O. G. Myklebust ruver internasjonalt som forsker og formidler, kjent som grunnleggeren av misjonsvitenskap i Norge og en av disiplinens mest lærde profiler.
Myklebust kom fra et misjonsinteressert hjem. Gjennom Nykirken menighet og ungdomsforeningen for Det Norske Misjonsselskap (NMS) vokste det frem et personlig kall. Hans bakgrunn fra kirken og byforeningen var nok medvirkende til at han etter examen artium 1924 valgte å studere teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), ikke ved Misjonsskolen i Stavanger. Allerede i studietiden la han for dagen en utpreget selvstendighet og sans for kvalitet. Han var også aktiv i det blomstrende foreningslivet og arrangerte 1926 sammen med bl.a. Fridtjov Birkeli det første landsungdomsstevnet for misjon. Etter teologisk embetseksamen og praktikum 1930 ble han ordinert til misjonsprest.
Året etter reiste Myklebust til Sør-Afrika for NMS. Etter å ha skaffet seg pedagogisk utdanning ved Natal University College reiste han rundt og besøkte lærerinstitusjoner over hele landet. 1933 startet han sitt virke ved lærerskolen på Umphumulo. Året etter var han rektor ved denne viktige lutherske fellesinstitusjonen. Han viste stor dyktighet og initiativrikdom ved å utvikle skolen bl.a. med jenteinternat, hospital, kapell og et tidsskrift.
En programartikkel fra 1935 viser Myklebusts misjonssyn: “We believe that without Christ education falls short of its full end. [...] We want to make accessible the heritage of culture to the indigenous races of South Africa by providing an education at the same time thorough and comprehensive. We stand for equal education facilities for all races, whether white or black.”
Kristusgrepetheten i kombinasjon med samfunnsengasjement og åpenhet mot kulturen gjorde Myklebust til en tradisjonstro og samtidig progressiv misjonsteolog. Sør-Afrika hadde trengt ham da apartheid-politikken festet sitt jerngrep. Men da han fikk et kall fra MF til en nyopprettet stipendiatstilling i kirkehistorie med plikt til å forelese i misjonsfag, så han det som en mulighet til å realisere det som allerede var et gryende livsprosjekt: å etablere misjonsvitenskap som en selvstendig disiplin innenfor rammen av teologistudiet. Bak dette lå en bevissthet om misjon som et vesenstrekk ved den kristne tro som en absolutt og universell religion og om den nyskapende betydning den kristne verdensmisjonsbevegelsen har for kirke og samfunn.
Myklebust siktet mot et fullt utbygd professorat med tilliggende institutt. Visjonen ble langsomt realisert gjennom opprettelsen av et lektorat 1944 og til slutt professorat i religions- og misjonsvitenskap 1962. Myklebust innehadde stillingen til sin avgang 1973. Parallelt med dette realiserte han Egede Instituttet for misjonskunnskap og misjonsgranskning 1946, og året etter kom Norsk tidsskrift for misjon. Han var instituttets selvskrevne leder og tidsskriftets redaktør til 1974.
Myklebust hadde en usedvanlig bred og velorientert produksjon. Hans doktorarbeid The Study of Missions in the Theological Education er et internasjonalt standardverk. Han har også levert en rekke viktige bidrag til Afrika-forskningen og til norsk kirke- og misjonshistorie. Han så tidligere og klarere enn de fleste misjonens globale perspektiv og var sentral i opprettelsen av Nordisk Institutt for Misjonsforskning og Ekumenisk forskning og International Association for Mission Studies (1972).
I noen saker stod Myklebust med sin kirkelige posisjon nokså alene i det norske, lavkirkelige misjonsmiljøet og med sin økumeniske åpenhet i en viss kontrast til den rådende lutherske konfesjonalisme på MF. Selv ønsket han i alt å tjene sin kirke og dens praktiske misjonsarbeid. Han lot aldri sin visjon begrense av bestemte organisasjonsanliggender, men ønsket å fremme en uavhengig, forskningsbasert misjonskunnskap fordi han var overbevist om at frukten av dette var en bedre misjonsvirksomhet.
Myklebust var allsidig begavet. Han hadde særlig interesse for musikk og litteratur og var selv en habil fiolinist. I sitt nittiende år utgav han en bok om en av sine favorittkomponister, Anton Bruckner. 1975 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Olav Guttorm Myklebust var en visjonær som på en sjelden måte forente akademisk dyktighet med strategiske, administrative og nettverksbyggende evner. Han opptrådte alltid korrekt, men med humor og omsorg. Som taler var han bestemt og slagferdig og hadde en særegen intensitet. Sin tiltredelsestale ved MF avsluttet han med ordene: “Det er mitt ønske og min bønn at den gjerning jeg nu går inn i, ikke bare må føre til misjonsvitenskap, men til misjonslidenskap.”