Marineoffiser og fredsaktivist. Foreldre: Sogneprest og skoledirektør Jakob Kullmann (oppr. Olsen) (1852–1910) og Ingeleiv Kristine Mæland (1864–1951). Ugift. Grandonkel til Kaci Kullmann Five (1951–).

Olaf Kullmann grunnla den organiserte fredsbevegelsen i Norge. 1937 startet og ledet han en norsk avdeling av War Resisters' International. 1939 tok organisasjonen navnet Folkereisning mot krig. Dette har siden vært den viktigste organisasjonen i Norge for fredsaktivister og pasifister.

Kullmann utdannet seg til marineoffiser under den første verdenskrig. Han avla eksamen med beste resultat ved sjøkrigsskolens øverste avdeling og ble høsten 1916 utnevnt til premierløytnant og fartøysjef på torpedobåt. 1919 avla han dispasjøreksamen og begynte deretter å studere jus. Han ble cand.jur. 1923. Etter en tid i Vestfold som fullmektig etablerte han seg som overrettssakfører i Bergen 1925. 1929 startet han kontor i Oslo og ble samtidig utnevnt til marinekaptein. Fra 1930 var han tilbake i aktiv tjeneste som marineoffiser.

Kullmann ble sterkt påvirket av ideene bak Kelloggpakten, som var inngått 1928 og gjaldt fredelig bileggelse av konflikter mellom stater. Fordi det ikke var bygd inn sanksjonsmidler i avtalen, mistet den snart betydning. Likevel ble den en viktig ideologisk impuls i antikrigsarbeidet og i den antifascistiske bevegelse.

Kullmann tok etter hvert stilling mot den internasjonale antikommunismen. Han var også en tid medlem av Arbeiderpartiet. Sommeren 1932 deltok han på en antikrigskongress i Amsterdam. Her stilte han seg bak en oppfordring til offiserer i alle land om “å gjøre opprør mot krigen i handling”. Dette førte til at forsvarsminister Vidkun Quisling suspenderte ham fra hans stilling som marinekaptein og sjef for torpedobatteriet på Oscarsborg festning. Quisling og Forsvarsdepartementet gjorde en stor sak av det hele og brukte Kullmann som bevis på det mange oppfattet som en internasjonal kommunistisk konspirasjon mot det bestående samfunn. Arbeiderpartiet engasjerte seg sterkt til fordel for Kullmann. Kampen for Kullmann ble en del av partiets kamp mot Quisling. Hele prosessen fra suspensjonen til rettssaken hvor han ble fradømt sin embetsstilling, ble kjent som “Kullmann-saken”.

For Kullmann ble antikrigsarbeidet etter hvert hovedsaken. Han stiftet et eget Fredsparti uten å lykkes. I skrift og tale kjempet han mot krigen som politisk virkemiddel og rettet kritikk mot det kapitalistiske system, som han så som årsaken til krig. Han drog også til Italia 1935 for å protestere mot angrepet på Etiopia. Han ble arrestert og utvist fra landet. Etter hvert fikk hans virksomhet et nesten religiøst preg.

Etter den tyske okkupasjonen 1940 syklet Kullmann rundt i Norge og drev pasifistisk agitasjon. 23. juni 1941 ble han arrestert. Tyskerne krevde at han aldri mer skulle arbeide for fredssaken. Men han nektet å undertegne en slik erklæring, og Langfredag 1942 ble han sendt til Sachsenhausen sammen med bl.a. Einar Gerhardsen og Arnulf Øverland. Som en slags moderne Frans fra Assisi delte han sin lille fangerasjon med dem som han mente trengte det bedre. Han døde allerede tre måneder etter at han kom til konsentrasjonsleiren.

Olaf Kullmann stiftet selv aldri familie. Men hans slekt og venner husket ham som en varmhjertet og elskelig onkel og venn. I diktsamlingen Sverdet bak døren fra 1956 har Arnulf Øverland et vakkert minnedikt over Olaf Kullmann, der det bl.a. står:

Han eiet ikke folkevett;

Han gjorde det, han selv fant rett.

Olaf Kullmann levde og døde som en konsekvent idealist.

  • Fred eller krig for Norden?, 1935
  • Europe Awake, London 1936
  • Hjelp din bror, etioperen, 1938
  • Folkereisning mot krig, 1939
  • Lovsangen, 1940
  • Skriv fra FD signert statsråd Quisling av 14.10.1932 an “Tiltale mot marinekaptein Kullmann m.fl.”
  • A. Øverland: Sverdet bak døren,1956
  • FMK-nyttnr. 6, des. 1967
  • H. F. Dahl: En fører blir til,1991
  • S. W. Norbak: “Quisling og Kullmann”, NMTnr. 10/1998