsadvokat og senere redaktør. Det var i mannens avis, det radikale venstreorganet Norske Intelligenssedler, at hun begynte å skrive om mat i 1890-årene, da dags- og ukepressen for alvor begynte å presentere oppskrifter i sine spalter. Kokeboken, som første gang utkom 1897, ble en stor suksess og ble trykt i 7 opplag med til sammen 49 000 eksemplarer. Det må ha vært hennes jordnære kommentarer, hennes klare instruksjoner og de praktiske tips som gjorde boken så populær.
I dag vil noen uten tvil finne det noe betenkelig at hun setter både helse og økonomi over smaken, men det betyr på ingen måte at hensynet til smaken er forsømt. Vel er her både moral og moralisering, men ingen sur moralisme. Som hun selv sier: “Den siste, men ikke uviktigste Sundhedsregel er: Vær i godt Humør! Et tungt og trist Humør tærer paa Sundheden for en selv og andre. Et lyst og muntert Humør i et Hus er som Vaarsolen for alle dets Beboere. Lad oss prøve at opnaa det!”