Filmregissør og -produsent, skuespiller og dramatiker.

Nils Gaup har siden debuten 1987 med publikums- og kritikersuksessen Veiviseren vært en av våre mest markante filmregissører. Han har også arbeidet med teater, og var med på å grunnlegge det samiske Beaivváš Sámi Teahter.

Gaup er født i Kautokeino som en av 8 søsken, og gikk på internatskolen for samiske elever der. Det var da han som 17-åring så Espen Skjønberg som Peer Gynt på Trøndelag Teater at han ble interessert i drama. Han kom inn ved Statens Teaterskole 1974, og etter eksamen 1978 arbeidet han som skuespiller ved flere teatre. Han var en av grunnleggerne av den samiske teatergruppen Beaivváš Sámi Teahter 1981. På Hålogaland Teater spilte han 1983 en hovedrolle i stykket Gesat, som var skrevet av ham selv og Knut Walle.

Gaup debuterte som filmskuespiller med en av hovedrollene i Lasse Glomms Det andre skiftet (1978), etter noveller av Espen Haavardsholm. Her spilte han den unge mannen som kommer mellom partene i et fallert ekteskap, med industrisamfunnet Mo i Rana som bakgrunn. Han har siden gjort to birolleinnsatser i norsk spillefilm, som en av soldatene i Hans Otto Nicolaysens Krypskyttere (1982) og i Tor M. Tørstads Nattseilere (1986).

Etter et flerårig manusforarbeid debuterte Gaup som filmregissør med Veiviseren (1987), bygd på en gammel samisk fortelling om en gutt som redder folket sitt fra inntrengere. Filmen ble tatt opp under barske vinterforhold på Finnmarksvidda, med Mikkel Gaup, Nils Utsi og Svein Scharffenberg i hovedrollene. Den ble en av de store publikumssuksessene i norsk filmhistorie, og dertil rost av kritikere både i nord og sør. Filmen vant Amanda-prisen for beste norske spillefilm 1988 og ble også nominert til en Oscar-pris.

Med ett slag var Gaup en av de mest interessante norske regissørene, og suksessen førte også til flere tilbud fra Hollywood. Han tok tak i begge utfordringene med sin neste film, Håkon Håkonsen (1990), basert på O. V. Falck-Ytters mer enn 100 år gamle guttebok “Haakon Haakonsen. En norsk Robinson”. Filmen ble delvis finansiert av Disney-selskapet, og var med sitt budsjett på ca. 60 millioner den største produksjonen i skandinavisk filmhistorie. Historien om den unge Håkon på eventyr i Stillehavet ble en pen publikumssuksess i Norge, og gjorde det også svært godt i USA under tittelen Shipwrecked.

1990 forsøkte Gaup seg igjen som dramatiker med stykket Déjà-vu, et drama om sjalusi hvor en ung kvinne presses mellom sin kjæreste og en ny elsker. Teksten ble viderutviklet av skuespillerne under prøvene, og ble også improvisert frem. Premieren var på Hålogaland Teater i Tromsø januar 1991.

1992 startet Gaup film- og fjernsynsproduksjonsselskapet Govat sammen med en del andre nordnorske filmfolk og journalister. Selskapet har bl.a. produsert Gaups egen dokumentar Forsvinnende grenser (1993), om samer på Kola-halvøya.

Gaup vendte imidlertid tilbake til spillefilmen. Hodet over vannet (1993) var en frekk lavbudsjettsproduksjon etter et manus av Eirik Ildahl, med Lene Elise Bergum og popsangeren Morten Abel i hovedrollene. Denne virkningsfulle svarte komedien om dødelige forviklinger på en liten sørlandsøy vant Amanda-prisen for beste norske spillefilm 1994. Under tittelen Head Above Water ble den nyinnspilt 1996 i Hollywood.

Tashunga (1995) er en fransk-amerikansk spenningsfilm henlagt til gullgravermiljø i Alaska på 1800-tallet. Ideen kom fra den fransk-amerikanske skuespilleren Christopher Lambert, og hadde denne og James Caan i hovedrollene. Prosjektet var befengt med problemer, særlig konflikten mellom de amerikanske og franske produsentene. Da den kom opp på kinoene, klarte den ikke å trekke publikum som forventet og kritikerne var negative.

Gaups neste film var Misery Harbour (1999), etter et manus av Sigve Endresen og Kenny Sanders. Den er basert på Aksel Sandemoses roman “En sjømann går i land”, og ble en illusjonsløs filmberetning om Sandemoses alter ego, Espen Arnakke, og hans vei fra Jante via sjømannsliv og tømmerhogging i Canada til det begynnende forfatterskapet og kontakt med Oslos litterære intelligentsia i 1930-årene. Filmen fikk en god mottakelse.

Gaup har også arbeidet med en filmatisering av Tarjei Vesaas' roman Fuglane og en film om Kautokeino-opprøret 1852.

    Filmer

  • Veiviseren (samisk tittel Ofelaš), 1987
  • Håkon Håkonsen (amer. tittel Shipwrecked), 1990
  • Hodet over vannet, 1993 (amer. nyinnspilling Head Above Water, 1996)
  • Forsvinnende grenser (eng. tittel Vanishing Frontier), video, 1993
  • Tashunga (amer. tittel North Star), 1995
  • Misery Harbour (da. tittel Flugten fra Jante), 1999

    Dramatikk for teater

  • Déjà-vu, 1990