Arkitekt. Foreldre: Professor Fridtjof Nansen (1861–1930) og sanger Eva Helene Sars (1858–1907; se Eva Nansen). Gift 1927 med Karen (“Kari”) Hirsch (13.10.1903–28.5.1985), datter av ingeniør Worm Darre Hirsch (1872–1933) og Signe Jenssen (1875–1969). Svoger til Axel Revold (1887–1962); svigerfar til Tim Greve (1926–86); morbror til Dagny Hald (1936–2001).

Blant Odd Nansens oppdrag for norsk industri og næringsliv står den tidligere Oslo Lufthavns bygninger på Fornebu i Bærum i en særstilling. Han er også kjent for sitt livslange engasjement for flyktninger og for sin dagbok fra oppholdet i tyske konsentrasjonsleirer.

Nansen vokste opp på Polhøgda på Lysaker som den nest yngste av Fridtjof Nansens fem barn. I erindringsboken Langs veien gir han et bilde av sine barne- og ungdomsår og av forholdet til faren. Han tok examen artium ved Hallings Skole i Kristiania 1920 og begynte på arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole i Trondheim året etter. Han ble snart en sentral skikkelse i Studentersamfundet i byen, den gang et kulturelt og politisk viktig forum.

Nansen fikk utfolde sine talenter som tegner og skribent i studentavisen, som skuespiller i flere studentrevyer, som organisasjonsmenneske og ikke minst som visedikter. Trondheimsstudenter og trøndere gjennom flere generasjoner vil huske hans vise Æ e' fødd i Trondhjæm uti Sanden. Han gav senere uttrykk for at studietiden hadde vært av vesentlig betydning for hans liv og utvikling. Spøk og alvor i skjønn forening appellerte til både hjerte og hjerne. Fra Studentersamfundets talerstol hadde han vakt jubel ved å imitere sin berømte far. Han ble derfor møtt med en viss skepsis da han som Samfundets formann senere introduserte Fridtjof Nansen som foredragsholder. Også Odd Nansen gjestet flere ganger Studentersamfundet med foredrag.

I og etter studietiden var Nansen assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg. Men i Norge var tidene vanskelige, og som mange av sine samtidige reiste Nansen til USA. 1927–28 arbeidet han i Anglo Chilean Nitrate Corp. og 1928–30 i Technical Advisory Corp. i New York. 1929 vant han tredjepremie i en amerikansk konkurranse om flyplassen Lehigh Portland. Det skulle vise seg å være et godt utgangspunkt da familien året etter vendte tilbake til Norge.

1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Han tegnet en rekke vakkert formede småhus og hytter, men vel så viktig er Stortingsgata 22, Tivolihjørnet, og Aas & Wahls trykkeri i Øvre Vollgate 13, begge i Oslo. Her viser Nansen seg som en sikker utøver av en nøktern, norsk funksjonalisme. I årene som kom, skulle imidlertid Oslo Lufthavn på Fornebu ta stadig mer tid. Oppføringen av den første terminalbygningen begynte 1939. Da krigen kom, tvang tyskerne Oslo kommune og Odd Nansens arkitektkontor til å fortsette byggearbeidene. Arbeidet var neppe til synderlig nytte for tyskerne, og Odd Nansen ble arrestert januar 1942.

Odd Nansens dagbok fra fangetiden er et enestående dokument. Dagboksbladene av tynt papir, med liten skrift, ble gjemt i uthulte brødfjeler som han laget i leirens snekkerverksted. Brødfjelene ble fordelt til medfanger og samlet inn ved frigjøringen. Fra dag til dag er en sterk personlig beskrivelse av opplevelsene i konsentrasjonsleiren og er oversatt til flere språk.

Etter krigen slo den sivile luftfarten igjennom. Planene for Nye Fornebu skjøt fart i 1950-årene, og Odd Nansen ble engasjert for prosjektering av ny terminalbygning. Myndighetene hadde beskjeden kunnskap om det å drive en storflyplass, og i stor grad var det arkitektens fortjeneste at anlegget fungerte da det stod ferdig 1962. Det forteller også sitt at anlegget var planlagt for to millioner passasjerer per år, og at det, da flyplassen ble nedlagt 1998, betjente over 10 millioner passasjerer, etter noen utvidelser.

I 1950-årene prosjekterte Odd Nansen sammen med arkitekt Vilhelm Reinhardt Årdal og Sunndal Verk, Aluminiumsverket i Mosjøen og Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand. I løpet av 1960-årene gikk to av hans barn, Eigil og Siri, inn i firmaet. Siemens-anlegget på Linderud i Oslo er det viktigste arbeidet fra denne perioden.

Odd Nansen kombinerte sin etter hvert store praksis med et vidtfavnende humanitært engasjement. 1936 stiftet han organisasjonen Nansenhjelp, som hadde til formål å yte hjelp til de hundretusener som hadde mistet statsborgerrett ved fredsslutningene etter den første verdenskrig. Nansenhjelp oppnådde etter Anschluss 1938 og den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia 1939 innreisetillatelse til Norge for 200 voksne og 60 barn, og den organiserte en hjelpeekspedisjon til Finland under vinterkrigen 1939–40.

Mai 1940 ble det satt i gang innsamling til de krigsherjede strøk i Norge, og Nansenhjelp sluttet seg sammen med Nasjonalhjelpen (1940–47). I årene etter krigen var Odd Nansen en varm talsmann for flyktningene i Europa. Han påtok seg oppdrag for bl.a. Det Norske Flyktningeråd, Røde Kors og UNESCO.

1947 var Nansen en av initiativtakerne til Én Verden, den norske avdeling av World Association of World Federalists, og han hadde høye tillitsverv i organisasjonen til sin død.

For sin humanitære innsats mottok Odd Nansen mange norske og internasjonale dekorasjoner og hedersbevisninger, bl.a. ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1970.

    Bøker og publikasjoner

  • Fra dag til dag, 1946
  • Nestekjærlighetens front, tale i Universitetets Aula 9. april 1947, 1947
  • Konsentrasjonslägren i Hitlerriket (sm.m. T. Greve), Stockholm 1950
  • I ellevte time. En appell til Europarådet om det tyske flyktningeproblem, 1951
  • utg. Fridtjof Nansens verker 1–8 (sm.m. M. Greve), 1961–62
  • Langs veien. Opplevelser, møter og samtaler, 1970
  • Tommy. En sannferdig fortelling, 1970

    Bygninger (et utvalg)

  • Tivolihjørnet A/S, Stortingsgata 22, Oslo (sm.m. T. Jensen), 1935
  • Aas & Wahls trykkeri, Øvre Vollgate 13, Oslo, 1938
  • Oslo Lufthavn, Fornebu, Bærum, 1939–64
  • Årdal og Sunndal Verk, Sunndalsøra (sm.m. V. Reinhardt), 1957
  • Mosjøen Aluminiumverk (sm.m. V. Reinhardt), 1957
  • Nordisk Aluminiumsindustri, Holmestrand (sm.m. V. Reinhardt), 1957
  • Rabben, boliggrend, Lambertseter, Oslo, 1956–62
  • Odd Nansens erindringsbøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • G. Brochmann: Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år, 1935
  • artikler i Byggekunst 1930–45
  • Stud. 1920, 1945, 1970
  • HEH 1968
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • T. Wisting: Oslo Lufthavn Fornebu 1939–89, Billingstad 1989
  • T. Vold: “Farvel Fornebu?” Utredning om de eldste flyplassbygningene, 1998