Pressemann og politiker. Foreldre: Gårdbruker og hvalfanger Hartvig Nielsen Hovland (1862–1946) og Laura Olsdatter (f. 1873). Gift 1932 med Gunhild Gjerlaugsen (19.4.1905–19.12.1994), datter av fiskehandler Ole Olsen Gjerlaugsen (1866–1925) og Sofie Johnsen (f. 1867).

Redaktør Nils Hønsvald var en av de ledende skikkelser i norsk politikk fra 1945 til og med 1969: statsråd, visepresident i Stortinget, odelstingspresident, lagtingspresident og formann i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han knyttes til uttrykket “den hønsvaldske parlamentarisme”; det vil si at Arbeiderpartiet i sin flertallsperiode avgjorde eventuell mistillit og utskifting av statsråder på sine gruppemøter og ikke i Stortinget.

Hønsvald vokste opp i Horten. Navnet hentet han fra slektsgården Øvre Hønsvald i Andebu. Han tok handelsutdannelse og ble 1915 ansatt på et reder- og hvalfangerkontor i Sandefjord. Her likte han seg ikke og så det nærmest som en befrielse da han 1919 ble tilbudt vikarjobber i sosialistavisene i Sandefjord og Larvik.

Fast ansettelse ble det først da han 1921 tok fatt som journalist og senere redaktør i Østfold Arbeiderblad i Sarpsborg. Den gangen gikk journalistikk og politisk agitasjon hånd i hånd, og det viste seg at vestfoldingen mestret begge deler. 1924 var han redaktør og sekretær i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon og førte an i de røde ungdommers kamp for militærstreik. Den senere formann i Stortingets forsvarskomité fikk 120 dagers ubetinget fengsel! Men partiet trengte sine unge barrikadestormere i valgkampen 1924. Under falsk identitet lekte de katt og mus med politiet for å slippe umiddelbar soning. Nils Hønsvald opererte som Trond Hegna. Først etter valget meldte han seg for innsettelse.

Etter soning ble fengselsfuglen beordret til Hamar for å bygge opp et partiorgan i konkurranse med kommunistavisen. Hønsvald sultet seg gjennom to år på Hedemarken. Den eneste maten han hadde var en boks med et stykke brød og en mysostbit gjemt under skrivebordet, ble det sagt. En lokalrevy på Hamar hadde innslag om musa i redaksjonen som gråt av medfølelse da den fikk se Hønsvalds brødboks! Litt bedre ble det da han 1927 kom tilbake til Sarpsborg som redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad.

Da krigen kom 1940, lot Hønsvald seg ikke diktere av nazistene. Han ble avsatt og sendt på Grini. Etter krigen var han førstemann på Arbeiderpartiets liste i Østfold ved stortingsvalget 1945 og satt på Stortinget helt frem til 1969, avbrutt av 2 1/2 år i regjeringen 1948–50. Hønsvald var kunnskapsrik og hadde et godt navn som slagkraftig og partilojal politiker. Han fikk etter hvert mange uriasposter, som han lydig tok imot. Mest utsatt var han som forsyningsminister januar 1948–september 1950. Han sa etterpå at det var den verste tid han hadde gjennomlevd. Det var streng rasjonering, og statsråden fikk lett skylden for alle mangler, som skort på kaker til jul eller savn av kjøtt til søndagsmiddagen.

Også som partiets parlamentariske leder i nær 10 år (1955–64) hadde Hønsvald en utsatt posisjon. I skyggen av Einar Gerhardsen ble det Hønsvalds oppgave å forsvare og forklare regjeringens politikk. Slikt ble man ikke populær av. I tillegg virket han ofte firkantet og ble noe urettferdig beskyldt for å være arrogant. Som Arbeiderpartiets hovedtalsmann på Stortinget var han alltid saklig, dyktig og redelig i debattene. Han spilte i disse år en stor rolle i norsk politikk, større enn opinionen var klar over. Men selv betegnet han seg selv typisk nok bare som en toer. Han var visepresident i Stortinget 1958–61, president i Lagtinget 1961–65 og president i Odelstinget 1965–69.

Nils Hønsvald var aktiv redaktør også i sin tid på Stortinget. Han skrev sine fyndige ledere på presidentplassen og ringte dem inn til dem som var på vakt i hans avis. Det førte til at Sarpsborg Arbeiderblad ble sett på som et regjeringsorgan nr. 2, og den ble flittig sitert. I yngre år var han foruten redaktør også aktiv reporter i distriktet, stadig på farten på sin store Harley Davidson motorsykkel. Han var også aktivt engasjert i lokalpolitikken, som medlem av bystyret i Sarpsborg 1932–67 og formann i sykehusstyret der 1932–45.

Nils Hønsvald kunne virke lukket og vanskelig å komme inn på. Men hans barske fremtoning var bare en ytre ferniss, som skjulte et sjenert vesen og et bankende godhjerte. Han og hans kone Gunhild var barnløse, men kompenserte det med en rørende omsorg for andres barn.

Selv om han var en stor politiker, regnet Nils Hønsvald seg helst som pressemann. Han fortsatte som journalist i sin avis også etter at han gikk av som stortingsmann og redaktør – like til den dagen han døde.

  • Tallrike lederartikler og andre artikler i Sarpsborg Arbeiderblad1927–71
  • O. C. Torp: Stortinget 1965/66 til 1968/69,1966
  • HEH 1968
  • avisutklipp fra Arbeiderbevegelsens Arkiv, bl.a. portrettintervju i Arb.bl.9.11.1968
  • avisutklipp fra Sarpsborg Arbeiderblads klipparkiv, bl.a. nekrologer 25.11.1971 og 1.12.1971
  • Å. Øisang: Med lokalavisa i 50 år. 1929–1979. Sarpsborg Arbeiderblad,1979
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • personlig kontakt med den biograferte