Faktaboks

Nils Larsen
Født
19. juni 1900, Sandar (nå Sandefjord), Vestfold
Død
29. september 1976, Sandefjord
Virke
Skipsfører
Familie
Foreldre: Sagarbeider Anders Larsen (f. 1850) og Andrine Antonisen (f. 1867). Gift 12.2.1936 med Aslaug Marie Andersen (12.3.1911–), datter av kaptein Anders Andersen (1884–1927) og bestyrerinne Marie Christoffersen (1886–1963).

Nils Larsen, kjent som “Norvegia-Larsen”, var hvalfangstkaptein i Antarktis og deltok som skipsfører på flere vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis hvor områder ble annektert for Norge.

Larsen ble født i Sandar og drog til sjøs 1915. 1920 tok han styrmannseksamen og 1927 skipsførereksamen. Han ble ansatt i rederiet Thor Dahl, der han var hele yrkeslivet. Sørsommeren 1927–28 var han styrmann på Norvegia, på den første av en serie vitenskapelige ekspedisjoner utsendt til Antarktis av konsul Lars Christensen. Fra den norske stat hadde Norvegia-ekspedisjonen offisiell tillatelse til å foreta anneksjoner av tidligere uokkuperte landområder. 1. desember 1927 ble Bouvetøya tatt i besittelse. På Norvegias neste ekspedisjon 1928–29 var Larsen skipsfører/kaptein, og 2. februar 1929 ble Peter I Øy annektert for Norge. Larsen var den første som noen gang satte sin fot på øya. Disse to ekspedisjonene var av meget stor betydning både for hvalfangsten og den internasjonale vitenskapen.

Larsen var igjen skipsfører/kaptein på de to neste ekspedisjonene med Norvegia, 1929–30 og 1930–31. Hjalmar Riiser-Larsen ledet ekspedisjonene og var i tillegg én av to flygere på rekognoseringsflyene. 1929–30 var det bare annen gang fly ble brukt i Antarktis. 18. februar 1930 oppdaget Larsen Kap Norvegia på Kronprinsesse Märtha Kyst. Året etter var han med Riiser-Larsen som navigatør på fire flygninger fra skipet hvor Prinsesse Ragnhild Kyst ble oppdaget og kartlagt fra luften. Mye av kysten som ble kartlagt på disse to ekspedisjonene, utgjorde senere en stor del av Norges kravområde Dronning Maud Land, som ble annektert 1939.

Larsen var førstestyrmann på Christensens siste vitenskapelige ekspedisjon, med fartøyet Thorshavn rundt Antarktis-kontinentet 1933–34. Han deltok som observatør på flyging med løytnant Alf Gunnestad da King Leopold and Queen Astrid Coast ble oppdaget 15. januar 1934.

Larsens siste vitenskapelige Antarktis-ekspedisjon var organisert av Norske Hvalfangstselskapers Forbund 1947–48 med fartøyet Brategg. Igjen var han skipsfører/kaptein. Brategg-ekspedisjonens samarbeid med Det Norske Geografiske selskap var regnet som en forberedelse til den norsk-britisk-svenske overvintringsekspedisjonen Maudheim 1949–52. Det ble utført oseanografiske undersøkelser i Sørishavet, og man gikk i land på Peter I Øy og Deceptionøya for å foreta geologisk og zoologisk arbeid. I Lars Christensens bok Such is Antarctic får kaptein Larsen anerkjennelse for sin innsats på ekspedisjonsskipet Brattegg.

1948 overtok Nils Larsen nybyggingen av Thorsheimer, som han selv førte til 1952. 1958–67 var Larsen bestyrer på Thor Dahls hvalkokerier i Antarktis: Thorshammer, Thorshøvdi og Thorshavet. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1931 etter sin innsats på Norvegia-ekspedisjonene og Norges Rederforbunds gullmedalje 1959 for “godt forhold og utført tjeneste i 28 år i skip tilhørende AS Thor Dahl”. Nils Larsenbarrieren i Antarktis og Nils Larsens bre på Peter I Øy er oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

  • Norges Skibsførere 1935–1953,Sandefjord 1954
  • Chr. Christensens Hvalfangstmuseum, Sandefjord, utklippsarkivet
  • Norsk Polarinstitutts biografiarkiv
  • opplysninger fra familien

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Chr. Christensens Hvalfangstmuseum, Sandefjord