Faktaboks

Nils Bryhn
Født
5. februar 1854, Romedal (nå Stange), Hedmark
Død
21. desember 1916, Hønefoss (nå Ringerike)
Virke
Lege og botaniker
Familie
Foreldre: Lege Lauritz Gunerius Bryhn (1822–88) og Elen Hørsand (1831–1903). Gift 1) 23.1.1884 med Hedvig Elisa Barth (13.7.1861–2.8.1904), datter av lensmann Anton Marius Barth (1816–82) og Anne Cathrine Wenneberg; 2) 30.11.1905 med Emma Mathilde Grundt Røsholm (f. 15.3.1864), datter av brukseier Ole Røsholm (1839–1925) og Jenny Grundt (1841–1903).

Nils Bryhn var en internasjonalt anerkjent moseforsker i tiårene rundt 1900. Han huskes i dag særlig for sin kartlegging av moseslekten Bryhnia, som er oppkalt etter ham, og for sine arbeider om arktiske og antarktiske moser.

Bryhn var først og fremst en dyktig lege; han “var en av de læger med hvis blotte nærvær der fulgte lægedom”. Han tok examen artium 1871 og ble cand.med. 1880. Etter noen år som assistent hos distriktslegen i Eiker og deretter hos sin far, distriktslegen på Ringerike, var han kommunelege på Tjøme 1883–87. Fra 1887 til sin død drev han privat legepraksis på Hønefoss, og var i tillegg kommunelege på Tyristrand 1887–1909, skolelege ved Hønefoss kommunale høiere almenskole 1898–1908 og jernbanelege fra 1888.

1893–1900 var han formann i fabrikktilsynet for Hønefoss, Norderhov, Hole og Ådal. Han engasjerte seg også i annen offentlig virksomhet, og fra 1892 var han formann i Hønefoss komm. høiere skoles forstanderskap, og dessuten medlem av direksjonen for Hønefoss og Oplands Privatbank.

Likevel er det først og fremst som botaniker han er kjent. Dette var en interesse han fikk som skolegutt da han samlet planter i sin hjembygd, og i studietiden var han manuduktør for medisinere og farmasøyter i botanikk og reviderte Arbos kompendium i medisinsk botanikk. Han fungerte også som konservator ved Botanisk museum i ett år i studietiden, og fikk 1875 Rathkes legat for å utforske Jærens flora. Resultatene, som han publiserte i artikkelen Bidrag til Jæderens Flora 1877, er et viktig kildeskrift om denne landsdelens flora.

Det er imidlertid som bryolog han vil bli mest husket. Mosene ble han opptatt av i slutten av sin studietid, på et tidspunkt da svært få i dette land visste noe om dem. Han studerte disse overalt hvor han drog, i hjembygda (Ringerikes moseflora), på steder der han var distriktslege (Mosliste fra Tjømø), eller da han var rekonvalesent (pga. astma) på Kanariøyene, samt på egne innsamlingsturer i Norge. Likevel er han nok mest kjent for sine bearbeidelser av materiale fra de store Arktis- og Antarktis-ekspedisjonene i samtiden. Spesielt ruvende er verket om mosene fra Otto Sverdrups Fram-ekspedisjon 1898–1902. Han bearbeidet også utenlandske ekspedisjoners materiale, bl.a. fra Pearys nordpolekspedisjoner.

Atskillige moser er oppkalt etter ham, bl.a. slekten Bryhnia Kindb., hvorav en art, Bryhnia novae-angliae, forekommer i Norge.

Selv om floristikk og systematikk var de områder Bryhn skrev mest om, er antakelig det lille arbeidet fra 1897 om møkkmosenes (Splachnaceae) spredningsbiologi (ved åtselfluer) hans viktigste og mest banebrytende. Bryhn publiserte flere arbeider i datidens ledende fagtidsskrifter. Hans store og verdifulle herbarium er bevart i de botaniske museene i Oslo og Bergen.

Nils Bryhn er blitt karakterisert som en vennesæl, gladlynt, varmhjertet person av rettlinjet karakter og livlig intellekt. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1895 og av Videnskabs-Selskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1906. Bryhn mottok flere æresbevisninger for sitt arbeid, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Verker

  • Fullstendig bibliografi finnes i Bryhns biografi i NL, bd. 1, 1996, s. 479
  • A. Arbo: Compendium i medicinsk Botanik, 2. utg. omarbeidet ved N. Bryhn, 1875
  • Bidrag til Jæderens Flora, i NMfN 1877, s. 245–320
  • Mosliste fra Tjømø, i NMfN 1887
  • Beobachtungen über das Ausstreuen der Sporen bei den Splachnaceen, i Biologisches Centralblatt, Leipzig 1897
  • Ringerikes moseflora ved begyndelsen af det 20de aarhundrede, i NMfN 1907, s. 229–288
  • Bryophyta in itinere polari Norvagorum secundo collecta, 1907
  • Bryophyta nonnulla in Zululand collecta, DKNVS Forh. 1911 nr. 4, Trondheim 1911

Kilder og litteratur

  • N. Wille: “Nils Bryhn”, i Naturen 1917, s. 97–101
  • H. H. Gran: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • F. A. Stafleu og R. S. Cowan: Taxonomic literature, Utrecht 1976, s. 386
  • biografi i NL, bd. 1, 1996, s. 478–479