Journalist og forfatter. Foreldre: Sportshandler Jul Olaf Selmer (1900–71) og Dagmar Thekla Aarum (1908–94). Gift 29.12.1956 med hotellbestyrer Reidun Lilleseth (30.9.1930–), datter av kjøpmann Axel Lilleseth (1884–1935) og Ester Bakke (1902–37).

Odd Selmer arbeidet i en årrekke som journalist før han gikk over til å skrive skjønnlitteratur på heltid. Han har vært aktiv som både romanforfatter og dramatiker, men det er især med sine hørespill han har vunnet seg et navn. Uansett sjanger er forfatterskapet preget av en samfunnskritisk holdning med venstreradikal profil.

Selmer ble født i Strinda, men kom som 7-åring til Lillehammer, der han tok examen artium 1949. I skoletiden var han redaktør av både skole- og russeavisen og bestemte seg tidlig for å bli journalist. Han var også med på å lage revy og drev mye med idrett, særlig skiløping, som ble en livslang hobby, noe som også nedfeller seg i hans diktning. Etter artium ble han ansatt som lærling i Morgenbladet 1951–53, og 1953–54 var han journalist i Møre Dagblad. Han gikk på Journalistakademiet 1955–56 og var et år i NTBs utenriksavdeling før han 1959 ble tilsatt i Adresseavisen, der han virket som Møre og Romsdal-korrespondent med base i Kristiansund og Molde til 1971.

Selmers debutbok er reiseskildringen Gjennom Canada i prærievognens spor fra 1958. I 1960-årene gav han ut to kriminalromaner – Døden kommer bakfra og Skriftemålet. I Gullburet fra 1975 skildrer han et sosialdemokratisk kunstner- og politikermiljø som er i ferd med å fjerne seg fra sitt sosialistiske idégrunnlag. Romanen viser også at Selmer har latt seg prege av den nye kvinnebevegelsens kritikk av mannssamfunnet.

Dette blir enda tydeligere i den historiske romanen Barbara Arbuthnott, om en handlekraftig skotsk adelsdame som slo seg ned på Nordmøre i 1870-årene. Med sin sosialkritiske holdning og sitt fokus på kjønnsroller er det en tidstypisk bok. Svakere er Det året Mao døde, der Selmer med ironi tar for seg 68-generasjonens forhold til politikk og kjærlighet. Mer vellykket er Og verden var som ny, en bredt anlagt miljøskildring fra Wien og Kristiania, der “krigen” mellom Norge og Østerrike om skityper og skiteknikker er et viktig motiv.

1970 vant Selmer en skuespillkonkurranse, noe som ble innledningen til en produktiv karriere, der han gjorde seg særlig bemerket med sine hørespill. I Amerikaturen gir han et kritisk bilde av USA, og fra nå av bedriver han det han med egne ord har kalt “bruksdramatikk med utgangspunkt i det journalistiske”. For Amerikaturen fikk han den nordiske hørespillprisen.

Etter dette ble han oppmuntret til å skrive flere hørespill om viktige emner i norsk samfunnsdebatt. I Virkelighetens verden tar han for seg industriens problemer, i Vennskapets frukter og En våken og fri presse ytringsfrihet, og i Butikksjefen, likestilling. Særlig debatt vakte Alpinisten, der Selmer tar opp den moderne idrettens avhengighet av sponsorer.

I 1980-årene vant Selmer seg et navn i utlandet. Hørespillene ble etter hvert oversatt til rundt 15 språk og sendt i flere land. Nå skapte han også sine beste stykker, de fleste i samarbeid med Merete Skavlan. Til disse hører Som gul morild i blodet og Otium; sistnevnte fikk han NRKs dramapris for. Som hans aller beste stykke regnes serien På egne ben, som handler om en husmor som rømmer hjemmefra og roter seg bort i borgerkrigen i Hellas. Et originalt verk er også serien Fru Mao, som skildrer Jiang Qings “rise-and-fall”. Da Merete Skavlan sluttet i Radioteatret, følte Selmer at hans tid som hørespillforfatter var over.

1977–79 var Selmer styremedlem i Den norske Forfatterforening, 1981–91 styremedlem og 1991–96 nestformann i Norske Dramatikers Forbund, og 1993–98 var han styremedlem i Kopinors hovedstyre. 1996 ble han æresmedlem i Dramatikerforbundet.

    Romaner

  • Døden kommer bakfra, 1963
  • Skriftemålet, 1965
  • Gullburet, 1975
  • Barbara Arbuthnott, 1977
  • Det året Mao døde, 1984
  • Og verden var som ny, 1992

    Reiseskildringer

  • Gjennom Canada i prærievognens spor, 1958

    Skuespill

  • Spill, 1973
  • Dobbeltspill, 1979
  • Det er min vår i høst, 1981

    Hørespill

  • Amerikaturen, 1971
  • Virkelighetens verden, 1972
  • Reisende, 1972
  • Vennskapets frukter, 1972
  • Misjonæren, 1973
  • Alpinisten, 1975
  • Butikksjefen, 1976
  • En våken og fri presse, 1976
  • Som gul morild i blodet, 1981
  • Paradisløpet, 1984
  • Otium, 1985
  • På egne ben, serie, 1988
  • Fru Mao, serie, 1989
  • Pappas dag, 1990

    Fjernsynsteater

  • Kommunikasjon, 1972
  • Mine Damer!, 1973
  • Hva er i veien med den gutten?, 1974
  • Løperne, 1976
  • Det er min vår i høst, 1982
  • Ø. Rottem: Norges litteraturhistorie, bd. 7: Inn i medietidsalderen, 1997, s. 79–80
  • T. Hartenstein: Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926–2001, 2001
  • opplysninger fra Odd Selmer