Filmregissør. Foreldre: Pianist og klaverpedagog Hans Solum (1912–80) og programsekretær Rosa Seierstad (1918–79). Gift 1) 1964 med fjernsynsprodusent Wenche Thorud (1942–), ekteskapet oppløst; 2) 1996 (samboer fra 1986) med filmprodusent Hilde Berg (10.1.1957–).

Som filmregissør var Ola Solum en oppfinnsom og profesjonell historieforteller, som behersket ulike sjangere. Hans barnefilmer var populære og vellykkede, men han vil nok først og fremst bli husket for spenningsfilmen Orions belte – en film som omdefinerte det norske filmlandskapet.

Solum vokste opp i Oslo, og etter examen artium ved Hartvig Nissens skole 1962 begynte han å arbeide med film, først som frilanser og deretter som fast ansatt i selskapet Norsk Dokumentarfilm A/S 1964–68. Her skrev han manuskripter til og regisserte korte dokumentarfilmer og opplysningsfilmer, bl.a. om seksualopplysning og jordbruk. I samme periode laget han også mer poetiske opplysningsfilmer for andre selskaper, bl.a. Toget, en opplysningsfilm om NSB, som han og Ed Epstein laget for ABC-film 1966.

1968 hadde Solum B-regi på den store norsk-sovjetiske spillefilmen om Fridtjof Nansen, Bare et liv. Filmens norske produsent var Norsk Film A/S, et selskap Solum skulle være nært knyttet til hele sitt yrkesliv. 1973–76 ledet han Studieavdelingen i selskapet, og 1986–88 var han kunstnerisk leder. De fleste av Solums spillefilmer var også produsert av Norsk Film A/S.

Solum gjorde seg mest bemerket som en oppfinnsom og god barnefilmregissør og spillefilmdebuterte med den fantasifulle filmatiseringen av barneklassikeren Reisen til julestjernen (1976). Deretter regisserte han de mer spenningsorienterte ungdomsfilmene Operasjon Cobra (1978) og Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene (1982). Han regisserte også en helaftens dokumentarfilm om norsk filmproduksjon, Kamera går! (1983).

Sitt virkelige gjennombrudd fikk Solum med den storpolitiske thrilleren Orions belte (1985), en film som med sin handlingsorientering ikke bare ble en stor publikumssuksess, men som også markerte et vannskille i norsk spillefilmproduksjon. Denne filmen innledet det som ofte kalles “helikopter-perioden” i norsk filmproduksjon, og som preges av en sterk internasjonalisering og en orientering mot sjangerfilm og spenningseffekter. Solum fikk stor oppmerksomhet for sitt arbeid med Orions belte, men oppfølgeren Turnaround (1987) fikk en ublid skjebne på norske kinoer. Dette var en internasjonal produksjon, om en vill ungdomsgjeng som terroriserer en familie.

Solum sluttet som kunstnerisk leder av Norsk Film A/S før åremålsperioden var ute, for å overta regien av den bredt anlagte Hamsun-filmatiseringen Landstrykere (1989). Regissøren var blitt syk under innspillingen, og Solum måtte overta regien på kort varsel. Filmen ble likevel en suksess, og Solum klarte å gi filmen et særpreg. Han regisserte den mytiske storproduksjonen Kvitebjørn Kong Valemon (1991), en barnefilm som fikk stor oppmerksomhet, og tok også over regien av Trollsyn (1994), etter et manus av Anja Breien. Her gjenfortalte han sagnet om Jostedalsrypa fra Svartedaudens tid med stor innlevelse.

Ola Solum hadde et eget firma 1990–93, og i Alpha Film A/S drev han filmprosjektering og filmproduksjon. Han var medlem i Statens Kortfilmutvalg og Statens Filmproduksjonsutvalg i flere perioder, og engasjerte seg i filmarbeidernes fagforening Norsk Filmforbund. Her var han viseformann 1969, formann 1970–72 og styremedlem 1974–80. Han fikk kinosjefenes pris for beste film, “Sølvklumpen”, tre ganger – 1978, 1980 og 1985, og 1985 fikk Orions belte en rekke Amanda-priser, bl.a. for beste film.

    Spillefilmer

  • Reisen til julestjernen, 1976
  • Operasjon Cobra, 1978
  • Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene, 1982
  • Orions belte, 1985
  • Turnaround, 1987
  • Landstrykere, 1989
  • Kvitebjørn Kong Valemon, 1991
  • Trollsyn, 1994
  • HEH 1994
  • opplysninger fra familien