Arkitekt. Foreldre: Styrmann og journalist Diderik Hegermann Brochmann (1879–1955) og Margit Hagen (1896–1962). Gift 1) 1935 med arkitekt Karen Berner (19.9.1908–22.8.1988), datter av arkitekt Carl Berner (1877–1943) og lærer Gunhild Iversen (1878–1965), ekteskapet oppløst 1963; 2) 1963 med arkitekt, forskningsbibliotekar Ida Naur (11.12.1923–), datter av kunstmaler Albert Naur (1889–1973) og Margrethe (Grethe) Strøyberg. Sønnesønn av Bodvar Fredrik Johannes Brochmann (1852–1930; se NBL1, bd. 2); bror av Zinken Hopp (1905–87); brorsønn av Georg Brochmann (1894–1952).

Odd Brochmann var arkitekt, og han vil ikke minst bli husket som 1900-tallets store norske formidler av arkitektur og stilhistorie, i første rekke gjennom tegninger og utallige bøker. Han fikk sin utdannelse som arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim 1928–34, og startet allerede 1937 egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone Karen. Til sin død 1992 delte han sitt omfattende og originale virke mellom roller som prosjekterende arkitekt, sosialanalytiker, pedagog, forfatter og tegner.

Som arkitekt var Brochmann sterkt preget av funksjonalismen som, da han var ung, fikk gjennombrudd i Norge. 1937 vant han og Karen konkurransen om Polarutstillingen i Bergen, og året etter konkurransen om Norges paviljong til verdensutstillingen i New York 1939 (ikke utført). Den senere virksomheten, fra 1952 i samarbeid med arkitekt Dag Rognlien, ble særlig konsentrert om boligarkitektur og sosiale institusjoner.

Som boligarkitekt fikk Brochmann betydelig gjennomslag etter den annen verdenskrig. Under krigen ble det tegnet møbler og innredninger, og Brochmann var drivkraften i Oslo Bys Vels store boligundersøkelse, gjennomført under krigen med mye ledig arkitektarbeidskraft og utgitt 1948–61. Dette arbeidet gav verdifull kunnskap og formet premisser for etterkrigstidens store boligreising. Fra 1947 prosjekterte han boligområdet Øvre Ljan Boligbyggelag, og senere blokkbebyggelse på Tveita og terrassehus på Ljan, alt i Oslo. Eksperimentet Grete-huset (1952) og Hawel-huset (1958) var bygd opp av fleksible elementer og åpen planløsning; av det siste huset ble det bygd ca. 300.

Karen og Odd Brochmanns arkitektkontor hadde fra 1946 ansvaret for prosjektering av en lang rekke sosiale institusjoner over hele landet, med særlig vekt på anlegg og boliger for åndssvake. Ikke minst i slike oppgaver ble den store innlevelsen i og kunnskapen om brukernes behov lagt til grunn, noe som gav en formalt lavmælt og respektfull arkitektur i overskuelig målestokk, ofte med frittliggende paviljonger plassert rundt tun.

Odd Brochmann var professor i byggekunst ved NTH og gjesteprofessor ved Kunstakademiet i København 1956–57. Han avviklet sin arkitektpraksis og flyttet til København i 1963, der han var arkitekturmedarbeider i Politiken 1964–66 og underviste ved Kunstakademiets Arkitektskole. Han bodde der til sin død 1992.

Odd Brochmann var en stor formidler av arkitektur og stilhistorie. Han utgav en rekke barnebøker, flere formet som fortellinger til sin datter Marianne. Tiden, Stilen og vi ble utgitt 1945, og 1953 kom den første av en rekke utgaver av En bok om Stygt og Pent, og deretter bl.a. Arkitekturens former (1967), Boligen (1968), Hus i Oslo (1971) og det stort anlagte historiverket Bygget i Norge i 2 bind (1979–81), også her utelukkende med egne tegninger. Han utgav også kulturhistoriske reisebeskrivelser fra flere europeiske land. Brochmann skrev og tegnet helt frem til 1989 bøker om stil- og arkitekturhistoriske og pedagogiske emner, preget av en sterk vilje og en enestående pedagogisk evne til å gjøre stoffet levende og forståelig for allmennheten så vel som for fagfolk. I et miljø ofte preget av lukket fagsjargong utviklet Brochmann et karakteristisk samspill mellom tekst og tegning som har vært med å forme generasjoners bevissthet om private så vel som offentlige omgivelser, om de store arkitekturverk så vel som det anonyme hverdagsbyggeri.

Brochmann var også bokillustratør, hans tegninger ble utstilt på Nasjonalgalleriet 1991. Han ble æresdoktor ved Chalmers Högskola i Göteborg 1981. Han var ridder av St. Olavs Orden og æresmedlem i Norske Arkitekters Landsforbund fra 1981.

  • Se fortegnelse i Brochmanns biografi i NKL, bd. 1, 1982

    Utførte arbeider (et utvalg)

  • Norges paviljong på verdensutstillingen i New York (1838–39)
  • Leiligheter i Øvre Ljan boligbyggelag, Midtåsen, Oslo (1947–54)
  • Kristiansand yrkesskole, 1951 og 1962
  • Grete-huset, 1952
  • Sogn behandlingshjem for miljøskadde barn, Oslo 1955
  • Hellandheimen, Molde, 1956
  • Hawel-huset, 1958
  • Blokkbebyggelse for Lohøgda borettslag (OBOS), Tveita, Oslo 1964

    Publiserte verker (et utvalg)

  • Hus i Norge. En første hjelp til forståelse av vår byggeskikk, 1944
  • Tiden, Stilen og vi, 1945
  • En bok om Stygt og Pent, 1953
  • Arkitekturens former, 1967
  • Boligen, København 1968
  • Hus i Oslo, 1971
  • Bygget i Norge. En arkitekturhistorisk beretning, bd. 1–2, 1979–81
  • A. Mykleby: biografi i NKL,bd. 1, 1982

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Øyvind Sørensen, 1959; p.e., gjengitt i Aftenp. 19.12.1959