Arkitekt. Foreldre: Overlærer Peder Holter (1868–1939) og Nicoline Thronsen (f. 1868). Gift 18.12.1926 med Elsa Greiff (f. 3.4.1903), datter av apoteker Christian Greiff (1856–1905) og Ellida Ellingsen (f. 1868).

Nils Holter var en av Norges betydeligste arkitekter på 1900-tallet. I løpet av en lang karriere var han ansvarlig for en rekke viktige bygningsanlegg, særlig monumentalbygg, og mange av disse er blant hovedverkene i modernismens arkitektur i Norge. Men Holter var også en foregangsmann i arbeidet med tilpassing av nybygg til eldre arkitektur. I etterkrigstidens modernistiske Norge var det få arkitekter som hadde evne eller vilje til å tilpasse seg vår eldre bygningsarv, men Holter viste tidlig at det var mulig å skape god, moderne arkitektur koblet til respekt for det eldre.

Etter eksamen ved arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole (NTH) 1922 var Holter i fire år assistent hos professor Sverre Pedersen samme sted. Pedersen underviste i boligbygging og byplanlegging, og Holter fikk her sin første trening i planlegging av større byggeoppgaver. Etter ansettelse i Oslos reguleringsvesen 1926–36 startet Holter egen arkitektpraksis i Oslo, men allerede fra 1920-årene hadde han fått premier i viktige arkitektkonkurranser. Under den annen verdenskrig, en naturlig tørketid for nybygging i Norge, var han ansatt i Brente Steders Regulering, et statlig kontor som arbeidet med gjenreisning i byer og steder ødelagt ved krigshandlingene.

Holters gjennombruddsarbeid ble Kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo, oppført 1938–45 etter 1. premie i konkurranse 1935. Det er satt sammen av tre lange parallelle kontor- og studiofløyer bundet sammen av en tverrstilt fløy mot sør. Anlegget er et godt eksempel på de funksjonalistiske idealene der bygningens form alene gir det dekorative uttrykket. Fasadene er enkle, uten dekorative elementer, og kledd med lys grå granittplater. Holter var også arkitekt for det nye Fjernsynshuset på Marienlyst, 1969, der han viste overlegne evner til å løse en komplisert planleggingsoppgave med avanserte tekniske installasjoner. Han var også, med de yngre kompanjongene Jan Bauck og Torstein Ramberg, selvskreven arkitekt for de senere utbyggingene av NRKs anlegg på Marienlyst i 1970- og 1980-årene.

I Bergen Posthus, fullført 1950 etter førstepremie i konkurranse 1937, viste Holter også sine evner til harmonisk komposisjon av et større bygningsanlegg. Posthuset er en vel avveid asymmetrisk komposisjon av bygningsblokker i forskjellige høyder og med ulike funksjoner. Bygningen har grønn mineralittpuss med enkle, men utsøkte dekorative detaljer i lys granitt, og må regnes blant hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur.

Om- og tilbyggingen av Stortingsbygningen (1949–59), er et tidlig og epokegjørende eksempel på en vellykket ombygging og tilpassing av eldre arkitektur. I den nye fløyen mot Akersgata benyttet Holter en helt moderne fasadestruktur bygd på standardelementer. På sidefasadene mot Stortingsgata og Wessels plass brukte imidlertid Holter gul tegl som på den gamle Stortingsbygningen, og spisse vindusformer som tok opp motiver fra den gamle bygningen. Innvendig ble Stortingssalen forlenget fire meter på en så nennsom måte at en knapt kan se det i dag. Den gamle hovedtrappen ble fjernet, og den gamle gårdsplassen ble bygd om til en ny sentralhall gjennom to etasjer. Dette var en meget god løsning av påtrengende plassbehov og gav god kommunikasjon mellom de gamle delene av bygget. Detaljeringene er på en forbilledlig måte tilpasset de eldre delene, samtidig som de er gitt et moderne uttrykk. Holter fikk Houens fonds diplom for Stortingsbygningen 1961.

Televerkets administrasjonsbygning (1962–63) er et av de mest interessante høybyggene i hovedstaden, med amerikanskinspirerte “curtain wall”-fasader. Bygget er båret av gjennomgående, indre søyler og har fått påhengt lette fasadeelementer av rustfritt stål og eternitt.

I Televerkets installasjonsbygning i Oslo (1965–66) vendte Holter igjen tilbake til tilpassingslinjen. Her skulle han bygge et rent teknisk bygg ved siden av Arnstein Arnebergs og Magnus Poulssons vakre Telegrafbygning. Holter valgte å oppføre en meget anonym og lukket bygning i samme mørke steinmateriale som Telegrafbygningen har, og med smale vertikale vindusslisser.

I nybygget for Bibelskolen i Oslo (1972) la han også stor vekt på respekt for Ove Bangs funksjonalistiske Indremisjonsbygg ved siden av. For dette bygget fikk Holter Sundts premie.

Nils Holter var aktiv som arkitekt opp i høy alder. Fra 1969 var han i kompaniskap med Jan Bauck i firmaet Holter og Bauck, 1979–81 også med Torstein Ramberg i firmaet Holter, Bauck og Ramberg.

    Et utvalg bygninger

  • Kringkastingshuset, Marienlyst, Oslo, 1938–45
  • Bergen Posthus, 1950
  • om- og påbygging av Stortingsbygningen, 1949–59
  • Televerkets administrasjonsbygning, Universitetsgt. 2, Oslo, 1962–63
  • Televerkets installasjonsbygning, Tollbugt. 21, Oslo, 1965–66
  • Fjernsynshuset, Marienlyst, Oslo, 1969
  • Bibelskolen, Staffeldts gt. 4, Oslo, 1972
  • HEH 1979
  • T. Indahl: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Byggekunst nr. 7/1991
  • SNL
  • A. Gunnarsjaa: “Holter, Nils”, i ds.: Arkitekturleksikon, 1999, s. 344–45