Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Ingeniørkaptein og stortingsmann Peter Rasmus Krag (1825–91) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824–91). Gift 1907 med Anna Constance Johannsen Flørenes (6.11.1881–29.5.1966), datter av tømmermann Kristian Johannsen (1838–1921) og Anne Katrine Hansdatter (1849–93). Sønnesønn av Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855; se NBL1, bd. 7); brorsønn av Ole Krag (1837–1916); bror av Hans Peter Fyhn Krag (1857–1938; se NBL1, bd. 7), Thomas Krag (1868–1913) og Vilhelm Krag (1871–1933).

Nils Krag huskes som grunnleggeren av Krag Maskinfabrikk, som produserte frankeringsmaskiner og stemplingsmaskiner for Postverket. Dette var dristige investeringer som gav god avkastning.

Krag vokste opp i Kristiansand og tok middelskoleeksamen ved katedralskolen der 1881. To år senere flyttet han til Kristiania og arbeidet noen år som kontorbetjent og fullmektig i forskjellige handelsfirmaer. 1891 var han medeier i firmaet Krag & Steen, Agentur- & Kommisjonsforretning, som han overtok 1895 og som ble registrert under navnet Nils A. Krag 1896. Firmaet drev engroshandel i mel, korn, mais, lær, huder, stål og maling. 1903–04 startet produksjonen av mekaniske produkter. Fra 1913 importerte Krag også bildekk, men denne delen ble 1919 skilt ut som eget firma, Krag & Ekfelt A/S. Fra 1920 ble resten av firmaet aksjeselskap under navnet Krag Maskinfabrik A/S. Dette firmaet hadde stemplingsmaskiner som spesialitet.

Den første praktisk anvendbare frankeringsmaskinen i verden ble konstruert 1901 av kunstmaleren Karl Uchermann i Kristiania. Etter prøving i noen større firmaer i byen fikk maskinen rosende omtale av Poststyret. Uchermann fikk kontakt med Nils Krag, som så mulighetene i at slike maskiner ville forenkle frankeringen av store brevmengder. 1903 fikk Uchermann og Krag patent på et “frankeringsapparat” (patent nr. 12693). I alt ble det laget 18 apparater av denne typen ved Krags fabrikk. Stemplene, som var verdigjenstander, ble gravert av Ivar Throndsen ved Den kgl. Mynt på Kongsberg. Apparatene ble tillatt brukt fra 6. mai 1903, men på grunn av en uoverensstemmelse mellom produsenten og skattemyndighetene opphørte bruken 1905.

Bedriften som Nils Krag grunnla, tok opp igjen produksjonen av frankeringsmaskiner 1932, og disse nye maskinene fikk stor utbredelse. De ble brukt av de fleste private bedrifter, offentlig virksomhet og til stempling av jernbanens fraktbrev. Maskinene ble produsert frem til 1993, og da var antallet kommet opp i over 35 000.

1902 fikk mekaniker Gustav A. Hansen patent på et frankeringsapparat som ikke kom i produksjon. Den samme Hansen konstruerte senere en maskin til massestempling av brev, som Krag fikk patent på 1904 (patent nr. 14098). Hansen var nå knyttet til Krags bedrift. Disse stemplingsmaskinene kalles i dag Krag-Hansen-maskinene, og de har stor posthistorisk interesse. Krag fikk ytterligere tre patenter på videreutvikling av maskinene, som fantes i mange utgaver, både håndrevne og elektriske. De første maskinene var helstemplingsmaskiner som stemplet hele øvre del av brevet, også over firmalogoer som etter hvert ble vanlige. Hansen konstruerte da en halvstemplingsmaskin, som bare stemplet høyre halvdel av konvolutten. Denne fikk Hansen eget patent på, men maskinen ble produsert og videreutviklet ved Krag Maskinfabrikk. 1972 var det levert omtrent 600 stemplingsmaskiner fra Krag til det norske postvesenet, og Krag-Hansen-maskiner var solgt til hele 47 land.

Nils Krag var stolt av sine to yngre brødre, dikterne Vilhelm og Thomas. Det var særlig Thomas som fikk hans hjelp og råd, både om publisering og økonomi. Nils Krag hadde selv en litterær side. Han gikk på dramatikkurs hos forfatteren Hans Aanrud, og det ble satt opp et lite teaterstykke, Terminer, som Krag hadde skrevet. Krag døde 1926 og er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

  • “Frankeringsmaskinens vugge stod hos Krag”, i Post nr. 1/1972
  • F. Brofos: The history of the Krag-Hansen postmarking machine and its factory, Warner (New Hampshire), USA 1981
  • A. Langangen: Litt om frankerings- og frimerkeautomater, 1994
  • d.s.: Brevstemplingsmaskinene i Norge, 1996
  • d.s.: “Krags frankeringsmaskiner 1932–1961”, i Frimerkeforum 1997–2000
  • d.s.: Nils Aall Krag. En grosserer i Kristiania, 2002
  • Maleri av Albert Anderson, 1928 (etter fotografi); p.e