Faktaboks

Oddmund Vik
Oddmund Jakobsen Vik
Født
19. april 1858, Øystese i Kvam, Hordaland
Død
12. februar 1930, Molde, Møre og Romsdal
Virke
Skolemann, pressemann og politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Jakob Larsen Vik (1826–1923) og Magnhild Nilsdatter Laupsa (1826–1915). Gift 29.12.1885 med Dorothea Emilie Fredrikke Høie (15.5.1866–24.1.1948), datter av skolestyrer Rasmus Høie (1833–1909) og Lise Karine Tronsdatter Tjøstheim (1846–91). Svoger til Lise Stauri (1882–1949).

Oddmund Vik hadde en mangslungen karriere som folkehøyskolestyrer, redaktør, stortingsmann og amtmann, men ble mest kjent som provianteringsminister under den første verdenskrig 1916–17.

Han var en oppvakt og evnerik gutt og ble sendt til Stord seminar, der han avla lærerprøven 1877. 1878–79 var han tilsatt ved Olaus Arvesens folkehøyskole Sagatun ved Hamar og 1879–84 ved Viggo Ullmanns folkehøyskoler på Vikmarken ved Grimstad og i Seljord. Vinteren 1882–83 oppholdt han seg ved Askov og andre danske folkehøyskoler, og 1884–88 ledet han egne folkehøyskoler i Tjølling, senere i Kodal og Andebu i Vestfold.

Fra midten av 1870-årene skrev Vik artikler i forskjellige aviser, bl.a. i målbladet Fedraheimen; han var selv ivrig nynorsktilhenger. August 1885 ble han, etter krav fra Bergenske Infanteribrigade, tiltalt for “respektstridigt og udisciplineret Forhold”. Anklagen gjaldt to artikler i Dagbladet om Exercerpladsen Tvildemoen, Voss, og en krigsrett dømte ham til 40 dagers ensomt fengsel. Vik anket til Høyesterett, som imidlertid stadfestet dommen. Ved kgl.res. av 18.12.1886 ble fengselsstraffen nedsatt til 10 døgn.

1888 flyttet Vik til Stavanger, der han var redaktør for Rogalands Avis og 1890–1908 for det radikale venstreorganet Stavanger Avis. 1890 utgav han en omfangsrik biografi om Ole Bull. Vik sluttet seg 1888 til Rene Venstre. Han satt i Stavanger formannskap 1899–1901 og 1905–16, var varaordfører 1899–1901 og ordfører 1913–14. 1900–03 representerte han Stavanger og Haugesund på Stortinget og 1910–12 Verket krets i Stavanger. Også som tingmann var han en djerv talsmann for den nasjonale og radikale venstrelinjen. Likevel forsvarte han statsminister Wollert Konow (S.B.) etter dennes “måltale” i januar 1912 og prøvde å få til en venstreaksjon for å hindre hans avgang.

Som amtmann i Romsdal fra juli 1914 engasjerte Vik seg til fordel for skogreisningen, for kommunikasjonsspørsmål og for vannkraftutbyggingen. Desember 1915 ble han utnevnt til formann for kornmonopolkommisjonen. Da Gunnar Knudsen dannet sin annen regjering 1913, ble Vik foreslått som medlem, men Knudsen motsatte seg dette. Da forsyningssituasjonen forverret seg som følge av krigen, ble Vik ikke desto mindre 28. juli 1916 utnevnt til statsråd og 26. august samme år til sjef for det nye provianteringsdepartementet.

Viks innsats som provianteringsminister er blitt forskjellig vurdert. Vanskene han møtte, var formidable; prisstigning og matmangel førte til store demonstrasjoner, og et arbeidertog i Kristiania hadde som en av sine paroler “Væk med Oddmund”. Hovedankepunktet mot ham var at han fortsatt motsatte seg en mer omfattende rasjonering. Dette ville nemlig, hevdet han, bare føre til at “heile folket vart jamnsvoltne”; den eneste form for rasjonering som passet for det norske folk var ifølge ham “magamålet”. 19. november 1917 rakte Knudsen ham silkesnoren i Stortinget med disse ordene: “Det er ikke at undres over, at han kan være kommet i motsætningforhold til mange [...] det kan være personlige egenskaper, som kunde været heldigere [...]” Vik søkte straks avskjed, og hans søknad ble innvilget 28. november.

Etter sin avgang som statsråd vendte Vik tilbake til embetet som amtmann/fylkesmann, som han hadde til 1928.

Viks ettermæle er blitt farget av hans ublide skjebne som provianteringsminister, men så var da også utfordringene han ble stilt overfor, spesielt vanskelige. Også som fylkesmann var han omstridt, men “Mørejarlen” var energisk og initiativrik, og hans på samme tid selvbevisste og folkelige lederstil kom her bedre til sin rett enn på Urias-posten han ble tildelt som statsråd.

Verker

  • Bjørn Berge, roman, 1883
  • Om Jordebogsrettigheder og Tiende til Besidderen af Laurviks Gods og Greven af Jarlsberg m.m. Et Forsøg paa historisk Fremstilling af de nuværende Retsforhold, 1887
  • Ole Bull, 1890
  • Diverse avisartikler, bl.a. i Fedraheimen, Stavanger Avis og Østlands-Posten

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 6, 1908
  • HEH 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • W. Keilhau: Norge og Verdenskrigen, 1927
  • Romsdals amt. Møre og Romsdal fylke under kommunalt folkestyre, 1939, s. 313–340 og 603–604
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • J. Castberg: Dagbøker 1900–1917, 2 bd., 1953
  • B. A. Nissen: Gunnar Knudsen, 1957
  • K. Markhus: Oddmund Vik – ein samfunnsbyggjar, 1960
  • K. Haukaas: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • P. Fuglum: Én skute, én skipper. Gunnar Knudsen som statsminister, 1989
  • Molde bys historie, bd. 2 (av N. de Seve) og bd. 3 (av O. A. Abrahamsen), 1992

Portretter m.m.

  • Minnestein, avduket 7.7.1935 i Øystese