Siviløkonom og idéhistoriker. Foreldre: Lærer Karl Johan Langholm (1891–1974) og lærer Anna Stampen (1894–1976). Gift 1956 med Grethe Togstad (5.8.1935–), datter av avdelingssjef Knut Togstad (1899–1981) og Ingrid Hansen (1909–96).

Odd Langholm har fått internasjonalt ry for sine omfattende studier i middelalderens økonomiske tenkning. Som professor i bedriftsøkonomi har han særlig arbeidet med problemer omkring prisfastsettelse.

Langholm vokste opp i Haugesund, der begge hans foreldre var lærere. Han tok examen artium 1947, eksamen ved Haugesund Handelsgymnasium 1949 og siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen 1954. Han har siden vært knyttet til NHH, først som assistentlærer, siden som lektor og dosent og 1966–98 som professor. Han tok, som den første siviløkonom utdannet ved NHH, doktorgraden der 1964.

Langholms forskningsmessige og litterære aktivitet kan deles inn i to klart atskilte perioder. Fra 1957 til 1969 konsentrerte han seg om analytisk bedriftsøkonomi, herunder om kriterier og teorier for bedriftsøkonomiske beslutninger samt om pristeori. Interessen for pristeori førte ham til idéhistorien og til middelalderens skolastikeres oppfatning av prisdannelsen. 1979 utgav han den første av hittil fem originale avhandlinger i middelalderens økonomiske dogmehistorie, og senere har han konsentrert seg helt og holdent om den økonomiske vitenskaps åndshistorie. Her er han en pioner, ikke bare i Norge, men i hele Europa og Amerika. Han behersker latin og har derfor kunnet granske originale og delvis tidligere ukjente håndskrifter i arkiver og biblioteker rundt om i Europa.

Avhandlingen fra 1979, Price and Value in the Aristotelian Tradition. A Study in Scholastic Economic Sources, var det første lovende resultat av årelange studier. Den ble fulgt av avhandlingene om Wealth and Money og Usury under den Aristoteles-påvirkede middelalderskolastikken. 1992 kom Economics in the Medieval Schools. Wealth, Exchange, Value, Money and Usury according to the Paris Theological Tradition, 1200–1350. Med dette verk oppnådde Langholm bred internasjonal anerkjennelse. Seks år senere utgav han The Legacy of Scholasticism in Economic Thought. Antecedents of Choice and Power, hvor han viser sammenheng og kontinuitet i den økonomiske tenkning fra middelalderens skolastikk til Max Weber, neoklassikere og noen av vår tids berømte økonomer.

Utgangspunktet for skolastikernes tenkning var at Gud eier alt og at menneskenes oppgave er å forvalte Guds skaperverk på jorden til gagn for alle. Privat eiendomsrett er betinget, mens nestekjærlighet er et imperativ. Pris, penger, rikdom, rente og utlån ble satt inn i en etisk og humanistisk sammenheng basert på kristendommens prinsipper og Aristoteles' ideer. Selvfølgelig manglet senere tiders erfaringer og vitenskapelige analyseverktøy, men det var helhet og logisk sammenheng i skolastikernes tenkning. Derfor går det også en naturlig forbindelseslinje til vår tids økonomiske tekning. Langholm har langt på vei maktet å rehabilitere den tidligere nedvurderte og nesten latterliggjorte skolastiske tenkning, og viser hvordan enkelte utbredte oppfatninger i moderne samfunnsdebatt har røtter i skolastikken.

Langholm påviser at vitenskap ikke var noen uavhengig instans i middelaldersamfunnet. Alle betjente seg av den kristne lære i sin mer eller mindre sofistikerte tenkning og bevisføring. I sin resonnering kunne de støte på dilemmaer, tvil og tolkningsbesvær som krevde personlige valg, og bidrog dermed ubevisst til en gradvis endring i det ellers fastlåste tros- og tankesystem. Det foregikk ikke sjelden under bitter og endog farlig strid.

Langholm gir både en grundig innføring i skolastikernes intellektuelle tankeverden og deres visjoner om en kristen, ideell økonomi der privates, kirkens og statens interesser skulle finne sin balanse. Han har skapt forståelse og respekt for middelalderens økonomiske tenkning og har selv fått internasjonal anerkjennelse for at han har maktet å knytte skolastikkens tenkemåte til vår tids forskning på en befruktende måte og vise sammenhengen i den tankemessige utviklingen.

I sin tid ved NHH var Langholm også virksom innen undervisning, forskningsutdannelse, ekstern virksomhet og administrasjon ved NHH. Han tok bl.a. i bruk de nye edb-metoder i laboratoriesimuleringer og drev i 15 år med ekstern virksomhet med foretakspill hvor bedriftsledere opptrådte som aktører.

Odd Langholm ble utnevnt til æresdoktor ved Åbo Akademi 1993, og 1996 mottok han ærespris for fremragende forskning ved Norges Handelshøyskole.

    Et utvalg

  • Tidshorisonten for deterministiske planleggingsmodeller i normativ bedriftsøkonomikk, dr.avh., Bergen 1964
  • Full Cost and Optimal Price, 1969
  • Price and Value in the Aristotelian Tradition, 1979
  • Wealth and Money in the Aristotelian Tradition, 1983
  • The Aristotelian Analyses of Usury, 1984
  • Economics in the Medieval Schools, Leiden 1992
  • The Legacy of Scholasticism in Economic Thought, Cambridge 1998
  • The Merchant in the Confessional. Trade and Price in the Pre-Reformation Penitential Handbooks, Leiden/Boston 2003
  • T. S. Holmesland og K. J. Ims (red.): Bedriftøkonomens helhet. Spenning mellom analyse og humaniora. Festskrift til Odd Langholm på 60-årsdagen,Bergen 1988
  • K. E. Tranøy: “Norsk forsker – internasjonalt fokus”, i Norsk økonomisk tidsskriftnr. 3/1992
  • HEH 1994