Kringkastingsmann. Gift 1) 1935 med Anita Schjerven (1.1.1915–), datter av kjøpmann Georg Schjerven (f. 1887) og Mary Gumælius (f. 1884), ekteskapet oppløst; 2) med advokat og avdelingsleder Bjørg Kragem f. Hillestad (28.12.1921–), datter av fabrikkeier Eugen Hafslo Hillestad (1894–1961) og Inga Eugenie Larsen (f. 1893).

Odd Granlund var ansatt i Norsk rikskringkasting i mer enn 40 år. Han ledet utbyggingen av fjernsynet i de første årene fra 1958 og var NRKs administrasjonsdirektør gjennom den voldsomme vekstperioden i 1960- og 1970-årene.

Granlund var fra sin tidlige ungdom radioentusiast. Etter middelskoleeksamen i Bergen tok han merkantil utdannelse og var kontorsjef i den lille radiofabrikken Radionette i Oslo, da han 1938 ble hentet til Norsk rikskringkasting som “bransjekonsulent”. Her skulle hans hovedoppgave være å markedsføre Folkemottakeren, NRKs egen billige radiomodell. Folkemottakeren var ment å skulle sette fart i apparatsalget og dermed drive lisenstallet i været, men omsetningen ble motarbeidet av radiofabrikkene og en egen “propagandainnsats” ble ansett nødvendig. Granlund bygde ut et salgsledd basert på landets samvirkelag, og i alt 35 000 folkemottakere gikk over disken til nye lyttere frem til 1941, tilsvarende 1/8 av lisenstilveksten.

Granlunds neste oppgave i NRK ble å lede forvaltningsavdelingen, som i peroden 1942–46 fikk nye oppgaver; først ferdigstillingen av det nye kringkastingshuset på Marienlyst i Vestre Aker, det største og flotteste nybygg i krigsårenes Norge, dernest ved at NRK etter frigjøringen fikk overført lisensinnkrevingen fra Telegrafstyret. Disse to virksomhetene ble fra 1946 samlet under Granlund som NRKs forvaltningsdirektør.

Fra tidlig i 1950-årene var forvaltningsdirektøren blant dem i NRK som ivret for at også fjernsynet skulle utbygges i Norge. Granlund ble medlem av den første fjernsynskomité 1950–52, som anbefalte forsøksvis innføring av fjernsyn. Etter Stortingets noe betingede godkjenning av planen tok han plass i Arbeidsutvalget for fjernsyn, som under kringkastingssjefens ledelse forberedte den endelige løsning av saken. Det historiske stortingsvedtaket 25. juni 1957, som åpnet for utbygging av det kontroversielle nye mediet, førte til at Granlund året etter kunne tilsettes som utbyggingssjef for fjernsynet. Han ville antakelig ha beholdt denne stillingen gjennom hele utbyggingsperioden inntil 1969, om ikke Knut Tvedt overraskende hadde sagt opp som NRKs økonomidirektør 1963. Styret ansatte Granlund som hans etterfølger, nå med tittel av administrasjonsdirektør. Dette gav Granlund en nøkkelrolle i NRKs ledelse under kringkastingssjefene Hans Jacob Ustvedt og Torolf Elster.

Administrasjonsdirektøren ledet hele NRKs omfattende budsjettarbeid og -kontroll i en periode med formidabel vekst i institusjonen. 1960 var antallet ansatte 500 i radioen og 100 i fjernsynet; i løpet av de følgende 12 år steg tallet til 2000, og ved Granlunds avgang talte NRK vel 2500 ansatte i alt. Tilsvarende vokste institusjonen på anleggssiden. På Marienlyst stod det nye Fjernsynshuset ferdig 1969, og i årene som fulgte skjøt nye fløyer ut fra den eksisterende bygningsmassen. Også ved distriktskontorene kom det fra og med 1975 en sterk utbygging.

Granlund ledet denne ekspansjonen med den bedriftsinterne autodidakts selvfølgelighet; de fleste ledere i monopolet NRK hadde som han vokst med institusjonen i dens utvikling fra småbedrift til storkonsern. Da han tok avskjed 1980, ble han hilst av sin kollega Arthur Klæbo som “den siste i leiinga frå 30-årsradioen som forlet huset … dampradioens legendariske tid er definitivt forbi”. Da hadde fjernsynet forlengst overtatt stillingen som landets ledende medium og NRK hadde bare ett år igjen som monopol.

  • NRKs årbøker, div. utg.
  • A. Klæbo: Dette er Norsk rikskringkasting, 1955
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Øyvind Sørensen, 1969; gjengitt i Aftenp. 12.2.1969