Keramiker og porselensdesigner. Foreldre: Trykkeribestyrer Aksel Julius Hanssen (1865–1935) og Anna Sofie Lund (1867–1939). Gift 1) 23.9.1917 med grosserer Carl Ziegler Gulbrandsen (12.2.1892–1976), sønn av grosserer Carl Gulbrandsen og Ragna Ziegler, ekteskapet oppløst 1922; 2) 1943 med ingeniør og genealog Otto Arnold Delphin Amundsen (6.7.1896–9.3.1957), sønn av ingeniør Olaf G. Amundsen (1862–1929) og Wilhelmine (“Mimi”) Petersen (f. 1864).

Nora Gulbrandsen gjorde sin vesentligste innsats som porselensdesigner. Hun kombinerte funksjonalismens ideer om funksjonalitet og rasjonalitet med en sterk og moderne dekorativ evne. I årene 1928–40 skapte hun noen av periodens fineste og mest markante designprodukter, som også tåler sammenligning med det beste på et internasjonalt nivå.

Gulbrandsen vokste opp i Kristiania. Gjennom sin families venner i Hamburg fikk hun et nært forhold til tysk kultur. Hun tok examen artium på reallinjen 1914 og hadde planer om å bli arkitekt, men etter et kortvarig ekteskap begynte hun 1923 på Statens Haandverks- og Kunstindustriskole. Hun var ennå ikke ferdig med utdannelsen der da hun høsten 1927, gjennom initiativ fra overlærer ved skolen Jacob Prytz og konservator ved Kunstindustrimuseet i Oslo Thor Kielland, ble satt i kontakt med ledelsen på Porsgrunds Porselænsfabrik. Der begynte hun å arbeide senhøstes 1927 og ble kunstnerisk leder fra januar 1928.

Den første presentasjonen av hennes arbeider på Landsutstillingen i Bergen sommeren 1928 var en stor suksess. Hun viste vilje til moderne form og til å uttrykke samtidighet, f.eks. ved å bruke biler, fly og tennisspillere som motiv. Mange av de tidlige dekorene hadde et tydelig tegnet preg i klare, men likevel dempede farger. De var stilistisk lite enhetlige og var påvirket av svært ulike utenlandske designere. Suksessen i Bergen og det gode forhold til porselensfabrikkens direktør, Andreas Keim, var med på å sikre henne støtte og usedvanlig frie hender til å modernisere fabrikkens produksjon.

1930 ble en ny stor kolleksjon presentert i Trondheim. Typisk for formene var understrekingen av horisontale linjer og den additive oppbyggingen. Dekorene var nå fortrinnsvis nonfigurative og dekket ofte store deler av gjenstandene. Det var brede bånd i kombinasjon med kontrasterende striper. Det var smale og brede striper i klare farger og ofte aksentuert med gull. Viktigst var en sprøytemalt svartgrå underglasur, som gjerne ble tonet fra mørk til lys og kombinert med en eller to klare overglasurfarger og gull. I de beste av disse dekorene ble det skapt en spenning i forholdet mellom flate og dybde som gav gjenstandene et energisk uttrykk som passet fortreffelig med periodens selvbilde.

Gulbrandsen var inspirert av det tyske flintgodset som, i motsetning til det tyske porselenet, hadde et særdeles moderne uttrykk. Det er hennes vellykkede fortolkning av motiver og arbeidsmetoder fra tysk flintgods som gjør Nora Gulbrandsens produksjon unik i europeisk sammenheng. Uten å imitere oversatte hun de tyske forbildene til porselen med en tydelig nordisk designholdning.

Hennes viktigste enkeltverk var en monumental vase som Norsk Hydro skjenket sin direksjonsformann Marcus Wallenberg til hans 70-årsdag 1934. Vasens monumentale og kubistisk påvirkede beskrivelse av Hydros aktiviteter – fosser som legges i rør, gamle og nye produksjonsanlegg og bonden som sprer kunstgjødsel på åkeren – kan best sammenlignes med periodens monumentale freskomalerier. I dag oppbevares vasen i Skandinaviska Enskilda Bankens hovedkontor i Stockholm.

Rundt midten av 1930-årene, og særlig i kolleksjonen til verdensutstillingen i Paris 1937, ble formene mykere og dekoren ofte integrert i formen som riller eller inngraverte motiver. Fargebruken ble tonet ned og erstattet av mer grafiske effekter i hvitt, elfenben, svart, grått og oker, bare med klare farger og gull som aksentuerer dekorene.

Under den annen verdenskrig var råvaretilgangen sterkt begrenset og fabrikken lanserte 1940 et nytt gods, som fikk navnet Keramikk. Modellene var ofte litt tunge i uttrykket og enten dekket med monokrome glasurer i klare farger eller dekorert med løst malte dyr, blomster eller folkloristiske motiver.

Nora Gulbrandsen forlot Porsgrunds Porselænsfabrik 1946 etter uoverensstemmelser med den nye ledelsen. Hun startet et keramisk verksted i Oslo, som hun drev frem til midten av 1960-årene. Parallellt med arbeidet ved porselensfabrikken tegnet hun bl.a. paramenter for Trondheims domkirke, tapeter for Vallø tapetfabrik og tekstiler for Husfliden.

  • Vase, 1934, i Skandinaviska Enskilda Banken, Kungsträdgårdsgatan 8, Stockholm
  • Stud. 1914, 1939, 1964
  • H. Engelstad: Porselen og paramenter. Brukskunstneren Nora Gulbrandsens arbeider, 1944
  • A. Bøe: Porsgrunds Porselænsfabrik. Bedrift og produksjon gjennom åtti år, 1967
  • R. Gaustad: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • S. O. Bendtzen: Nora Gulbrandsen – designer ved Porsgrunds Porselænsfabrik 1927–1946, h.oppg. UiO 2000