Hardingfelespiller. Foreldre: Gårdbruker og felespiller Sjur Brynjulvsson Liland (1792–1866) og Ingebjørg Klausdotter Mosafinn (1790–1852). Ugift.

Ola Mosafinn hadde sine musikalske røtter på Voss, men reiste mye og tilegnet seg et uvanlig stort repertoar. Han regnes som en av de betydeligste felespillerne på 1800-tallet, og hans stilrene og formsikre spill ble normdannende for hardingfelespillere over store deler av Vestlandet.

Faren, som var regnet for å være en habil hardingfelespiller, merket tidlig at yngstebarnet Ole fulgte svært godt med når han spilte. Men han fikk ingen direkte opplæring og måtte lure seg til fela mens foreldrene var ute. Det var flere som spilte fele på gårdene omkring, og særlig Isak Rokne kom til å bety mye for ham.

Allerede fra Ola var 12 år gammel, begynte han å spille i ulike sammenkomster i bygda. Han hadde ennå ingen egen fele og måtte låne instrument av andre. Likevel begynte folk å snakke om den talentfulle gutten, som også hadde gode evner på andre områder. Ikke lenge etter konfirmasjonen ble han innkalt til presten Münster, som ønsket ham som skolelærer i en av kretsene i bygda. Etter seks ukers “lærerskole” begynte han sin toårige gjerning som omgangsskolelærer. Senere gikk han i skredderlære, og han drog også i flere år rundt på Vestlandet og Østlandet som skreppekar.

Men felespillet tok stadig mer av tiden hans. De første årene lærte han mye av de fremste spillemennene på Voss, foruten Rokne bl.a. Lars Lofthus og Anders Berge. Omkring 1850 begynte Mosafinn å dra på spilleferder. På Lærdalsmarkedet 1850 møtte han Nils Hilme, sønn av den kjente valdresspillemannen Jørn Hilme. Mosafinn og Hilme spilte mye sammen under markedet, og Mosafinn lærte mange Hilme-slåtter fra Valdres. Etter hvert fikk han et spesielt nært forhold til Hardanger, og tilbrakte 28 vintrer der som skredder og spillemann. Samtidig drog han flere turer østover om sommeren, bl.a. til Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Mosafinn møtte både Ole Bull og Edvard Grieg og spilte for dem flere ganger, og gradvis ble han et kjent navn over store deler av Sør-Norge. 1890 drog han på sin første konsertturné til Amerika. Han ble så godt mottatt at han reiste tilbake igjen året etter. 1892 kom han hjem for godt, og oppholdt seg siden mest hjemme på gården Saue på Voss.

Mosafinns felespill skal ha vært svært stilrent og formsikkert, og han satte sitt klare stempel på slåttene. Det fortelles at han rensket ut mindre gode ting av slåttene og bygde dem ut til større former. Han hadde således sin sterkeste side i rekonstruksjon og ikke i komposisjon. Vi kjenner kun til to slåtter som skal være laget av Mosafinn, en springar og et programmatisk stykke satt sammen av eldre folketoner med tittelen Gjætarlokketonar frå Voss. Han var en allsidig spillemann, som også kunne spille etter noter. I tillegg til det eldre repertoaret spilte han flere runddansslåtter som kom på moten på Vestlandet mot midten av 1800-tallet. Han hadde mange ungdommer som elever og øvde også på den måten innflytelse på utviklingen av hardingfelespillet.

1911 kom musikkforleggeren William Farre fra Kristiania til Voss og bad om å få gjøre opptak med Mosafinn på pathéfon, slik han hadde gjort med flere andre kjente spillemenn. Mosafinn var da 83 år og langt fra frisk, men sa likevel ja. Slik kan vi ennå i dag oppleve hans felespill, selv om disse opptakene på ingen måte er representative for hans kvaliteter. Mosafinn ble også dokumentert av folkemusikksamleren Arne Bjørndal, som skrev opp ca. 100 slåtter etter ham. Bjørndal gav senere ut en biografi om Mosafinn som ble svært etterspurt.

Ola Mosafinn døde på Voss 1912. Noen år senere tok Voss mållag initiativet til å få reist en minnestein over ham, og 19. juni 1921 ble minnesmerket “Ridande vossabrudlaup”, laget av kunstneren Nils Bergslien, avduket foran 4000 mennesker.

  • Gamle meisterspelemenn på 78 plater 1: Ola Mosafinn og Knut J. Dahle, MC 1984
  • A. Bjørndal: Ola Mosafinn, Bergen 1922
  • R. Myklebust: Femti år med folkemusikk, 1982
  • J. Mæland: Ervesylvet. Folkemusikksoga for Vossabygdene, Voss 1991
  • A. Bjørkum, M. Myhren og B. Aasland (red.): Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Lars Osa, 1887; Ungdomshallen, Voss
  • Byste av Nils Bergslien, u.å.; gjengitt i Bjørndal 1922 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 57
  • Tegning (Mosafinn i 60-årsalderen) av ukjent kunstner; gjengitt sst., s. 50

    Fotografiske portretter

  • En rekke fotografier gjengitt i Bjørndal 1922
  • Flere fotografier gjengitt i Mæland 1991