Maler. Foreldre: Direktør, advokat Johan Nerdrum (1912–91) (biologisk far: arkitekt David Sandved, 1912–2001) og forretningsdrivende Edith Marie (“Lillemor”) Bjørnstad (1920–2011). Samboer 1977–91 med billedkunstner og rektor Cecilie Broch Knudsen (3.1.1950–), datter av Ditlef Knudsen (1911–81) og Anna Sophie Broch (1918–2000); gift 1995 med folkemusiker Turid Spildo (9.6.1967–), datter av bonde Peder Spildo (1933–) og bonde Liv Granheim (1937–).

Odd Nerdrums maleri retter seg mot det åpne ansiktet, den sanselige hud, solnedgangen og evighetslengselen. Med sin gammelmesterlige stil og selvbevisste personlighet har han siden debuten 1964 vært en av de mest markante og provoserende skikkelsene i norsk kunstliv.

Nerdrum vokste opp i et borgerlig miljø. Hans juridiske far var fra en advokatfamilie i Tønsberg, og moren var skipsrederdatter; den biologiske faren var arkitekten David Sandved fra Haugesund. Ved Steinerskolen utmerket Nerdrum seg tidlig i tegning, maling, sang og musikk. Hans lærer Jens Bjørneboe skriver i et vitnemål (1953): “Odds tegninger [er] ganske enestående, både i kraft av sin utførelse, sin energi – og i kraft av sin meget dype selvstendighet, og originalitet […] Odds hele vesen er like edelt, som det er dypt originalt og merkelig.” I ungdomsårene hadde de lange samtalene om kultur og historie med farfaren, advokat og stortingsmann Odd Nerdrum, stor innflytelse. Senere ble billedhuggeren Joseph Grimeland en nær venn og mentor.

Odd Nerdrum var elev av Aage Storstein og Alexander Schultz på Statens Kunstakademi 1962–65, men hans forbilder og læremestere er de store døde som Rembrandt, Tizian og Caravaggio. På tvers av modernismens estetikk praktiserer Nerdrum et tradisjonelt figurmaleri som har vært møtt med hard kritikk i Norge, men som har vakt interesse og begeistring i utlandet, særlig i USA. I slutten av 1990-årene snudde kritikken, og han hadde flere store retrospektive utstillinger i inn- og utland.

Nerdrums tidligste arbeider (perioden 1968–83) preges av et sterkt samfunnsengasjement som kommer til utrykk i Mordet på Andreas Baader. Her fremstilles terroristen i Kristus-lignende positur som et offer for samfunnsmakten. Maleriet førte til hissig debatt og ble omtalt i dagspressen som “mordet i brun saus”. Det regnes som et av hovedverkene i nyere norsk kunsthistorie.

Den samfunnspolemiske tonen stilner i begynnelsen av 1980-årene, og Nerdrums mennesker finner nå veien ut av samfunnet og inn i et mytisk, tidløst og arketypisk univers. Ikledt drakter fra en fjern fortid, skinnfeller og hjelmlignende hodeplagg, bærer de geværer, staver og lykter. De befolker et øde og rått skumringslandskap, inspirert av den islandske naturens former og farger. For Nerdrum blir skumringen møtet mellom tanke og kropp, der figurenes gester og gapende munner uttrykker spenningen mellom sjel og sanselighet, natur og kultur, individ og kollektiv. Det menneskelige drama står sentralt, og de utpreget symboltunge og litterære bildene kretser om temaer som død, kjærlighet, lidelse, kjønn, intimitet og fremmedgjørelse.

Som sitt store forbilde Rembrandt maler Nerdrum stadig selvportretter der grensene mellom iscenesettelse og virkelighet utviskes. Med sitt uryddige hår og sin lange kjortel har han også i det daglige en karakteristisk fremtoning.

I en periode var Nerdrum aktuell som professor ved Statens Kunstakademi, men etter den såkalte akademistriden trakk han sitt kandidatur (1996). Derimot har han siden 19-årsalderen hatt egne elever, og “Nerdrum-elev” er etter hvert blitt et begrep. Elevene kommer fra inn- og utland, og i sommerhalvåret minner landstedet i Vestfold om en fordums malerkoloni. I dette intellektuelle miljøet er mesteren et naturlig midtpunkt, og for den som vil beherske tradisjonelle malerteknikker finnes det få alternativer.

1997 erklærte Nerdrum seg selv som “Kitschens Konge” og lanserte kitsch som den rette betegnelsen for dagens klassiske figurasjon. En radikal begrepsvending, ettersom kitsch tradisjonelt sett har vært et negativt ladet ord for det overdrevent sentimentale. Nerdrums kitschbegrep er både et polemisk angrep på kunstinstitusjonen og et ønske om å etablere alternative kriterier for det figurative maleri, der – ifølge Nerdrum – det maleriske håndverket, inderligheten og den menneskelige sanselighet står sentralt.

Fra 1981 hadde Nerdrum sitt hjem og atelier i en villa på Uranienborg terrasse i Oslo, opprinnelig bygd for kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. Vinteren 2003 flyttet han med sin familie til Island.

    Trykt materiale

  • Det nye og kunsten, kronikk i Aftenp. 29.4.1972
  • Det rasjonelle og kunsten, kronikk i Aftenp. 10.6.1972
  • Havfuglen. En fortelling, barnebok med egne illustrasjoner, 1978 og 1997
  • Notater 1967–1992, aforismer, 1992
  • Hva er Kitsch?/On Kitsch (sm.m. fl.), essays, 2000
  • Immanuel Kants siste dager, 2003

    Malerier (et utvalg)

  • Trygd, 1973, MfS
  • Mordet på Andreas Baader, 1977–78, Astrup Fearnley Museet (AFM), Oslo
  • Hvit mursten, 1984, Walker Art Center, Minneapolis
  • Sovende tvillinger, 1987, San Diego Museum of Contemporary Art
  • Vandrer imiterer en sky, 1990, AFM
  • Selvportrett med halvlukkede øyne, 1991–93, Metropolitan Museum of Art, New York
  • Fem mennesker rundt et vannhull, 1992, New Orleans Museum of Art
  • Døende par, 1993, Göteborgs konstmuseum
  • Mann med et hestehode, 1993, BKM
  • Kvinne dreper skadet mann, 1994, AFM
  • Selvportrett med gylden kjortel, 1997, AFM
  • Flyktninger på havet, 1979–80, Hessisches Landesmuseum, Darmstadt
  • H. J. Brun i Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983, s. 191–195
  • A. Haaland: Odd Nerdrum. Bilder, 1983
  • E. Sørensen og I. H. Uberg: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • J. Å. Pettersson: Odd Nerdrum, 1988
  • J.-E. E. Hansen: Odd Nerdrum. Malerier, 1994
  • J.-E. Hansen: Fenomenet Odd Nerdrum, 1996
  • J. Å. Pettersson: Odd Nerdrum. Historieforteller og selvavslører, 1998
  • R. Vine: “Odd Nerdrum. Maler og provokatør”, i Odd Nerdrum. Malerier, skisser og tegninger, 2001

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Selvportrett Hermafroditt, 1965 og 1981; gjengitt i Pettersson 1998 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Selvportrett i aftensol, 1977–79; gjengitt i Vine 2001 (se ovenfor)
  • Selvportrett med halvlukkede øyne, 1991–93; gjengitt sst
  • Selvportrett Maleriets frelser, 1997–98; gjengitt sst
  • Selvportrett med gylden kjortel, 1998; gjengitt sst

    Fotografiske portretter (et utvalg)

  • Odd Nerdrum foran Slottet av Robert Meyer, 1968; gjengitt i Hansen 1996 (se ovenfor), s. 67
  • Odd Nerdrum maler selvmordet av Robert Meyer, 1969; gjengitt sst., s. 61