Statistiker. Foreldre: Professor Leiv Aalen (1906–83) og Else Skagestad (1921–89). Gift 1985 med lærer Marit Omdal (8.4.1952–), datter av transportkonsulent John Omdal (1925–) og Solveig Ramsland (1927–). Dattersønn av Gabriel Skagestad (1879–1952; se NBL1, bd. 13); brorsønn av Sverre Aalen (1909–80).

Odd Aalen er internasjonalt kjent for sine grunnleggende arbeider i levetids- og forløpsanalyse, som er den delen av statistikkfaget som omhandler metoder for å studere levetider, varigheter og mer sammensatte livsløp. Levetids- og forløpsanalysen er sentral for medisinsk forskning, men finner anvendelser også i en rekke andre fag.

Aalen vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Oslo katedralskole 1966 og startet samme år på realfagstudier ved Universitetet i Oslo. Han studerte først matematikk og fysikk, men ble etter hvert opptatt av den matematiske statistikken. Han ble cand.real. med hovedfag i statistikk 1972. Året etter begynte han på doktorgradsstudier ved University of California i Berkeley, USA.

Under hovedfagsarbeidet hadde Aalen funnet på en metode for å anslå risikoen for ulike hendelser som kan inntreffe for en person – en metode som i dag går under navnet Nelson-Aalen-estimatoren. Aalen mente at metoden måtte ha mer generell gyldighet, og ved Berkeley fant han ved hjelp av teoriene for telleprosesser og martingaler egnede matematiske redskaper for å vise dette. (Telleprosesser og martingaler er to spesielle typer stokastiske prosesser.)

Etter avsluttet doktorgrad (Ph.D.) 1975 var Aalen, etter invitasjon fra sin tidligere hovedfagsveileder Jan M. Hoem, gjesteforsker ved Københavns Universitet et halvt års tid før han 1977 ble førsteamanuensis i statistikk ved Universitetet i Tromsø. Siden 1982 har han vært dosent og fra 1985 professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo.

Odd Aalen publiserte de viktigste resultatene fra Ph.D.-avhandlingen i en vitenskapelig artikkel 1978. Her viser han hvordan telleprosesser og martingaler gir en hensiktsmessig matematisk ramme for å formulere og studere statistiske modeller og metoder i levetids- og forløpsanalysen, og han bruker dette blant annet til å studere Nelson–Aalen-estimatorens egenskaper. Artikkelen vakte stor oppmerksomhet i det statistiske fagmiljøet verden over, og den initierte en omfattende internasjonal forskningsaktivitet. I dag er telleprosesser og martingaler anerkjent som det naturlige matematiske grunnlaget for levetids- og forløpsanalysen. I trebindsverket Breakthroughs in Statistics, utgitt i USA i 1990-årene, er Aalens artikkel tatt med blant de 60 viktigste bidragene til statistisk forskning de siste hundre år.

Aalen har gitt en rekke andre viktige bidrag til levetids- og forløpsanalysen. Han har blant annet utviklet en additiv regresjonsmodell, som er et fleksibelt alternativ til Cox-regresjon. Hans arbeider har også gitt oss dypere innsikt i hvordan en levetidsanalyse kan tolkes (og mistolkes) hvis en utelater faktorer av betydning for dødeligheten. Videre har Aalen i samarbeid med forskere ved University of Cambridge i Storbritannia utviklet metoder som gir bedre forståelse av hvordan AIDS-epidemien har utviklet seg og hvordan den vil utvikle seg videre.

Odd Aalen var den første statistiker i fast stilling ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har lagt ned et stort arbeid for å etablere medisinsk statistikk som en integrert del av medisinerstudiet og som et livskraftig forskningsfelt ved Universitetet i Oslo. Aalen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1992, og han var leder av den nordiske regionen av The International Biometric Society 1994–96 og av Norsk Statistisk Forening 1997–99.

    Et utvalg

  • Statistical Inference for a Family of Counting Processes, Ph.D.-avh., University of Berkeley 1975 (deler av avhandlingen er trykt i Annals of Statistics, bd. 6, 1978, s. 701–726)
  • An empirical transition matrix for non-homogeneous Markov chains based on censored observations (sm.m. S. Johansen), i Scandinavian Journal of Statistics, bd. 5, 1978, s. 141–150
  • A model for nonparametric regression analysis of counting processes, i Springer's Lecture Notes in Statistics, bd. 2, 1980, s. 1–25
  • Heterogeneity in survival analysis, i Statistics in Medicine, bd. 7, 1988, s. 1121–1137
  • A linear regression model for the analysis of life times, ibid. bd. 8, 1989, s. 907–925
  • Modelling heterogeneity in survival analysis by the compound Poisson distribution, i Annals of Applied Probability, bd. 2, 1992, s. 951–972
  • On the use of human immunodeficiency virus diagnosis information in monitoring the acquired immune deficiency syndrome epidemic (sm.m. V. T. Farewell, D. DeAngelis og N. E. Day), i Journal of Royal Statistical Society, Series A, bd. 157, 1994, s. 3–16
  • Innføring i statistikk – med medisinske eksempler, 1994 (2. utg. 1998)
  • A Markov model for HIV disease progression including the effect of HIV diagnosis and treatment. Application to AIDS prediction in England and Wales (sm.m. V. T. Farewell, D. DeAngelis, N. E. Day og O. N. Gill), i Statistics in Medicine, bd. 16, 1997, s. 2191–2210
  • Covariate adjustment of event histories estimated from Markov chains. The additive approach (sm.m. Ø. Borgan og H. Fekjær), i Biometrics, bd. 57, 2001, s. 993–1001
  • Understanding the shape of the hazard rate. A process point of view (sm.m. H. K. Gjessing), i Statistical Science, bd. 16, 2001, s. 1–22
  • P. K. Andersen, Ø. Borgan, R. D. Gill og N. Keiding: Statistical models based on counting processes, New York 1993
  • O. O. Aalen: Counting processes and dynamic modelling, i D. Pollard, E. Torgersen og G. L. Yang (red.): Festschrift for Lucien Le Cam, New York 1997
  • I. W. McKeague: “Introduction to Aalen (1978). Nonparametric inference for a family of counting processes”, i S. Kotz og N. L. Johnson (red.): Breakthroughs in Statistics, bd. 3, New York 1997, s. 347–353
  • opplysninger fra den biograferte